Janne Stang Dahl var jurymedlem i den omdiskuterte Spellemann-kategorien “Elektronika/Samtidsmusikk”. I dette innlegget slutter hun seg til oppfordringen om at samtidsmusikk bør gjenopprettes som en egen klasse. Hun foreslår også at man oppretter en klasse for techno. “I utgangspunktet var jeg i grunnen ikke udelt negativ til sammenslåingen. Men den har skjedd på bekostning av den nåtidige komponerte (og til dels improviserte) akustiske samtidsmusikken på den ene siden, og techno/pop-genren på den andre, skriver Dahl.

Biosphere in the mountains (Photo: Dean Chalkley)

Av Janne Stang Dahl, koordinator PNEK

Undertegnede var jurymedlem av den mye omdiskuterte Spellemannkategorien “Elektronika/Samtidsmusikk”. Underveis i juryeringsarbeidet gjorde jeg meg flere betraktninger om denne sammenslåtte klassen. Prisutdeler Ivar ”Ravi” Johansen sammenfattet i grunnen hele problemstillingen på elegant vis fra scenen: Det er litt merkelig å skulle vurdere Røyksopp og Arne Nordheim opp mot hverandre. Flere sentrale aktører fra både elektronika- og samtidsmusikkscenen har gitt vektige uttalelser både i for – og etterkant av nomineringen, med en felles konklusjon der det oppfordres til at Samtidsmusikk bør gjenopprettes som egen klasse. Jeg føyer meg inn i oppropet.

I utgangspunktet var jeg i grunnen ikke udelt negativ til sammenslåingen. Kall meg gjerne naiv, men av og til kan man bli både svimmel og matt av musikalske kategoriseringer og båser. Det at elektronika og samtidsmusikk ofte møter et felles publikum, og at musikerne gjerne finner gjensidig inspirasjon i genrene, er en positiv utvikling. Men å bedømme disse i en konkurransekontekst, blir verre. Spellemannprisens juryveiledning understreker at utfallet ikke skal bero på om artisten faller inn under påmeldte kategori, men kunstnerisk helhet. Kriteriene for vurderingene spriker likevel for langt, og de musikalske ”ytterpunktene” er forankret i vidt ulike tradisjoner. Slikt sett representerte flere av de nominerte den såkalte randsonen mellom elektronika og samtidsmusikk, hvis man våger å sette denne merkelappen på albumene. Men dette gikk altså på bekostning av utgivelser som representerte de andre retningene: Først og fremst den nåtidige komponerte (og til dels improviserte) akustiske samtidsmusikken på den ene siden, men også techno/pop genren på den andre.

Samtidsmusikken føyer seg kanskje i kvantitet (les: antall utgivelser) inn som den marginale gruppen, men har en viktig posisjon i det norske og internasjonale musikklivet. Samtidsmusikkfeltet tilhører en innovativ tradisjon, som bæres fram av ivrige og hardt arbeidende komponister, utøvere og produsenter i det ganske land. Og det er vel nesten unødvendig å tilføye at det var opptil flere svært sterke album som ble utgitt i 2004. Ved neste års prisutdeling bør man prise dette aktive feltet, på lik linje med øvrig musikkbransjekategorier – være seg kommers eller ei.

Etter erfaring fra årets juryeringsarbeid oppfordrer jeg Spellemannkomiteen 2005 til å 1) gjeninnføre klassen for ”Samtidsmusikk”, 2) la kategorien ”Elektronika” bestå og 3) kanskje til å med opprette en egen klasse som navnes ”Techno”. Og stryk heller programledernes prisutdeling til seg selv dersom det er knapt med tid.

Selv om debatten viser at respekten for Spellemannprisen med dertil glam-show kanskje er dalende blant flere i bransjen, er den likevel uten tvil av stor betydning for musikerne. Debatten viser oss faktisk også at Spellemannprisen, som Norges offisielle musikkpris, bør og skal fange opp den vide viften av musikkuttrykk vi finner her til lands. Til sist må vi heller ikke glemme respekten for publikum, som tross alt også fortjener å få hele spekteret inn i ruta. For det står uovertruffent bra til med norsk musikk for tiden!

Vennlig hilsen Janne Stang Dahl
Koordinator PNEK (og tidligere daglig leder i Ny Musikk)

Publisert:

Del: