Å være artist med en særegen stemme kan være en fordel som filmkomponist, mener Hanne Hukkelberg.

Hanne Hukkelberg, © Trine Hisdal

– Jeg søker inspirasjon uavhengig av det visuelle, sånn sett tror jeg min tilnærming skiller seg ut. Jeg er artist og låtskriver, ikke filmkomponist, sier Hanne Hukkelberg.

Denne uken sitter hun sådan et panel under Berlinalen for å snakke om nettopp dette – hennes inspirasjon som filmkomponist. Norge er fokusland under Berlinalen, så også under Nordic Film Music Days, hvor Hukkelberg er.

Men før det er hun på en café oppi gata fra studioet hennes i Oslo, og er fornøyd med å være litt utenfor:

– Noen ganger har jeg prøvd å lage mainstream-ting, men jeg tror ikke helt at jeg er stand til det, sier Hukkelberg.

– Jeg hører av mange i bransjen at filmmusikk blir mer og mer likt. Produsenter blir flinkere til å si hva de vil ha, og det blir enklere å spørre en helt streit person å lage sånn musikk som det er i tempmusikken til klipperen for et mindre honorar.

– Samtidig, de med mer penger leter etter annerledes musikk. Det blir en motsats, og det merker jeg. Folk kommer til meg for det sære, det rare. Jeg er glad for at jeg tilhører den båsen, sier Hukkelberg.

Gi meg henne
Hukkelberg skrev musikken til indie-dokumentarfilmen Røverdatter, om regissør Sofia Haugans kamp for å få sin far inn på avrusning, som kom i fjor. Røverdatter vant Amandaprisen for beste dokumentarfilm, men budsjettet her var noen gode millioner unna de største produksjonene her til lands.

Lydsporet var like fullt naturligvis vel så viktig, og Hukkelberg ble håndplukket av Haugan, etter at regissøren hadde hørt gjennom Hukkelbergs soloalbum.

– De ville ha meg med tidlig for å være med på å forme filmen. Det første jeg gjorde var å finne frem katalogmusikk fra mine egne album som jeg spredte utover en klipp på femten minutter jeg hadde fått, så sendte jeg det inn som et forslag, sier Hukkelberg.

– Så satte regissør og klipper sammen tre timer med klipp som de ville ha med. Jeg satt meg ved pianoet, så på filmen og begynte å “følespille”. Jeg måtte gjette meg til hva Sofia ønsket. Det er ikke sikkert at det som er opplagt i filmen, er det hun ville ha, og det viste seg heller å være den lekne, rare fremtoningen, kombinert med noe sårhet som mine album også kan ha i seg.

– Jeg leverte tre timer med pianomusikk, og så var det enda en runde med et to timers klipp, hvor jeg leverte noe elektronisk og noe katalogmusikk. Resultatet ble en blanding av alt det, sier Hukkelberg.

Hanne Hukkelberg, © Trine Hisdal

Takker nei
Hukkelberg har ved siden av sin egen karriere tidligere laget musikk til en rekke kortfilmer, og bidro også til lydsporet til Disneys Narnia-film Prince Caspian. Røverdatter var hennes første langfilm, men dedikasjonen forblir den samme:

– Jobbene tar jeg like alvorlig. Det er et økonomisk aspekt kombinert med egeninteresse; det havner på cv’en og blir et visittkort til neste forespørsel. Om det er en film jeg ikke har noen følelse for, pleier jeg å takke nei, sier Hukkelberg.

Økonomien altså?

– Inntrykket mitt er at det er relativt godt betalt, sammenlignet med andre måter å lage musikk på. Man trenger ikke å turnere så mye, og det er praktisk om man er småbarnsforeldre.

– Jeg kommer til å lage mer. Jeg har signert med et publishingselskap som er knyttet opp mot film og tv, men først er det meg og mitt eget album, sier Hukkelberg.

Nordic Film Music Days arrangeres som en del av Berlinalen 11. og 12. februar. Hanne Hukkelberg deltar i panelet “Working and not getting stuck”, og spiller på feiringen av HARPA-prisen.

Publisert:

Del: