Underskog.no er et brukerstyrt nettsted befolket av interesserte i norsk kulturliv. I løpet av sin ettårige eksistens har skogen vokst fra å være et lite vennested til å bli en levende boltreplass for over 9000 mennesker landet rundt. Nå fyller skogen år, noe som markeres med fest i Oslo. Palace of Pleasure og Salvatore er blant artistene som spiller opp til skogsfest. Ballade har møtt en av de tre grunnleggerne bak denne norske nettsuksessen.

Sosialt nettverk (ill.)

Av Bjørn Hammershaug (skogbruker #749)

Underskog.no er en sosial kalender der man kan se hva som skjer i sin egen by som en funksjon av anbefalingene til venner og bekjente. Kalenderen er laget av medlemmene – og ved bruk ser du samtidig hvem i din krets som anbefaler eller planlegger å gå på de ulike evenementene.

I tillegg til kalenderen er samtalene et viktig aspekt ved Underskog. “Åpne Samtaler” er samtaler som brer seg i vennenettverket som et resultat av hvem som ytrer seg i dem. Slik kan enkelte samtaler forbli i en vennegjeng mens andre vokser til de blir synlige for hele underskogen.

I løpet av ett år har Underskog vokst til å bli en av landets mest sentrale forum for meningsutveskling om kultur. Bak det hele står det lille selskapet Bengler. For et års tid siden satte Simen Svale Skogsrud, Alexander Staubo og Even Westvang seg ned for å lage en liten blogg med tanke på seg selv og sin nærmeste vennekrets.

Det uttalte mål for prosjektet var å:

“… fylle stedet med folk som bryr seg om dans, teater, musikk, litteratur, billedkunst etc, spesielt folk som har nisjeinteresser og kontakter i miljøene slik at vi får kommet oss på den konserten der vennene til Ryfylke har invitert han snåle østerrikske glitch-pop artisten, og dagen etter må vi ha med oss en spansk teatergruppe på Galgebakken Friteater som setter opp Antigone med ullsokker og doom-metal soundtrack. Samtidig som vi trenger stedet selv, håper vi det blir en lekegrind der vi kan utvikle våre Social Engineering-skillz og lære oss å lage strukturerte sosiale arenaer som gleder folk og braer verden.”

Fra bakhagen til storskogen
— Samtidig som vi trengte et slikt sted selv, ville vi bygge en lekegrind der vi kunne utvikle sosial programvare, uttalte de tre grunnleggerne. De stilte seg noen spørsmål som de ønsket å finne svar på:

— Hvordan kan et slikt verktøy bli mest mulig nyttig? Hvordan tar man med en gjeng brukere tidlig i en designprosess? Hvilke bruksmønstre kan se man for et slikt nettsted? Hvordan kultiverer man et godt miljø for samtaler og kulturdeling?

Har dere funnet svar på dette nå, Simen Svale Skogsrud?

— Ja, det er et latterlig samsvar mellom visjon og resultat. Vi hadde ganske moderate mål om å lage en blogg for våre nærmeste venner, og at vi nå har 9000 medlemmer er langt utenfor våre forventninger. Underskog funker – det er vellykket, understreker en takknemlig Skogsrud, og forklarer: – Fordi her slår ikke folk hverandre i hodet med det som er dårlig, men det handler om det som er bra.

Hva mener dere har vært de viktigste suksessfaktorene for Underskog?

— Den er nyttig, og det viste seg umiddelbart. Allerede med en 50-60 personer inne så vi nytteeffekten av å dele informasjon om det som skjer i kulturlivet, og den effekten øker proporsjonalt med brukermassen.

Skogsrud sier de tre grunnleggerne er overrasket over den voldsomme responsen Underskog har fått, og at de er veldig fornøyd med utviklingen på siden – tross en noe mer uoversiktelig skog:

Skogsvoktere
— Nettsamfunn har en tendens til å perverteres. Men på Underskog skjer en aktiv kulturbygging og det er etablert en god samtalekultur når det gjelder å føre debatter. Det skyldes nok også at så mange passer på at skogen er fin. I begynnelsen var vi selv voktere, men nå deler vi den oppgaven med brukerne. Det er en etablert tone som setter preg på hva som er fruktbar deltakelse med de som har noe interessant og engasjerende å fortelle.

Underskog er ikke et åpent forum for alle, men basert på invitasjoner fra medlemmen. Det betyr et stadig tilsig av nye brukere. Men kan skogen bli FOR stor?

— Ja, og det er et klart dilemma. Vi innser at skogen må vokse, og at det er et gode som mange ønsker å være med i. Men vi skal vokse så sakte som mulig for å holde på den gode kulturen. Det ligger jo alltid invitasjoner ute og det er alltid mulig å komme inn, men fellesskapet rives fort hvis vi vokser ukontrollerbart. Derfor prøver vi å holde en begrenset vekst med et fast antall nye medlemmer i måneden. Konsekvensen er dessverre da at det blir færre og færre invitasjonsmuligheter til hvert enkelt eksisterende medlem.

Skogsrud forteller også at de hele tiden bygger om underskog i tråd med veksten.

— Underskog startet som et leirbål der alle kunne høre hva alle sa. Dette egnet seg for den begrensede bruken vi så for oss, men når vi passerte et par tusen medlemmer ble det mye krangling om hva som var relevant for skogen. I løpet av sommeren bygget vi om store deler av skogen slik at alle grupperinger som ønsker det kan starte sine egne “fora” i skogen der de selv har ansvaret for å luke ut irrelevant informasjon. Takket være denne strukturendringen kan vi nå være langt flere medlemmer i fruktbar samtale samtidig uten å trenge å krangle om hvorvidt for eksempel fotball er kultur.

Brukere som ønsker å støtte skogen finansielt kan nemlig få medansvar i den daglige driften om de ønsker det. Underskog er fritt for reklame, og dette er noe triumviratet ønsker å holde på:

— Vi vil holde på den opprinnelige intensjonen om Underskog som en dugnad. Vi inviterer på en fest der alle bidrar, da blir det feil hvis det plutselig skal bli en festival med sponsorerer.

Demokratisering av journalistrollen?
Dere omtaler jo dere selv som ”en liten bedrift som prøver å gjøre Norge til et litt bedre sted ved å lage gode nettbaserte verktøy for meningsutveksling, kunnskapsdeling og samarbeid.” Er det virkelig rent filantropiske hensyn bak dere virksomhet?

— Ja, vi er helt tåpelige sånt sett. Den beste betalingen er å gjøre noe som er ålreit og meningsfullt – og det er helt sant, sier Skogsrud med ettertrykk.

— Dessuten er det deilig å flate ut maktforholdene i mediebildet. Jeg anser Underskog som mindre individualistisk enn ren blogging, det har blitt en slags kollektiv blogg, noe som er vakkert i seg selv.

Under kommende by:Larm skal dere etter planen delta i en debatt med tittelen ”Død over journalisten!”, for å diskutere følgende problemstilling: ”Er brukergenerert innhold eller web 2.0 den vanlige manns hevn på informasjonsmonopolet? Myspace, Youtube, Urørt, Underskog lager morgendagens stjerner, journalistene er blitt internetts nyttige idioter uten kontroll over kildene, sannheten eller hypen.” Kommentar til deres rolle i den sammenheng?

— Tidligere var jeg en av oss som satt foran TV-skjermen og forbannet mølet som ble vist der. I den nye gjør-det-selv medievirkeligheten drukner jeg derimot i relevant informasjon som jeg har oppsøkt enten fordi jeg kjenner dem, eller fordi de kan mer enn meg om noe som er interessant. Opplevelsen av å maktesløst slukes av doble agendaer og kringkastet dritt erstattes av følelsen av å drukne i engasjerende interessant toveiskommunikasjon. Problemet med dette er at vi kan lage en bestilt mediekrets som kun bekrefter mitt ønskede
virkelighetsbilde. Men min opplevelse er at de tradisjonelle mediene også har vært svært flinke til å levere denne selvbekreftende virkelighetsboblen.

— Men det er like fullt en utfordring fremdeles, sier Skogsrud, som har et klart syn på rollen til fremtidens journalister:

— I dette bildet dør journalisten på sikt. Men kun i ordets snevreste forstand. I mange sammenhenger er bloggeren allerede i ferd med å gjenoppstå i rollen som den profesjonelle formidleren, og avstanden til journalisten er i mange sammenhenger minkende. Det som kanskje først og fremst preger den nye formidleren er evnen og viljen til å opptre i øyehøyde med sitt publikum, anerkjenne sin begrensede autoritet og det faktum at man ikke er objektiv, men snakker fra en uttalt posisjon. Den mest vellykkede formidleren åpner for tilsvar og leverer kanskje tyngden av sin verdi i møte med sine “lesere”. Disse kreftene er demokratiserende både i at de åpner aspekter av journalist-rollen for alle som har stoff og formidlingsevne, samtidig som de tvinger journalisten ut av sin beskyttede rolle.

Lukket skog?
Ser dere noen negative aspekter ved en slik form for nettverksbygging? Kan det bidra til å forsterke allerede eksisterende strukturer i et slags selvdyrkende lukket, internt forum?

— Det er absolutt et dilemma. En av grunnene til at Underskog må være lukket er at den stort sett er gratis og at vi ønsker at det skal fortsette å være slik. Selv om vi hadde hatt en struktur som støttet alle de som godt kunne tenke seg deltagelse i Underskog, hadde vi ikke hatt råd til å spandere Underskog på alle. Det er selvsagt leit hvis det fører til klikkdannelse og bidrar til å holde fruktbare krefter utenfor.

— Men historiene jeg har hørt peker mer i motsatt retning. På Underskog er det over 9000 mennesker, og mange av medlemmene er folk som uredd hever stemmen i offentlige debatter i media. Mange jeg har snakket med har oppdaget at de har en stemme som holder i møte med disse smartingene og bygger selvtillit som jeg ser fører tildeltagelse i offentlige debatter. De oppdager at de har en stemme de kan heve offentlig.

Skogsfest
Nå fyller Underskog ett år, og det markeres med fest på Tøyenbekken i Oslo. I skogens tradisjon er også denne ”brukerstyrt”:

— Ja, vi har ikke hatt noe særlig med den å gjøre vi. Den er det medlemmer fra Underskog som har satt i verk. Men vi er invitert og gleder oss skikkelig avslutter en av skogens tre grunnleggere.

Årsfesten holdes altså den 18. november, Tøyenbekken 12b. Fra klokken 20.30 vil det være mulig å få med seg blant andre Rosin i Pølsa cru AKA R.I.P, DJ Beinhard, Håkon Kornstad, Palace of Pleasure, Salvatore og Ost og Kjex.

Relevante lenker:
Bengler.no
Underskog.no

Publisert:

Del: