For fire år siden komprimerte John Persen åtti meter papirstrimler og en refusert opera til et overflødighetshorn av et orkesterverk. Nå foreligger “Over kors og krone” på CD med Oslo Filharmoniske Orkester, dirigert av Christian Eggen. I går presenterte komponist og dirigent innspillingen hos Oslo-Filharmonien. – Med denne innspillingen i hånden kan jeg endelig betrakte historien om operaen som et avsluttet kapittel, sier Persen. – Når du får et slikt avslag etter ti års arbeid som jeg fikk da Den norske Opera ikke ville sette opp verket de hadde bestilt, så er det en sterk nedtur. Du spør deg selv hva det er du har brukt ti av dine beste år på. Men denne innspillingen kjennes som en stor bekreftelse.

John Persen, foto: Morten Krogvold

Av Hild Borchgrevink

“Eine hervorragende geschriebene Partitur,” sa operaens musikksjef om Persens opera ”Under Kors og Krone” da den ble levert i 1985. “Persen har pen håndskrift,” oversatte den daværende operasjefen. “Og dessuten har vi ikke en så dyp alt.” Etter dette avslaget sluttet Persen å skrive musikk som gjorde at han måtte forholde seg til menneskelige begrensninger. Det 17,5 kilo tunge partituret havnet under Persens seng. Helt til Olav Anton Thommesen i 1999 klarte å overtale John Persen til ta det frem igjen. Resultatet ble et helaftens symfonisk verk basert på operaens materiale, døpt ”Over kors og krone”, til Ultimafestivalens åpningskonsert i 1999 og lysende kritikker. “Skön orkesterfresk,” skrev Svenska Dagbladet. “Denna musik fortjänar att bli älskad av en större publik.”

Nå har Oslo-Filharmonien spilt inn verket på Aurora. CDen kom igår. Komponisten er raus med rosen til orkesteret. – Det er fantastisk å ha verket spilt inn i en slik kvalitet, sier John Persen.

Operaen ”Under kors og krone” handlet om Kautokeinoopprøret i 1852. På 1800-tallet var alliansen mellom kronen og korset, ordensmakten og kirken, sterk i Norge. I nord allierte lensmenn og prester seg også med spritselgerne og holdt den samiske urbefolkningen i sjakk ved å bytte til seg samiske produkter mot brennevin. ”Av alla de metoder som står en kolonialmakt til buds för att kuva ett minoritetsfolk har alkoholen visat sig vara den i särklass billigaste, mest diskreta og mest effektiva,” skriver Carl-Gunnar Åhlén i heftet til den ferske CDen.

Denne destruktive handelen snudde da den svenske presten Lars Levi Læstadius begynte å spre evangeliet på samisk og fikk bibelen oversatt til samenes eget språk. Men Læstadius’ vekkelses- og avholdsbevegelse fikk også en ekstremistisk kjerne som kom i sterk opposisjon til staten og kjente seg forfulgt fra alle hold, både økonomisk, sosialt og religiøst. 8. november 1852 reiste en gruppe av disse, som allerede var etterlyst av myndighetene, til Kautokeino. I kamp ble lensmannen og brennevinshandleren og to av samene drept, og nær samtlige av samene dømt til lange fengselsstraffer. Myndighetene sendte de to samenes hodeskaller til universitetene i København og Oslo i tråd med tidens raseforskning – man trodde samenes brutalitet var biologisk betinget. Hodeskallene ble ikke returnert og rettmessig begravet før i 1997.

–Nå betrakter jeg arbeidet med både operaen og orkesterverket som samisk kulturhistorie, sier Persen.

Librettoen til ”Under kors og krone” er skrevet av finnmarkspoeten Magnar Mikkelsen. Nå er operaen altså blitt et orkesterverk, “under” er snudd til “over”. Dirigent Christian Eggen har hatt en sentral rolle både i innspillingen av verket og redigeringen av opptakene. Under uframføringen på Ultima i 1999 ble det også gjort et opptak i den hensikt å gi verket ut på CD.

– Kunstnerisk var framførelsen på Ultima glimrende, sier John Persen, – men opptaket ble ikke helt balansert mellom stemmegruppene. Derfor har vi gjort et studioopptak i etterkant, også det i Oslo Konserthus.

— Egentlig har studioopptaket også gjort innspillingen strammere, sier Christian Eggen. – Det er selvfølgelig en temperatur under en konsertframførelse som CD-mediet ikke klarer å gjenskape, men til gjengjeld gir studioopptak deg presisjon. Det er ikke mulig å holde samme høye presisjonsnivå i 70 minutter under en konsert, mens i et opptak kan du fokusere på å få til detaljer på en annen måte. – Ja, jeg tenker overhodet ikke på at dette ikke er spilt inn i ett når jeg hører det nå, sier Persen.

— Har dere forholdt dere til den underliggende operamaterialet og bakgrunnshistorien under innspillingen av orkesterverket?

— Nei, vi har egentlig ikke snakket om operaen i det hele tatt, sier Christian Eggen. – Det var ikke nødvendig. Denne musikken er så krystallklar at det trengte jeg ikke. Men jeg er jo veldig nysgjerrig på operaen! Jeg låner gjerne de 17 kiloene en gang. Jeg var jo forresten inne i arbeidsrommet til John en gang under arbeidet med operaen, der hang partitursidene etter hverandre på en snor som begynte øverst i et hjørne og gikk rundt og rundt hele rommet flere ganger.

– Det har noe med hvordan jeg jobber å gjøre, smiler Persen. – Jeg begynner med å tegne grovstrukturen i verket på et A4-ark. Så strekker jeg etter hvert denne strukturen ut og gir den en dramaturgi i tid. Ett sekund blir to centimeter papir. Det er her denne snoren kommer inn. Når verket henger rundt meg og jeg visualiserer tiden som en definert avstand på papir på denne måten, kan jeg se hele verket på en gang. Når jeg får en idé, ser jeg meg rundt etter hvor det kan passe å putte den inn, enten det er en krokodilletåre eller et jernbeslag, det blir nesten som å lage reisverket til en skulptur. Jeg lagde et hull i papirveggen, da, som jeg kunne krype ut gjennom…

Etter Persenske partiturmål skulle det bety at skissene til operaen dekker åtti meter papir. – Har du spart på det?, spør Christian Eggen. – Det hadde vært en fantastisk installasjon. Tenk å henge opp de arkene som et rom. – Ja da, svarer Persen. – Det ligger i lange strimler.

— Finnes det i det hele tatt noen interesse i dag for å sette opp operaen?

— Det har faktisk vært interesse fra Sverige blant annet, sier komponisten. – Men som den er nå, er operaen for stor til å bli satt opp på mindre, regionale operascener.

–Hva med Bjørvika?

— Den nye operaen i Bjørvika er man jo mest opptatt av å få åpnet, det har ikke vært noe snakk om hva som skal puttes inni den, buldrer Persen. – Historien om ”Under kors og krone” er jo også et eksempel på hvor gærent det kan gå når du har operasjefer som er ute av stand til å ta kvalitativt stilling til musikalske spørsmål. Denne prosessen brukte jo opp mange operasjefer, humrer han.

–Men når for eksempel Bjørn Simensen begrunner sitt avslag med at jeg har skrevet inn for mange elementer som ikke var avtalt på forhånd – flere dansere, flere instrumenter og lignende, så stemmer ikke det. Jeg har skriftlige bekreftelser fra alle operasjefene på at jeg kunne gjøre alle de endringer og utvidelser jeg har gjort. Med tanke på hva som er forventet levealder for norske komponister, tror jeg jeg skal være glad hvis jeg får oppleve åpningen av operahuset i 2008, og da sitter nok Bjørn Simensen der lenge ennå, så sjansen er vel ikke så stor, ler han.

— Det er kanskje ikke noe å nevne, sier Eggen, men det har jo vært snakket om å lage ballett av dette, om å gi det en annen form for visuelt uttrykk.

Erik Gard Amundsen i plateselskapet Aurora roser også musikerne. – Det er veldig hyggelig at Oslo Filharmoniske Orkester velger å markedsføre seg med norsk samtidsmusikk. Dette orkesteret er Norges musikalske flaggskip. Når Aurora kan ha med seg en slik innspilling til utlandet er det klart at det fungerer som et lokomotiv. Denne CDen får verdensdistribusjon, og vi tar den med til messe i Cannes om ikke lenge, sier Amundsen. – Jeg er veldig tilfreds, sier Persen. – Med dette resultatet kan jeg legge hele denne historien bak meg.

Hver av orkesterverkets fem satser kan også spilles som et selvstendig verk, så Filharmonien har også mulighet til å ta med seg deler av ”Over kors og krone” i andre programmer.

Forsiden på CDen ”Over kors og krone” er et fotografi hentet fra en serie med bilder av samiske hellige steder. Fotografen Arvid Sveen fullførte 13 års arbeid med boken og utstillingen ”Mytisk landskap” tidligere i år. Dagbladets fotograf plukker interessert opp coveret til CD-en. – Dette bildet har jeg akkurat sittet og skrevet om, sier han. Tom Martinsen har helt tilfeldig samme dag valgt ut akkurat dette fotografiet til sin serie i Magasinet.

Musikalsk er Persen ikke akkurat kjent som romantisk folklorist. ”Jeg er ikke noe joikmenneske. Jeg er modernist og internasjonalist,” har han uttalt. Men fjellformasjonen på Sveens fotografi kommuniserer samisk kulturhistorie i et større perspektiv. – Det er mange slike steder på Nordkalotten, sier John Persen. – Ofte er det gamle offersteder. Denne fjellformasjonen heter ”Jetten”.

“Over kors og krone” skal være tilgjengelig i butikkene fra idag.

Publisert:

Del: