Henning Severud aka Telephones har skapt seg en internasjonal karriere med sin «undergrunnselektronika». Nå har han startet egen label for å gi ut musikk han laget på gutterommet for 20 år siden.

Henning Severud aka Telephones, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Gulvet er dekket av vinyl! Fra Bjørn Torskes «Nedi Myra» til Underground Resistance’ «World 2 World». Med over 100 reisedøgn og spillejobber fra Tokyo til Tblisi blir det ikke så mye tid til rydding, unnskylder musikkprodusenten seg med et smil når Ballade får audiens i studioet.

Her, på bakrommet til en av Berlins eklektiske nattklubber, har han de siste månedene mikset på et prosjekt som startet for over tyve år siden på gutterommet hjemme i Norge. Men det kommer vi straks tilbake til.

– Det har blitt så enkelt å lage musikk i dag, datamaskinen gjør alt for deg. Det er så mye musikk som bare pøses ut uten en kreativ idé, som knapt er verdt materialet det er trykt på, sukker Severud.

Henning Severud, aka Telephones, i studioet i Berlin, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Selv debuterte 36-åringen med singelen «Kanal/Turkis» på plateselskapet Full Pupp for snart ti år siden.

– Jeg vil gi ut klubbmusikk som puster og lever, som ikke bare er statisk og perfekt produsert. Det handler om rytme og repetisjon, men det er utrolig viktig at musikken får deg til å føle noe!

Til tross for at han omtaler seg selv som perfeksjonist er det likevel det uperfekte Severud søker, noe han mener har blitt en raritet i dag.

Hoppet i en tidsmaskin
I jakten på det motsatte av den sjelløse musikken han kritiserer fikk Henning selv assistanse fra uventet hold til sine siste utgivelser. Ved et besøk hjemme på Klokkarvik, utenfor Bergen, fant han en stabel med CD-R-plater på loftet. De inneholdt låter han hadde laget på gutterommet mellom 1997 og 2001.

– Det var utrolig gøy å høre dette igjen. Jeg trodde låtene var borte for alltid. De hadde en friskhet og en naivitet som jeg ikke tror jeg hadde klart å skape fra scratch i dag. Den edgy-nessen er det bare en jypling som kan lage; når man ikke vet helt hva man driver med, men har mange kreative idéer og masse energi. Det har vært veldig inspirerende å kunne hoppe inn i en tidsmaskin og reise tilbake til den tiden. Jeg fikk se musikken gjennom øynene til 16 år gamle Henning, som akkurat hadde fått opp ørene for house, disco og techno.

Henning “Telephones” Severud fant musikkfiler laget av ham selv for over 20 år siden, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Filene tok han med tilbake til Berlin, som han har hatt som periodevis base de ni siste årene. Etter å ha omorganisert, delvis spilt inn på nytt, fikset og oppdatert låtene har resultatet av samarbeidet mellom 16 og 36 år gamle Henning blitt to tolvtommere, hvorav den første «From The Vaults 1998-2018 Vol. 1» ble sluppet i februar. 500 eksemplarer ble solgt den første uka, hvorpå det neste opplaget på 300 forsvant på et par dager, og ytterligere 300 ble bestilt fra trykkeriet.

Utgivelsen fikk oppmerksomhet i flere nisjemedier for elektronisk musikk, som Ransom Note, Inverted Audio, Test Pressing og Groove.

Groovet på gehør
– Det var gøy å lese det som ble skrevet. Det virker som at alle har forstått at det handler om at alt ikke skal være helt perfekt timet. På den tiden brukte jeg musikkprogrammet Fasttracker2, hvor man ikke kunne se lydbølgene på skjermen. Om noe skulle ha en bra rytme eller groove, og låte tight og kult, måtte man rett og slett bruke ørene. Man måtte jobbe med følelsen av musikken, istedenfor å jobbe visuelt som man gjør i dag, hvor man enkelt kan få alt til å klaffe perfekt. Når man lager musikken på gehør får den en annen friskhet, mener han.

Henning synes det mest logiske var å slippe låtene samlet, over to plater med tre spor på hver. Da flere labels først og fremst viste interesse for forskjellige enkeltspor, besluttet han å fullføre sin visjon ved å gi ut materialet selv. I starten av året etablerte han sin egen label; European Carryall. 30. april kom den andre utgivelsen, og den tredje er ventet i slutten av august.

Han anslår at de fleste som kjøper platene hans er DJ’er, men at rundt en tredjedel er vanlige musikkjøpere. Han selger mest i England og Berlin, men har ikke noe spesifikt marked han fokuserer på. Platene distribueres på verdensbasis av skotske Rubadub, en av de eldste europeiske distributørene av alternativ elektronisk klubbmusikk.

Motreaksjon til den etablerte bransjen
Selv om han spiller i Norge en håndfull ganger i året, på klubber som Blå og Jæger i Oslo og Østre i Bergen, føler han ikke at han er en del av den norske musikkbransjen.

– Det er en såpass liten nisje og sjanger jeg jobber med. Det er som et mikrokosmos. Den verdenen har heller ikke noe å gjøre med den etablerte musikkbransjen, kanskje er den snarere en reaksjon mot den, undrer Severud.

– Jeg bryr meg ikke om geografi eller hvor man kommer fra. Det eneste som er viktig for meg er hva man gjør, hva man gir ut og hva man spiller. Jeg ser ingen grunn til å ha noe mer å gjøre med det norske miljøet, enn det jeg har med det tyske, australske eller asiatiske, legger han til.

Ping-pong-liv
Han har bokstavelig talt hele verden som arbeidsplass.

– Jeg var i London i forgårs, helgen før var jeg i Bordeaux, og helgen før det i Tbilisi. Jeg har to uker fri nå, før jeg skal spille på Berghain/Panorama Bar i Berlin, og deretter turnere i Australia og Romania. Jeg har hatt et ping-pong-liv i mange år.

Når man jobber i undergrunnen blir det også en og annen bisarr opplevelse underveis. En jobb han husker spesielt godt var en gig på en privat klubb i Hong Kong, drevet av en rik gynekolog.

– I motsetning til de fleste nyrike hadde han ikke noe interesse av å flashe penger og kjøpe dyre sportsbiler. Men han likte house og disco fra 80-90-tallet og savnet en skikkelig åpensinnet klubb, slik han hadde opplevd som homse i New York på 80-tallet. Derfor startet han sin egen nattklubb i utkanten av Hong Kong, i en fabrikk som produserer tekstiler og gummihansker. Du må ta heisen opp til åttende etasje og i enden av en lang korridor ligger et lite rom med et fantastisk lydanlegg og et stort kjøleskap hvor du kan sette inn din egen medbragte drikke, ler Henning.

Bookingen kom fra Cliché/Equation, et franskdrevet Hong Kong- og Hanoi-basert agentur, som hadde hørt Telephones og ville booke en Asia-turné for han. Noe som ble en gjentagende hendelse, kommende oktober på fjerde runde. Det australske event-, plateselskap- og turnebyrået Animals Dancing inviterer ham også regelmessig til Australia. For Europa og resten av verden har Henning en egen bookingagent i det tyske byrået Higher Ground, som også bestyrer artister som Jayda G, Bicep, Hercules & Love Affair og Midland.

Ikke drevet av opplag og penger
De fire siste årene har Henning kunnet forsørge seg av musikken. Men han omtaler seg selv som blygsomt fremgangsrik.

– Jeg har spilt i 34 forskjellige land, og når jeg forteller det til familie og slektninger tror de jo at jeg er verdensberømt. Men slik er det jo ikke, ler han.

Henning “Telephones” Severud har verden som arbeidsplass, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

– Jeg spiller på nattklubber som har kapasitet til 200-500 mennesker. Det finnes alltid små lommer eller scener man kan spille på. Platene mine blir distribuert i hele verden, men det er heller ikke snakk om store mengder. Men det er nok interesse til at de tas inn i platebutikker i de fleste store byene verden over, der det eksisterer en subkultur for elektronisk musikk. Slik får man et mye mer personlig og nært forhold til både promotører, arrangører og publikum, drevet av entusiasme og genuin interesse, ikke opplag og penger. Det er nok heller snakk om en global musikkscene enn et marked. Nærmest et eget verdensomspennende mikrokosmos.

Publisert:

Del: