Indietilværelse og eget hip-hopkollektiv har gjort stavangerrapperen friere.

Izabell

– Endelig føler jeg at kvinnelig begynner å bli hvisket vekk som betegnelse foran rapper. Det er så mye talent rundt nå. Det er så deilig å se, sier rapperen Izabell.

Benedicte Izabell Ekeland, som hun egentlig heter, har hatt ni singler listet på radio, samt utgitt et mini-album på Universal, hvor hun var hadde kontrakt fra 2014 og frem til i fjor.

Noen fullengder har det imidlertid ikke blitt før Skyt meg, som fredag kommer på hennes egen label.

– Jeg har lenge ønsket å gi ut et rent rap-album. Der det kommer tydelig frem at jeg er rapper. Jeg vet jeg er jævlig bra og leverer bra flow med alt det innebærer.

– Vi møttes jo første gang da du vant P3s konkurranse for å løfte frem kvinnelige rappere for fire år siden. Hører man på tekstene her, har kanskje ikke alt som har skjedd siden vært like stas?

– Det er jo sånn det er. Er det ikke, sier hun:

– Men jeg kom til et punkt hvor jeg følte jeg satt litt fast. Så jeg bestemte meg for å ta all den kunnskapen jeg har fått ved å få være signert på et så stort selskap hjem, og heller starte opp noe her, sier hun over telefonen fra Stavanger hvor hun holder til.

Stavanger-kollektiv
I januar etablerte hun sammen med sin daværende samboer, Tore Arholm Tobiassen, kjent under artistnavnet Tore Pang, STVG Kartell, et plateselskap og studiofelleskap. Målet er å bygge et miljø for ny urban musikk av samme type som de man finner flere eksempler på både i Bergen og Oslo.

På albumet er så nær som alle gjesteartister, som det gjerne er noen av på denne type rap-album, tilknyttet kollektivet.

– Det er helt fantastisk. Vi har allerede signert syv artister. Vi merker at hele miljøet blomstrer. Folket har skjønt at det å jobbe sammen er mer fruktbart enn å sitte på hver sin tue. Det er kjekt.

– På den ene låten samlet vi hele gjengen. Jeg sendte ut en tekst, og spurte om de ville være med. Og alle sa ja, og skrev hvert sitt lille vers.

– Fikk de skrive alt selv, eller gikk du inn og redigerte?

– I denne omgangen fikk de gjøre akkurat som de ville. Men ellers prøver vi å være aktivt inne som utøvende produsenter og veiledere. De er superflinke, men unge.

Izabell

– Hvordan har du jobbet med å sette selve albumet?

– Det har vært vanskelig å sortere låtene. Jeg har ikke hatt noen overordnet plateselskapsjef, eller A&R, som har sagt hva som funker eller ikke funker. Men det har også vært befriende.

– Jeg får si det jeg vil. Jeg trenger ikke å svare for noen andre enn meg selv. Jeg bestemmer hva jeg vil gi ut, hvorfor jeg vil det, og når det skal utgis. Jeg styrer showet selv. Det er digg. Samtidig er det ingen andre jeg kan skylde på om det flopper.

Uvurderlig kompetanse
Redd for å at det ikke skal gå veien med skiva er hun imidlertid ikke. Og skulle det ikke bli stormende suksess ser hun positivt på det også. Det vil kunne gi henne ny kunnskap.

– Når jeg er involvert i alle deler av utgivelsen sitter jeg på en uvurderlig kompetanse. Jeg vet alt som har skjedd. Går det feil kan jeg sortere, og gjøre det annerledes i neste runde. Jeg har mye mer kontroll.

Soundet skiller seg dermed – ikke helt overraskende – fra hennes tidligere utgivelser. Der hun tidligere var litt myk og tilbakelent i hip-hop-kantene går hun her langt hardere til verks.

– Jeg rapper på en helt ny måte. Før brukt jeg stemmen ganske soft, mens nå er den mye mer rappete. Bare på de to små ”skits” er jeg litt mer sårbar.

(Skits er små verbale passasjer, eller sketsjer, som fremstår som kort-låter. Red.anm)

Erfaringer og opplevelser
Noen enhetlig låtskriverformel har hun ikke. Det kan være teksten som kommer først, eller det kan være stemninger i beats hun får fra produsentene Håvard Rosenberg, Tore Pang eller Kapteinen som får frem ordene.

– På ”Gå med meg” hadde jeg en klar visjon. Mens andre ganger tar jeg bare med meg de erfaringene og opplevelsen jeg har i mitt lille arkiv inn i studio. Og så er det som regel dagsformen eller humøret som bestemmer hva det blir til.

– Er tekstene helt selvbiografiske?

– Ja. Alt kommer fra meg. Det er jo også litt skummelt, og utleverende.

– Jeg har valgt å være veldig privat i møte med pressen. Så det er ganske selvmotsigende. Jeg tyster på meg selv, rett og slett, på mitt eget album. Det er litt gøy.

Hun har hatt flere runder med seg selv, og de omkring, om det faktisk har vært innafor å legge så mye ut i tekstene.

– Jeg har spurt om jeg skal være så sårbar, så ærlig? Men man kan ikke i rap, eller hip-hop, lage en persona. Man må stå for den man er.

– Det jeg har med meg inn musikken er unikt, nettopp fordi det ikke er noen andre som har levd mitt liv. Når jeg kan kjenne igjen artisten bak en låt jeg setter jeg pris det. Jeg liker når det er nært og ekte, og hvorfor skulle ikke jeg da være det samme?

Bygge på nytt
Izabell har sluppet singlene ”Skyt meg” og ”Gå med meg.” Førstnevnte har i skrivende stund godt over 51 000 strømminger.

– Til å være indielabel og selvstendig er jeg kjempefornøyd. Jeg er veldig glad. Det kicker i gang noen endorfiner i kroppen når ting går bra.

Suksessen hun allerede har opplevd gjør det hverken lettere eller vanskeligere å følge med på strømmetallene i så nær som sanntid. Hun forsøker å nullstille seg, fra den gang hun hadde et stort apparat i ryggen, ved hver nye singelutgivelse.

– Jeg har et sunt forhold til det hele. Jeg tenker at nå begynner jeg helt på scratch, og må bygge en karriere med folk og fans som kan vokse med meg, i stedet for å begynne på topp. Ovenfra og ned opplegg passer ikke meg.

– Jeg tar alt som bonus nå. Jeg har vært vekk veldig lenge, og har ikke bygget opp noe momentum.

Uavhengig av hvordan mottakelsen blir vil det komme mer materiale på nyåret. Hun har en rekke singler liggende klare, allerede.

– Det er vanskelig å samle låtene. Jeg lager så mye med forskjellig sound. Det er alt fra det rappede, som denne skiva, til syngende låter med akustisk soul. Da må det bli singler for at det ikke skal bli helt schizofrent.

Publisert:

Del: