Mens postordresalget av musikk fikk et realt oppsving etter at internett ble gjengs kommunikasjonskanal, truer stadig piratkopieringsspøkelset med å frata artister, plateselskaper og komponister inntekter. Internett gjorde og gjør musikken mer tilgjengelig på godt og vondt – det store spørsmåler et hvordan man skal kunne bruke dette nye mediet kontruktivt. I denne tredje delen av Dag Grønnestads artikkel “Fonogrammer” tar han opp disse temaene, samt platekjøpernes tilvenning til musikken som et ikke-fysisk produkt.

CD-brenner

Av Dag Grønnestad, forlagsredaktør i Fagbokforlaget

Første del av artikkelen finnes her, mens del to finner du ved å klikke her.

Internett gjør postordresalg enklere
Ved siden av faghandelen er salget gjennom postordre en viktig distribusjonskanal for fonogrammer. Kjøp av fonogrammer gjennom postordre er et godt alternativ for publikum som bor utenfor de største byene, eller som ikke får et fullverdig tilbud gjennom den lokale faghandelen.

Kirkelig Kulturverksted har egen medlemsklubb som skaper et solid grunnsalg for nye utgivelser. Hos de internasjonale plateselskapene regnes plateklubbene derimot som realisasjonssalg. Platene som tilbys gjennom plateklubbene, har som regel uttømt potensialet sitt i butikkmarkedet. Plateklubber og annet realisasjonssalg står samlet for snaut 4 prosent av omsetningen i kroner.

Mens plateklubbene gjerne satser på store opplag av et begrenset utvalg fonogramtitler som tilbys kundene til gunstige priser, vil vanlige postordreutsalg typisk ha et relativt bredt produktutvalg til “normalpriser”.

Internett har vist seg som et effektivt verktøy for aktører i postordremarkedet, men salget har likevel ikke fått det forventede oppsvinget etter at nettet ble tatt i bruk som bestillingskanal. I dag har de fleste kjedene egen nettbutikk. I Norge var musikkfaghandler-kjeden Akers Mic tidlig ute med å utnytte Internett som informasjonskanal og kundekontakt for sin etablerte postordreservice. Compacthuset i Haugesund, som opprinnelig var en ren postordreforretning, var også raske med å tilby bestilling via Internett. Compacthuset er i dag Hysj! Hysj!-kjedens Internett-handel og er eid av samme selskap, Musikkbuen. Det finnes imidlertid ingen rene netthandler i dag: Den svenske Internett-butikken Boxman etablerte seg som en ren nettbutikk i Norge sommeren 1998, men gikk konkurs to år senere.

Elektronisk distribusjon på stedet hvil
Elektronisk distribusjon av musikk direkte inn i kundens “stereoanlegg”, uten plastikk som et materielt mellomledd, har lenge vært både en drøm og et mareritt for platebransjen. En ny omsetningsboom, lik den da CD-platen ble introdusert, vil henge nøye sammen med om ny distribusjonsteknologi blir tatt i bruk. EMI annonserte våren 1999 at de selv ville distribuere musikk på Internett, men EMIs direktør for nye medier understreket i den forbindelse at han først og fremst så på elektronisk distribusjon som et nytt “vindu” ved siden av de gamle (DN 7. juli 1999). Samtidig har distribusjonen av uautoriserte lydfiler over Internett fremstått som en overhengende trussel for platebransjen. Da det norske selskapet Fast Search & Transfer i samarbeid med Internett-portalen Lycos våren 1999 lanserte en søkemotor for lydfiler (MP3), innledet IFPI raskt forhandlinger for å hindre at piratfiler ble enklere å finne fram til.

Såkalt virtuelle plateforretninger begynte å dukke opp i slutten av 1990-årene. Konseptet innebærer at platekjøpere kan søke etter musikk i en database, prøvelytte og laste ned musikken. Fra det svenske nettstedet deo.com kunne man for eksempel laste ned låter for 15 kroner stykket pluss tellerskritt fra det nordiske plateselskapet MNW – som blant annet distribuerer Kirkelig Kulturverksted i Sverige. Deo.com, som var eid av den norske Internett-investoren Alexander Vik, gikk imidlertid konkurs sommeren 2001.

Etter initiativ fra FONO og TV2 ble det norske digitale musikkarkivet Phonofile lansert høsten 2000 (DN 6.10.02). Kulturminister Ellen Horn oppfordret i sin åpningstale spesielt norske kringkastere til å bruke arkivet, og håpet at det kunne bidra til å øke spillingen av norsk musikk. Arkivet rommet ved lanseringen 25 000 innspillinger fra 1 800 plateutgivelser på selskaper som har vært organisert i FONO. I dag er antallet innspillinger oppe i 38 000, og arkivet er nå også gjort tilgjengelig for ikke-profesjonelle brukere. Phonofile gikk inn i en avtale med Internett-butikken Boxman om å distribuere musikk fra arkivet direkte til publikum, like før Boxman gikk konkurs, men har nå lansert nedlastningstjenesten musikkonline.no. Selskapet samarbeider med Nasjonalbiblioteket om utvikling av nye tjenester i Norge, og har også innledet samarbeid med danske rettighetsorganisasjoner om å etablere en tilsvarende tjeneste der.

Artikkelen er trykket i sin helhet i boken MedieNorge 2002 som kom ut på IJ-forlaget i høst. Boken inneholder også en mengde statistikk om fonogramområdet. Fonogramstatistikk kan du også finne på http://www.medienorge.uib.no/

Publisert:

Del: