Stiftelsen Institutt for Norsk Populærmusikk har etter fire års arbeid falt ned på at det nyetablerte Nasjonalbiblioteket i Oslo vil være “den klart beste plasseringen for det fremtidige norske pop- og rockarkivet”. INPs arbeid har hittil gått ut på å sikre at planene om et populærmusikk-instututt og -arkiv faktisk ble realisert – men nå kaster stiftelsen seg også inn i lokaliseringsdebatten. INP støtter seg til Langdalen-rapporten og kulturmeldinga, og argumenterer med at en sentral lokalisering vil være svært viktig for et slikt ressurs-senter: – INPs klare konklusjon er at en samlokalisering med de andre musikkarkivene i det nye Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo vil være både den beste, og den helt naturlige plassering for et nasjonalt pop- og rockarkiv, skriver styreleder Svein Bjørge i denne innstillingen.

Svein Bjørge, 2003b (Foto: Nina Ruud)

Av Svein Bjørge, styreleder, stiftelsen Institutt for Norsk Populærmusikk (INP)

Initiativet til Institutt For Norsk Populærmusikk ble startet av Helge Gaarder for snart fire år siden. Målet var å jobbe mot en politisk aksept for nødvendigheten av et nasjonalt pop- og rockarkiv, på linje med norsk jazzarkiv og norsk visearkiv. Behovet for å etablere et norsk rockarkiv hadde vært diskutert i mange år, uten at bransjen selv hadde klart å samle seg rundt et konkret initiativ. Helge så derfor nødvendigheten av å samle en arbeidsgruppe som på privat basis skulle jobbe mot en “Innstilling om etablering av Institutt For Norsk populærmusikk”. Innstillingen ble offentliggjort i februar 2002.

I etterkant av offentliggjøringen av innstillingen ble det invitert til et åpent møte på Rockefeller den 6. mai 2002. Invitasjonen gikk bl.a. ut til musikkbransjen generelt og til enkeltpersoner. Møtet samlet ca. 70 personer. Ut i fra dette møtet ble det satt sammen et arbeidsutvalg, som skulle fortsette jobben mot de politiske miljøene både på nasjonalt og regionalt plan. Foruten lobbyvirksomheten mot departement og Stortinget, så besøkte INP både Kristiansand, Bergen og Trondheim på kommunalt plan for å få i gang regionale initiativ. Hvilket vi raskt så fruktene av.

INPs rolle har som nevnt vært å få den politiske aksepten for et nasjonalt pop- og rockarkiv. Dette oppnådde vi. Bl.a. ble en rapport av Jørgen Langdalen bestilt, med prosjektmidler fra Norsk kulturråd. En grundig og omfattende rapport som fikk stor betydning politisk, og som var viktig for den politiske forståelsen av opprettelsen av et pop- og rockarkiv. Selv om Langdalens rapport hadde som en konklusjon at arkivet ville få best faglige levevilkår i det nye Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo, så var den fysiske plasseringen en problemstilling INP fortsatt ikke ønsket å ta stilling til.

Både politisk på nasjonalt plan, men ikke minst regionalt, er det i de siste månedene blitt store diskusjoner rundt plasseringen av det fremtidige pop- og rockarkivet. Både Kristiansand, Trondheim, Halden og Fredrikstad har mobilisert sterkt, og stadig flere etterspurte INPs syn på den fysiske plasseringen.

Da så INP ble innkalt til høring om arkivsaken hos kulturkomiteen på Stortinget den 22. oktober, bestemt vi oss for å komme med vår endelige konklusjon.
Vi evaluerte da vårt eget arbeid gjennom fire år, og de initiativ og innspill som har kommet fra andre byer, med den målsetning å konkludere hvor INP mener et pop- og rockarkiv vil ha best forutsetninger både for publikum, og i forhold til det faglige studie- og forskningsmiljøet.

INPs klare konklusjon er at en samlokalisering med de andre musikkarkivene i det nye Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo vil være både den beste, og den helt naturlige plassering for et nasjonalt pop- og rockarkiv.

Begrunnelsene er:

* Naturlig og praktisk samlokalisering med Nasjonalbiblioteket

    Samlokalisering med Nasjonalbiblioteket vil gi store synergieffekter når det gjelder arkivfaglig kompetanse, samt nærhet til landets beste ressurser når det gjelder digital lagring og distribusjon av musikk. INP mener ellers at deler av den fysiske lagringen av arkivmaterialet bør skje i Nasjonalbibliotekets lager. Kulturmeldinga sier bl.a.: ”Hovedutfordringen på bibliotekfeltet i Norge er å bygge opp Nasjonalbiblioteket på Solli plass til et forskningstilrettelagt kompetansesenter”.

  • Naturlig og praktisk samlokalisering med Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv
    Man opplever en stadig sterkere utflyting av genrene. Samlokalisering med de andre musikkarkivene (jazz, vise, samtidsmusikk) gir unike muligheter for å bygge opp arkivsystemer og databaser på tvers av genrene. Også for forskningen på feltet er det en klar fordel å samlokalisere arkivene.

  • Naturlig og praktisk samlokalisering med Musikkinformasjonssenteret – MIC
    Musikkinformasjonssenteret har i en årrekke hatt stort utbytte av samlokalisering med Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv. MIC har kunnet dra veksler på deres feltspesifikke kompetanse samtidig som arkivene har kunnet bruke MICs kompetanse på informasjon og formidling. MIC har selv et arkiv med norsk samtidsmusikk. Ikke minst for publikum har dette gitt en større bredde i tilbudet. Det at det mangler et kort i denne kabalen er ikke logisk for brukerne. MIC ønsker derfor en helhetlig tenkning på området dvs. samlokalisering i NB.

* Nærhet til landets beste forskningsmiljøer på populærmusikk og norsk musikkhistorie

    Universitetet i Oslo har Norges uten sammenligning klart største musikkhistoriske forskningsmiljø, og har jobbet med forskning på pop og rock i et tverrfaglig perspektiv i 15 år allerede. De har 20 faste og 15 midlertidige vitenskapelige ansatte på Institutt For Musikkvitenskap (IMV). De har et stort og vitalt studentmiljø innenfor de rytmiske genrene helt tilbake til 70-tallet, og over 50% av studentene ved IMV har pop, rock, jazz og beslektede musikkformer som sin hovedinteresse i studiet. Nylig ble også ’Institutt for musikk og teater’ ved UiO tildelt et femårig stipend av Norges Forskningsråd for forskning innenfor feltet populærmusikk. Dette vil bety en ytterligere, betydelig styrking av forskningen på populærmusikk ved UiO, som vil gjøre UiO til det ledende universitetet i Norden på feltet ’forskning innen populærmusikk’.

* Nærhet til samlere og bransje, dvs. til potensielle leverandører og brukere av materialet i et nasjonalt pop- og rockarkiv.

    Mye av det materialet som vil utgjøre det fremtidige arkivet vil komme fra private samlinger. Et lett tilgjengelig, fysisk sted er viktig for å møte flest mulig samlere. Mange samlere har og materiale som går over flere genre. Musikkbransjen, som også vil være en betydelig bidragsyter og bruker av arkivet, er også i meget stor grad lokalisert i Oslo.

* Størst mulig nærhet til publikum.
Det er viktig at arkivet er lett tilgjengelig for flest mulig publikumsgrupper. Oslo er Norges største by, Østlandet er Norges desidert tettest befolkede landsdel. En plassering i Oslo sikrer derfor at er arkivet lettest mulig tilgjengelig for flest mulig brukergrupper.

Enkelte har argumentert for at plasseringen av arkivet, på grunn av at alt allikevel skal digitaliseres, ikke trenger å ligge et sted med stor fysisk tilgjengelighet. Dette mener INP er helt feil. Hvor mye vi enn digitaliserer og kommuniserer via data, så vil vi uansett være avhengig av at mennesker møtes fysisk, ikke minst i forhold til forskningsdelen. Det fysiske gir fortsatt en dimensjon som teknologien aldri kan erstatte. Så det å si at et arkiv kan ligge hvor som helst, for eksempel på Svalbard, er nok mer en illusjon og en talemåte enn en gjennomtenkt argumentasjon.

Andre konkrete grunner til at INP mener at Nasjonalbiblioteket på Solli Plass vil være den mest fordelaktige plasseringen av et nasjonalt pop- og rockarkiv:

* INPs konklusjon er i samsvar med Kulturdepartementets anbefaling i kulturmeldingen.
* INP er ønsket velkommen til Solli plass av Nasjonalbiblioteket.

* INP er ønsket til Solli plass av både Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv.

* INP er ønsket til Solli plass av Musikkinformasjonssenteret.

* Norsk kulturråds utredning om populærmusikken sier; ”… et arkiv for populærmusikk bør utvikles i et samarbeid med arkivene for de beslektede musikkformene viser og jazz.”

* Norsk kulturråd har uttalt at de kjøpte Arvid Strømsæthers samling for å plassere den i Nasjonalbiblioteket.

* INPs konklusjon er solid begrunnet i rapporten ’Organiseringen av Institutt for Norsk Populærmusikk’ av Jørgen Langdalen (okt. 2003), som ble finansiert av forprosjektmidler fra Norsk kulturråd.

* Norsk Rockforbund har i styrevedtak besluttet å følge Jørgen Langdalens konklusjon om plassering i Nasjonalbiblioteket på Solli Plass.

* Mest effektiv og kostnadsbesparende digitalisering og katalogisering i en felles digital plattform og arkivsystem på Solli plass.

Kulturmeldinga sier: ”En samlokalisering i Nasjonalbiblioteket vil ikke minst gi mulighet til mer kostnadseffektiv utnytting av teknologi, og styrke kompetansegrunnlaget når det gjelder å ta i bruk ny informasjonsteknologi på området. Et arkiv for norsk rock og populærmusikk vil passe godt innenfor et slikt større miljø. Departementet tar derfor sikte på at alle disse skal være på plass i Nasjonalbiblioteket på Solli plass.”

Et annet svært viktig poeng i hele den store arkivdebatten som går er å se på forskjellene mellom de forskjellige initiativene. De spriker nemlig enormt både i størrelse, målsetning og ikke minst kostnad. ’Rock City’-konseptene i Kristiansand og Namsos, og DORA-prosjektet i Trondheim er store og dyre næringshager med et omfattende innhold. Det blir derfor feil å sammenligne disse med for eksempel INPs initiativ og arbeid. Vi har kun konsentrert oss om å sikre tilblivelsen av det norske pop- og rockarkivet, og kostnadene er derfor selvsagt av helt andre dimensjoner. Vi føler derfor at dette også på mange måter er to veldig forskjellige debatter.

INP har altså etter 4 års arbeid falt ned på at det nyetablerte Nasjonalbiblioteket i Oslo vil være den klart beste plasseringen for det fremtidige norske pop- og rockarkivet, og vi har her nevnt flere opplagte grunner til dette. Vi håper inderlig at plasseringen av det nasjonale pop- og rockarkivet ikke blir en regionalpolitisk sak, men at Stortinget ser på de faglige fakta fremfor de distriktspolitiske. Distriktspolitikk kan være sunt, men ikke for en hver pris. Til ABM-utvikling vil vi anmode om å gå inn i argumentasjonen til de enkelte initiativene. Vi tror nok en del av argumentene som flagges hos enkelte initiativ er ganske så perifere og urelevante når man går de inn til beinet, å ha liten reell betydning for arkivet.

Oslo, 24.11.04
for stiftelsen Institutt for Norsk Populærmusikk

Svein Bjørge
styreleder

Publisert:

Del: