Til tross for en svært positiv evaluering av ordningen og mange rosende ord fra de unge kunstnerne den er laget for, er det ikke gitt midler til aspirantordningen i forslaget til statsbudsjett for 2005. Det er lagt inn midler for å dekke alle forpliktelser knyttet til aspirantstillinger som allerede er tildelt, men man kan ikke ta inn nye aspiranter for 2005. Kulturdepartementet avslutter dermed, av en eller annen grunn, en fleksibel støtteordning som i stor grad virket etter målsetningen. – Jeg har drømt om å få en slik mulighet. Da jeg fikk beskjeden, hoppet jeg rundt i stua og hylte, sa Trine Eidsmo til Adresseavisen da hun fikk aspirantstilling ved TEKS i Trondheim i år.

Ellen Ugelvik, foto: T. Schönfeld, fra rikskonsertene.no

Av Hild Borchgrevink

Trine Eidsmos kunstutdanning var hittil blitt brukt til jobb som formingslærer for ungdomsskoleelever, kunne Adressa fortelle.

Aspirantordningen ble utlyst første gang i oktober 1998. Ordningen skulle erstatte kunstfagstipendet og fungere mer direkte i forhold til de unge, nyutdannede kunstnernes behov i møtet med arbeidsmarkedet. Formålet med ordningen har vært å skape tidsbegrensede aspirantstillinger som skal gi uetablerte kunstnere mulighet til å etablere seg i et miljø og skape seg nettverk, samtidig som de utvikler seg kunstnerisk. Profesjonelle kunstneriske virksomheter innenfor musikk, billedkunst- og scenekunst kunne få tilskudd til å tilsette kunstnere i aspirantstillinger som varer inntil tre år.

Under budsjettbehandlingen i statsbudsjettet for 2004 ble midlene til aspirantordningen redusert med 3,5 millioner kroner. Dette betydde egentlig at ordningen måtte legges ned. Kulturrådet klarte likevel å redde den for 2004 ved å benytte midler fra prosjekter som ikke var blitt realisert. Men nå er det altså foreløpig kroken på døren for nye aspiranter.

Forsker Jorunn Spord Borgen evaluerte ordningen for Norsk kulturråd i 2002. Hun oppfattet den som en svært vellykket nyskapning. – Noen få ganger går kulturlivets, kunstnernes, kulturpolitikkens og samfunnets behov sammen, og noe nytt og fremtidsrettet skapes, skrev hun her i Ballade. – Slik har det vært med Aspirantordningen. Den har fungert som et svært godt bidrag til endring og tilpasning av kunstnerrollen i dagens og morgendagens kunstfelt.

Noe av bakgrunnen for å avslutte kunstfagstipendet og i stedet satse på aspirantordningen, var inntrykket av at mange unge kunstnere opplever at kunstnerrollen har endret seg. Dette framgikk også av Jorunn Spord Borgens rapport. I dag innebærer det å arbeide som kunstner andre og flere oppgaver enn de tradisjonelt kunstfaglige. For eksempel utfører kunstnere produsent-, tekniker- eller kuratoroppgaver.

Borgens inntrykk var at utdanningsinstitusjonene i for liten grad har fanget opp disse endringene, og blant annet av den grunn oppfattes aspirantordningen som viktig og relevant i overgangen fra utdanningen til yrkeslivet. Borgen mener at ordningen i stor grad imøtekommer de nye behovene som ligger i mangfoldet av nye kunstnerroller, først og fremst fordi kunstneren etablerer nettverk og får kjennskap til miljøer, noe som er viktig for den videre karrieren. I tillegg gir den en sentral og viktig innføring i økonomi, administrasjon, søknadsskriving, formidling og samarbeidsrelasjoner.

Billedkunstner Ellen Røed, som har vært aspirant på BEK, Bergen Senter for Elektronisk Kunst, bekreftet dette inntrykket overfor Ballade tidligere i år.

— Jeg har fått et nettverk innenfor det fagfeltet jeg jobber i, både i Norge og internasjonalt, og dette nettverket er helt uvurderlig når man skal arbeide som kunstner. Dessuten har jeg fått erfaring i prosjektarbeid og kursvirksomhet, og ikke minst i arbeid med finansiering, sa Røed.

Dette er nettopp en av hensiktene med den føringen som ligger i aspirantordningen; kandidatene som vil søke, må søke sammen med en institusjon som ønsker å ansette ham eller henne. På denne måten kommer aspiranten inn i et fagmiljø på en helt annen måte enn ved stipendordninger – det følger ikke nødvendigvis innpass i et miljø eller et faglig nettverk med et stipend. Men også institusjonene tjener på aspirantordningen.

Norsk kulturråd sluttet seg til hovedkonklusjonen i evalueringen og uttalte at aspirantordningen burde videreføres og at antallet stipender burde økes og tilbys flere kunstnere og virksomheter. De ville også at fleksibiliteten i ordningen skulle ivaretas, men at man skulle utbedre formelle sider som for eksempel mer standardiserte krav til søknad og rapportering. Mer om dette kan du lese her.

Kultur- og kirkedepartementet har varslet at de vil komme tilbake til ordningen i budsjettproposisjonen for 2006. Hvem som er aspiranter i 2004 og hvor de arbeider, kan du se her.

Publisert:

Del: