– Den norske jazzen har i lengre tid markert seg sterkt ute i verden. Det er i Norge den “nye” jazzen blir skapt, og europeiske jazzjournalister valfarter til Oslo for å oppleve det norske vidunderet, skriver Jazznytt-redaktør Jan Granlie i denne store kulturkommentaren. Nå står mye av dette idealistiske arbeidet i fare for å gå tapt, fordi et parti som så til de grader priser det frie marked tilfeldigvis har fått makt i Oslopolitikken, hevder Granlie. I FrPs Oslo prioriteres de erkekomersielle krefter som ikke har andre mål for virksomheten enn å tjene penger, hevder Granlie, som anbefaler kulturbyråd Anette Wiig Bryn å titte på hvordan andre større byer i Norge forholder seg til ikke-kommersiell kultur.

Saxappell

Av Jan Granlie, redaktør, Jazznytt

Fremskrittspartiet. Bare navnet får det til å knyte seg litt i mageregionen. Det lukter fri flyt, anbud og privat initiativ lang vei bare av navnet. Nå har partiet med det misvisende navnet kommet i litt for sterk posisjon i Oslo. Etter mange år som en slags “sekt” bestående av by- og bygdeorginaler man ikke tok seriøst, har man omsider kommet i posisjon i hovedstaden. En posisjon de vet å ta vare på ved å valse fram (ehhh… frem) med sin ekstremt kulturfientlige politikk.

I mange år har velgerne rundt om i landet sett på partiet med glimt i øyet, og man har ikke tatt politikken helt på alvor, Carl Ivar Hagen, John Alvheim og de andre grinebiterne har vært altfor mye i media – ikke fordi de har så fryktelig mye å melde, men fordi de gjerne spriter opp debattene med håpløse og enkle innspill.

Men nå har de altså fått makt i hovedstaden. Og det verste av alt: De har fått makt over kulturen! Og er det noe Fremskrittspartipolitikere fnyser av og hater, så er det kultur.

Et forsonende trekk har tross alt vært at man har tilbudt publikum gratis adgang til museene i vinterhalvåret (varmestuer for frosne kropper kan være godt å ha). Dette har man selvfølgelig ikke hatt rom for i budsjettet, slik at man har måttet kutte i andre poster for å få dette til å henge i hop økonomisk. Og da er det godt at man har et kulturbudsjett man kan frotse i. Et kulturbudsjett som var skrantent nok fra før, men som allikevel har fått entusiaster og idealister i hele byens kulturliv til å gjøre en jobb det står utrolig respekt av i flere år, slik at Oslo har hatt et kulturliv som i flere år har bygd seg opp til å bli et av Skandinavias mest interessante.

Støtten til Østnorsk Jazzsenter er en av postene på budsjettet man nå ønsker å kutte i. Et jazzsenter som de senere årene har vokst seg stort og viktig, og som tilbyr Oslofolk i alle aldre kreativ, gjennomtenkt og ikkekomersiell musikkformidling gjennom hele året. Dette kuttet i støtten fører til at Jazzsenteret i neste omgang må kutte i sine bevilgninger. Prosjektet “Jazzå er det julebarn” som Østnorsk Jazzsenter de senere årene har arrangert sammen med Norsk jazzforum og en rekke lokale barnekor mister sin kommunale støtte. Kampenjazz, som i flere år har vært en av de viktigste møtestedene for folk på byens østkant mister støtte. En av Europas ledende jazzklubber – Blå på Grünerløkka – mister støtte, inklusive klubbens og Jazzsenterets storbandsøndager – som kanskje er det viktigste som har skjedd på storbandfronten i Østlandsregionen de senere årene. New Orleans Workshop Jazz Club som samler fulle hus på Stortorvet hele året og Herr Nilsen Jazzklubb/Oslo Jazzforum mister støtte. I tillegg vil nettstedet www.jazzinoslo.no, en uvurderlig informasjonskanal for Oslojazzen legges på is. Alt dette fordi et parti som så til de grader priser det frie marked tilfeldigvis har fått makt i Oslopolitikken.

Den norske jazzen har i lengre tid markert seg sterkt ute i verden. Det er i Norge den “nye” jazzen blir skapt. Oslomusikere som Bugge Wesseltoft, Trygve Seim, Håkon Kornstad, Sidsel Endresen, Ingerbrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love, Beady Belle, Krøyt osv. osv. reiser rundt i verden og viser hvor jazzskapet skal stå. Europeiske jazzjournalister valfarter til Oslo for å oppleve det norske vidunderet. Organisasjonene Europe Jazz Odyssey og Europe Jazz Network hadde i fjor høst seminar på Kongsberg og i Oslo for å se og lære hvordan man organiserer den norske jazzen. Senest i helga var en rekke franske journalister i byen for å være med på lanseringen av Oslogitaristen Jacob Youngs nye album, utgitt på det prestisjetunge, tyske plateselskapet ECM, et selskap som siden tidlig 1970-tall har hatt en rekke musikere med base i Oslo i sin katalog. Jeg kunne ramset opp en rekke gode eksempler på hva det organiserte jazzlivet i hovedstaden har fått til gjennom hardt arbeid de siste ti – femten årene. Men så kommer det en fremskrittets kvinne og river det hele ned med et kort og konsist pennestrøk.

Hvis kulturbyråden i hovedstaden hadde giddet å ta en titt på hvordan andre større byer i Norge forholder seg til ikke-kommersiell kultur som f.eks. jazz, så ville det kanskje ha gått opp et lys for henne. I kaffe-Frieles konservative Bergen satser man seriøst på Vestnorsk Jazzsenter og den kraftig voksende jazzklubbkulturen. I Trondheim får byens jazzfestival flerdoblet den kommunale støtten fra og med i år, men i Oslo kutter man til beinet – og mere til.

Vi får de politikerne vi fortjener, heter det. Det er tross alt det som er bra med et demokrati. Men av og til så slår dette så fryktelig feil ut. Her har en rekke mennesker (de aller fleste skattebetalere til Oslo Kommune) brukt flere år av sin fritid på å gi Oslofolk et kulturtilbud som har gjort Oslo til en by vi kan være stolte av. Så går Oslofolk til valgurnene og stemmer på det mest kulturfientlige partiet man har sett i norsk historie siden krigen. Da får man som fortjent! Da blir vi sittende i våre altfor dyre stuer med altfor dårlige videofilmer og altfor dårlig Tande P, på TV, og byen overtas av de erkekomersielle krefter som ikke har andre mål for virksomheten enn å tjene penger. Var det egentlig en slik by vi ville ha da vi sto ved valgurnene og ga vår stemme til Fremskrittspartiet? Jeg tror ikke det!

Jeg vil med dette oppfordre alle kulturinteresserte Oslobeboere om å verne om og støtte Oslos musikkliv – og spesielt jazzlivet i byen. Den eneste måten vi kan vise Fremskrittspartiet at vi ønsker en lys og levende jazzklubbscene i hovedstaden er å møte opp på alle de spennende arrangementene rundt om. La oss fylle lokalene til randen! La oss bevise for politikerne i Rådhuset at jazzlivet i byen er oppegående og levedyktig. La oss bruke enhver anledning til å ytre oss om hva vi mener om politikere som ikke har snøra peiling på hva de holder på med. Og la oss holde jazzlivet glødende varmt fram til neste valg. Da bør ikke partiet med det misvisende navnet Fremskrittspartiet få en eneste
stemme fra det kulturinteresserte Oslo!

Jan Granlie
Redaktør
JAZZNYTT

Redaksjonell note: Ballade tar gjerne i mot større og mindre innlegg i denne saken. Lesere som ellers har lyst til å uttrykke sin protest overfor de vedtatte kuttene i kulturlivet, kan også sende en e-post til kulturbyråd anette.wiig.bryn@radhuset.oslo.kommune.no, kultursjef annebrit.lindsoe@radhuset.oslo.kommune.no eller opposisjonspolitiker kari.pahle@radhuset.oslo.kommune.no. Send gjerne en gjenpart av disse henvendelsene til ballade@mic.no og ostnorsk@online.no, som du merker “protest”.

Publisert:

Del: