– Møtene med EMI har vært greie og formelle, med advokater til stede. Begge parter er interessert i å komme fram til en løsning, men det hersker også noen ulike oppfatninger om hva som er “rimelig”, innrømmer Jahn Teigen i en kommentar til kontraktsforhandlingene mellom ham og EMI. Nå innser han at han nok aldri får ut tapene til alle sine album, som gjennom årenes løp har innbragt store summer til plategiganten. – For EMI-kontoret i London vil det være lønnsomt å slakte den norske stallen enda mer, spår han.

Jahn Teigen: "Rondo"

— Møtene med EMI har vært greie og formelle, med advokater til stede. Begge parter er interessert i å komme fram til en løsning, men det hersker også noen ulike oppfatninger om hva som er ”rimelig”, innrømmer Jahn Teigen i en kommentar til kontraktsforhandlingene mellom ham og EMI. Nå innser han at han nok aldri får ut tapene til alle sine album, som gjennom årenes løp har innbragt store summer til plategiganten.

Det store stridsemnet har hele tiden vært at Teigen ønsker rettighetene til tapene til alle sine EMI-album, et krav EMI nekter å innfri.

— Jeg innser nå at jeg aldri vil få de tapene jeg så gjerne vil ha. De utgjør min backkatalog og – for å si det litt svulstig – mitt liv. Kan jeg ikke få eierskapet til tapene, vil jeg derfor i hvert fall ha medbestemmelsesrett for bruken av dem. Jeg kan ikke ta sjansen på at jeg på et eller annet tidspunkt gir ut en plate, bare for å oppleve at EMI sender ut noe sammenrasket fra min backkatalog for å skumme fløten. Det ville skade mitt renommé og salgspotensialet til mine egne nye utgivelser.

Teigen bekrefter at det er utenkelig at han gir ut mer på EMI, samtidig som han innser at det kan skape problemer for andre prosjekter.

— En halvhjertet utgivelse på EMI for å oppfylle kontrakten blir bare tull. Det er å legge ordene i munnen på journalister med slakt i sikte, ”ikke rart EMI ville kvitte seg med Teigen, så dårlig som denne plata er”, ler Teigen om det tenkte scenarioet.

Problemet er da hva som skjer med hans siste EMI-album, dersom han ikke spiller inn et nytt for dem nå.

— Det kan forpurre framtidige planer, som eksempelvis en mulig gjenforening av Popol Vuh. I verste fall kan jo EMI hevde at en ny Popol Vuh-plate må komme hos dem, med henvisning til min EMI-kontrakt.

Teigen legger ikke skjul på at han er bitter på EMI, og føler seg litt dårlig behandlet. Han stiller også spørsmål ved om ikke plateselskaper generelt er vel trendfikserte og tenker vel kortsiktig.

— De siste syv årene har jeg gitt ut en samleplate, en juleplate og en soloplate med et samlet salg på 150.000. Mine gamle plater vil garantert selge litt også framover, og så langt har alle mine nye plater solgt over gjennomsnittet for en norsk plate og generert inntekter for plateselskapet, påstår Teigen og fortsetter:

— Derfor virker norske EMIs beslutning i denne saken veldig merkelig på meg, og jeg mistenker at ordren om ”norskeslakt” kommer direkte fra hovedkontoret i London. For selv om salgstallene mine i Norge er sunne, er 16.000 – som min siste plate har solgt – selvsagt ingenting for et multinasjonalt konsern med flere millionselgende artister i stallen. Slike salgstall er nesten umulig å oppnå for lokale artister, og derfor har morselskapet i EMI gått løs med kniven på Norge. Jeg frykter at slakten ikke stopper med dette, men at EMI i verste fall kan stå helt uten norske artister om fem år. For kontoret i London vil jo det være mer lønnsomt.

Publisert:

Del: