av:

Publisert:

Del:

Den drevne og renommerte jazzmusikeren Per Husby utdyper i dette intervjuet sin kritikk av Jazznytt. Som tidligere redaktør av magasinet og som engasjert jazz-entusiast mener Husby at Jazznytt nå er på ville veier. – Denne såkalte “tøff i trynet”-holdningen hører etter min mening knapt nok hjemme i tabloidpressen, og i hvert fall ikke i et fagblad som ønsker å oppfattes noenlunde seriøst, sier Husby til Ballade.

Jazznytt_06
Jazznytt_06

Av Bjørn Hammershaug

Jazzmusikeren Per Husby støtter dermed fullt og helt opp om berettigelsen av kritikken frembrakt av NRKs Erling Wicklund (les artikkelen her):

– Jeg vet at det Erling Wicklund gir uttrykk for, er en oppfatning som deles av veldig mange innen miljøet, og dette er noe både redaktør Jan Granlie og skribent Arild Rønsen burde forventes å ta til seg på en ganske annerledes og seriøs måte, sier Husby til Ballade.

Tøffe i trynet

– Særlig synes jeg debatten om kritikerrollen er interessant og nødvendig. Den såkalte “tøff i trynet” – holdningen hører etter min mening knapt nok hjemme i tabloidpressen, og i hvert fall ikke i et fagblad som ønsker å oppfattes noenlunde seriøst.

Som tidligere redaktør av Jazznytt (1981-84) gremmes Per Husby over holdningen Rønsen/Granlie gir uttrykk for i denne sammenhengen.

– Ønsker de mer “bloddryppende” anmeldelser, slik de har gitt uttrykk for, så bør de kanskje heller finne seg et billig herreblad å skrive for, sier Husby med et lett smil.

Faglig innsikt

– Jeg mener det viktigste elementet i en plateanmeldelse er forbrukerinformasjon. Heri ligger en grunnleggende forpliktelse til å beskrive en plates innhold på noenlunde nøytralt vis. Det skal faktisk være mulig gitt at anmelderen har den nødvendige faglige innsikt, å gi uttrykk for hva slags musikalsk/stilistisk uttrykk man står overfor, samt å søke å formidle hvilke intensjoner man oppfatter at artisten har hatt. Ut fra denne bakgrunn kan man så komme med en personlig vurdering om resultatet er vellykket.

Husby sier seg helt enig med Rønsen i at en platekritikk aldri kan være 100 % objektiv, men når den slår helt kontra og blir 100 % subjektiv får den et innhold som, med ytterst få unntak, meget sjelden har noen reell informasjonsverdi for leseren utover det rent underholdningsmessige, mener han.

– Som eneste nisjeblad for norsk jazz mener jeg Jazznytt bør gi leseren en best mulig idé om det musikalske innhold i en utgivelse – og holde seg unna selvhøytidelig og respektløs, subjektiv synsing fra journalistens side.

Uforskammet av redaktøren

Husby reagerer på den generelle utviklingen innen Jazznytts anmeldelser:

– Jeg er ikke den eneste musikeren som i Jazznytts spalter har reagert på utviklingen innen anmelderiet. Jeg mener det er direkte uforskammet når redaktør Granlie i en kommentar i Jazznytt sier at “det merkelige er at det ofte er de som snakker høyest om at vi bør ha en mer kritisk journalistikk som blir mest forbanna når det de selv gjør ikke blir rost opp i skyene i Jazznytt.” En slik form for slag under beltestedet bidrar ikke akkurat til å skape et fruktbart debattmiljø. Derimot viser det, slik jeg ser det, en redaktør som prioriterer den populistiske effekten det kanskje gir å være sleivete i kommentarene, som helst ønsker overflatetemperatur og gladiatorkamper, og som leverer lyskespark tilbake hvis vi som musikere våger å svare.

Dette siste poenget mener Per Husby illustreres godt i måten de svarer Erling Wicklund på.

– Her synes jeg ærlig talt man burde ha vist en helt annen evne til på en ordentlig måte å ta imot input fra en av norsk jazz’ ledende radioproducere gjennom snart 40 år, og som i tillegg er en respektert musiker og arrangør.

Husby har ikke problemer med å forstå hvorfor Arild Rønsen har fått sin egen spalte i det klimaet som nå mer og mer ser ut til å prege Jazznytt. Men det mener han heller ikke er noe hovedtema i denne sammenhengen:

– I sin egen spalte må selvfølgelig Rønsen kunne si akkurat det han vil. Og det er like selvfølgelig redaktørens klare rett å velge sine spaltister i henhold til den redaksjonelle profil han ønsker å bygge opp. De eneste redaktøren sånn sett står ansvarlig overfor er Norsk Jazzforums styre, som har ansatt ham.

– Det er imidlertid en klar forskjell på å være spaltist og det å utføre seriøs musikkritikk. Jeg synes man bør kunne forvente av redaktøren at han respekterer denne forskjellen, avslutter Per Husby.