Å drive musikkscene har aldri vært lett – den siste tiden har Osloscenene Café Ska og Kraftverk stengt dørene for godt, og tilsvarende scener over hele landet sliter stadig med å gjøre kulturformidling til lønnsom forretning. Samtidig har klubbene fått et nytt konkurranseelement å forholde seg til – nemlig kampen om de røykende gjestene. Norsk Rockforbund følger saken tett: – I Oslo har røykeloven bidratt klart til klubbdøden, sier leder Monica Larsson. Både hun og daglig leder ved Garage Bergen, Henning Christiansen, fortviler over at politikerne ikke later til å forstå den nødvendige koblingen mellom grasrotkultur og alkoholservering.

Silence The Foe (Foto: Simon Skreddernes)

Av Knut Steen

— NRF har sjekket opp rundt det vi kaller “klubbdøden”, og selv om det fremdeles finnes lite statistikk på dette emnet, så har vi fått en del informasjon igjennom samtaler med våre medlemmer, sier Larsson.

De brune sliter mest
Det Norsk Rockforbund, som organiserer en stor del av norges poprockscener og klubber har funnet ut, er at røykeloven har hatt en todelt effekt – med noen klare vinnere, og andre like klare tapere.

— De typiske brune kjellerlokalene sliter mest. På rockesteder der klubbfølelsen er viktig, savnes røyken så sårt at stedene lider under stadig færre besøkende – for mange er det helt fremmed å oppholde seg der en hel kveld uten at de skal få lov til å røyke inne. Samtidig ser vi at studentscener som Meieriet i Sogndal og Bingoen på Lillehammer går mot trenden, og klarer seg veldig fint. Det er vanskelig å tolke disse blandede tendensene, men for Oslo har i alle fall røykeloven bidratt klart til den klubbdøden vi har sett den siste tiden, sier Larsson.

Liten forståelse for alkoholdrevet kulturliv
Har du inntrykk av at det politiske liv begynner å forstå hvor alkoholdrevet det norske kulturlivet er?

— Nei, i grunnen ikke, men vi håper at den store innstillingen vi har skrevet til kulturdepartementet vil hjelpe litt. Den gamle visa om at det liksom skal være fy-fy å blande alkoholservering med kultur håper jeg det blir slutt på – nå har jo regjeringen som målsetning å jobbe med disse to elementene sammen. I dette arbeidet pumper de penger inn i Innovasjon Norge, mens alle de rockeklubbene som allerede er innovative, og leverer kultur på næringspenger hver uke, ikke får noen ting.

— Av en eller annen grunn er teater og vin fint, mens rock og øl er fælt. Politikerne er så redde for å bli anklaget for å “sponse ungdomsfylla” at de ikke innser hvor alkoholdrevet kulturlivet faktisk er. Selger man øl og konsertbilletter må man jo tjene masse penger, tror de fremdeles. At konsertvirksomhet kan være et underskuddsforetak er veldig vanskelig å få igjennom, mener Larsson.

Må subsidiere konsert-tapene
Henning Christensen er daglig leder for en av Norges mest etablerte musikkscener, Garage Bergen. Han er også svært lite imponert over tankegangen en del politikere legger til grunn for sin deling av kultur og servering.

— Denne tankegangen er så hull i hodet som den kan få blitt. Det ser ikke ut som politikerne forstår forskjellen mellom Pink Floyd på Valle Hovin og et lokalt band på en klubbscene. Vi og mange andre klubber fremmer kulturlivet ved å løfte opp norske artister – og det er det faktisk ikke mulig å tjene penger på. Bandene som spiller hos oss i dag kan kanskje samle en masse folk om fem år – hvis de får anledning til å spille på mindre scener først. Det er ikke bare å lage en CD og tro at resten vil gå av seg selv, det kan hvem som helst gjøre på gutterommet – artistene må ut å vise seg frem, sier Christensen, som presiserer at alkoholsalg er det eneste man kan dekke inn konserttapene med hvis man driver en liten eller mellomstor musikkscene:

— Vi har lønnsutgifter, mens artistene får pengene døren. Noen ganger subsidierer vi teknikerne for dem også, for mange band har ikke økonomi til å dekke denne utgidten hvis det ikke blir fullt hus. Vi liker å være “fair”, og er glade for å være med på å skape et bedre miljø i byen, men det sier seg selv at når vi går i null eller taper penger på hver eneste konsert, så må vi subsidiere de tapene på en eller annen måte. Vi gir viktige tilskudd til kulturlivet, men hadde vi ikke hatt alkoholinntekter, hadde vi heller ikke hatt konserter. Det er fryktelig rart at politikerne ikke kan se hvor tett kultur og alkohol følger hverandre, sier Christensen.

— Tull med todeling
NRF-leder Larsson øyner allikevel et lite lys i tunnelen. Hun håper at en nærmere gjennomsyn av en rapport fra Østalndsforskning kan hjelpe på forståelsen for dette problemet:

— Her lanserte man begrepet “blandingsøkonomi”, og åpnet for at noen deler av kulturbransjen som baserer seg på både frivillighet og varesalg også kunne få statsstøtte. Dette dekker både festivaler og studentsteder, men det bør være mulig at kulturformidlere som ikke ønsker å basere seg på frivillighet, også kan få en slant, mener Larsson:

— Så langt har steder på linje med Mono og Garage, som står for en stor del av konserttilbudet i Norge, ikke hatt noen muligheter til å få støtte. Det er fryktelig vanskelig å nå igjennom med en sak som denne, men jeg håper virkelig at den stortingsmeldingen om kultur og næring, som Kulturdepartmentet behandler nå, vil vise at man har kommet litt lenger.

For Norsk Rockforbund er ikke imponert over at konsertsteder med alkoholservering nå må dele virksomheten i to for å kunne søke om offentlig støtte:

— Det er unødvendig byråkrati å skulle måtte dele virksomheten på en så kunstig og ufornuftig måte, fordi politikerne ikke forstår hvor viktig alkoholsalget er for et levende kulturliv, sier Larsson, som sier disse spørsmålene står høyt på NRFs agenda.

— Både konsekvensene av røykeloven og politikernes syn på kultur og næring er under behandling på våre styremøter, vi kommer til å følge disse sakene tett, lover Larsson.

Publisert:

Del: