– Innkjøpsordningen for fonogrammer må styrkes drastisk, mener Larry Bringsjord, som er formann i FONO – Foreningen Norske Plateselskaper. Han reagerer kraftig at man nå er oppe i en situasjon der bare en femtedel av alle innsendte plater kjøpes inn i hver omgang. Spesielt siden både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har hatt en styrket innkjøpsordning som erklærte målsetninger.

Larry Bringsjord

Larry Bringsjord er formann i FONO, som til sammen samler over nitti medlemsbedrifter. Disse medlemmene står i sin tur for godt over 70% av alle norske utgivelser hvert år, og utgjør til sammen et svært bredt tverrsnit av norsk musikkliv. Noen av de mest profilerte selskapene er bl.a. Kirkelig Kulturverksted, Grappa Musikkforlag, Tylden & Co., S2 Records, MajorStudio, MTG-Productions, Voices Music & Entertainment og Musikkoperatørene, mens foreningen de senere årene har opplevd en frisk tilvekst av nyere, norske indie-selskaper som Black Balloon, Racing Junior, dBut og Rec 90.

Selv er Larry Bringsjord også direktør i MTG, som har såpass forskjellige artister som Oslo Fluid, Klovner I Kamp, Not From America, Infinity og Luxus Leverpostei i stallen.

— Sett med et norsk plateselskaps øyne er innkjøpsordningen et viktig virkemiddel. Problemet er bare at så fortvilende få utgivelser blir kjøpt inn. Det betyr igjen at vi nøler med å gi ut viktige kulturelle, norske produkter, fordi vi ikke kan være garantert noe minimumsopplag.

I siste runde av innkjøpsordningen, som omfattet plater gitt ut i tidsrommet 1. mars til 31. august 2001, ble ikke mer enn 35 av i alt 180 plater innkjøpt. Dette utgjør med andre ord mindre enn 20 prosent av søknadsmassen.

Innkjøpsordningen for fonogrammer ble innstiftet i 1985. Selve innkjøpene administreres av Norsk Musikkinformasjon på vegne av Norsk kulturråd, som også står for den tilsvarende – men altså langt mer omfattende – ordningen for bøker. For til sammenligning dekker innkjøpsordningen for litteratur, som ble igangsatt allerede i 1965, et langt mer komplett utvalg av norskproduserte bøker for voksne og barn: Der kjøpes nemlig godt over 90 % av all norskproduksjon inn, i tillegg til at det er satt av noe midler til oversatt litteratur.

Forskjellene er ikke mindre i rene tall. I både 1999 og 2000 disponerte Innkjøpsordningen for bøker rundt 60 millioner kroner til innkjøp av utgivelser fra norske forlag. Platebransjens utgivelser blir bare tilgodesett med drøyt ti prosent av dette: I 1999 var det totalt satt av 5,9 millioner til støtteinnkjøp av fonogrammer, mens tallet har økt til ca. 7 millioner det siste året.

Også i antall innkjøpte eksemplarer er det ellers store forskjeller: Innkjøpsordningen for plater kjøper inn henholdsvis 430 og 550 eksemplarer av hver utgivelse som passerer nåløyet, mens antallet innkjøpte bøker til alle offentlige bibliotek utgjør hhv. 1000 eksemplarer for hver voksenutgivelse, og 1550 eksemplarer for barnebøker.

Både Arbeiderpartiet og de nåværende regjeringspartiene har signalisert at en opptrapping av innkjøpsordningen for fonogrammer bør stå høyt på dagsordenen. Men foreløpig har det ikke kommet noen entydige signaler om at ordningen vil styrkes i kommende år.

— Alt i 1998 satte en arbeidsgruppe i regi av Forum For Norsk Musikk opp en rekke forslag om hvordan Innkjøpsordningen for nye, norske fonogrammer burde styrkes, forteller Bringsjord. – I etterkant har vi sett at både Arbeiderpartiet og den sittende regjeringen har uttrykt sin støtte til en slik utvidet innkjøpsordning. Nå vet vi jo ennå ikke helt hva neste års statsbudsjett vil innebære, men det ville i hvert fall være veldig underlig om man ikke forsøkte å sette handling bak de fagre ordene.

Jan Lothe Eriksen var engasjert som den nevnte arbeidsgruppens sekretær, og jobber til daglig med formidling av norsk folkemusikk i Norsk Folkemusikk- og Danselag. Han har ingen problemer med å støtte FONO-formannens ønske om en snarlig avklaring rundt Innkjøpsordningen for fonogrammer.

— Det skulle i det minste vært slik at Innkjøpsordningen omfattet 80 – 90 prosent av det som kommer ut av norske utgivelser. Omfanget må i det minste økes drastisk i forhold til dagens situasjon, som er aldeles avsindig. Alle ser viktigheten av å ta vare på det norske språket, men det norske musikalske språket skal tydeligvis bare seile sin egen sjø.

Publisert:

Del: