Den 12. oktober sendte en rekke av landets mest fremtredende jazzmusikere et opprop til Norsk Jazzforum. Der ble det stilt en del kritiske innvendinger mot driften av organisasjonen. Ballade har snakket med én av de som undertegnet dette oppropet, blant annet for å klargjøre ytterligere hva som lå bak denne aksjonen sett fra en musikers synspunkt. Jon Balke fremhever at oppropet ikke er ment som et personangrep, men at det dreier seg om overordnede kulturpolitiske spørsmål. – Vi ønsker en organisasjon som jobber kjappere og som er åpnere, og ikke minst som tar skikkelig tak i saker når de oppstår, sier Balke.

Jon Balke - Ultima 2003

Av Bjørn Hammershaug

En rekke profilerte jazzmusikere signerte før helgen et opprop til Norsk Jazzforum (NJF). Her ble det spesifisert flere sentrale områder rundt driften av Norsk Jazzforum som musikerne nå ønsker en bredere debatt rundt.

Det ble blant annet stilt spørsmål rundt habiliteten til NJF, fremsatt påstand om at artistene ”føler seg som kulturpolitiske gisler på bekostning av arrangørene”, og at NJF har en demokratisk utfordring.

På bakgrunn av disse problemstillingene fremsatte musikerne fire emner som de nå ønsker å ta opp til diskusjon, som i korte trekk dreier seg om musikernes innflytelse/organisering, organisasjonens ledelse, kartlegging av turnestøtteordningen og bedre tilpasning for freelance-musikernes spesielle behov.

Oppropet kan leses i sin helhet her.

En av musikerne som signerte dette oppropet er den anerkjente pianisten, arrangøren og komponisten Jon Balke.

Jon Balke, hvorfor følte du det var riktig å signere dette oppropet?

— For min del handlet ikke dette om et personangrep, men mer om et overordnet kulturpolitisk spørsmål. Jeg mener de utøvende og skapende krefter blir fratatt makt og status i kulturlivet som overføres til et voksende byråkrati. I tillegg til at det har blitt tatt helt konkrete feilgrep i NJF. Hovedmotivasjonen er likevel at kunstnergruppene må aktiviseres for å ta grep om egne organisasjoner. I dag gir yrket vårt både lav status og lav inntekt.

NJF har mye å si for utøvende jazzmusikere. Hvordan berører disse spørsmålene dere stiller deg i ditt daglige virke som musiker?

— Ikke i så veldig stor grad – for min del. Men alle underskriverne har ulik grad av forhold til organisasjonen. Jeg jobber mye i utlandet og som komponist, og har en nok en større kulturpolitisk motivasjon enn en del andre, som er mer oppe i dette i hverdagen.

Hva er det største fortrinnet med å ha én organisasjon som samler arrangører og musikere, slik du ser det?

— Dette er jo NJFs argumentasjon: at de kan representere et samlet genrefelt. De er veldig fornøyd med at de kan utløse økonomiske midler gjennom kløktige politiske prosesser. Når det gjelder musikerne i dette bildet så føler nok de at dette foregår et annet sted enn der de er.

Hva er etter din mening den største utfordringen for dagens NJF?

— Svaret på det ligger mye i teksten som vi signerte. Organisasjonen må struktureres demokratisk slik at den fanger opp det som rører seg hos musikerne. Etter det jeg har skjønt i etterkant er at det også er mye frustrasjon på arrangørsiden. Det betyr at alle prosessene i NJF må revitaliseres, og det er det vi er i ferd med å sette i gang her.

Hvordan vil din hverdag bli endret hvis disse ønskene får gjennomslag?

— Ikke i veldig stor grad. Vi ønsker en organisasjon som jobber kjappere og som er åpnere, og ikke minst som tar skikkelig tak i saker når de oppstår. Det som skjedde på Vossajazz er et godt eksempel. Her var ikke NJF aktive i det hele tatt som støtteapparat for musikerne. Det går ikke an, når NJF nettopp er den organisasjonen som samler alle de involverte. Vossajazz var den saken som utløste dette her. NJF var nok aktive i opprydningen, men Trygve Seim satt med 120 000 i minus og kjempet aleine mot konkursboet på linje med Hansabryggerier og Park Hotel Vossevangen.

Hvordan kan endringene dere foreslår påvirke hva det jazzinteresserte publikum får oppleve musikalsk i løpet av et år?

— Akkurat det synes jeg det er vanskelig å si noe konkret om.

Ser du faren for at slike offentlige utspill kan splitte den organisasjonen som i dag samler jazz-Norge til en stemme overfor politiske og bevilgende myndigheter?

— Ja, det er en fare for det. Samtidig så ville det være en ekstrem reaksjon fra organisasjonen. Oppropet vårt går ikke på person, og vi føler dette som et konstruktivt utspill. Vi skal for øvrig ha et musikermøte nå i høst, der vi skal formulere forslag til landsmøtet.

Publisert:

Del: