Årets happening for metallfolket har tradisjonen tro vært avholdt i Oslo også denne påsken. Med tre dager og fulle hus på Rockefeller er Infernofestivalen blitt arrangert for sjette gang, med navn som Immortal og Dødeheimsgard på plakaten. I tillegg til det rene musikkprogrammet er også konferansedelen nå kommet mer skikkelig i gjenge, sier ildsjelen bak seminaret, Anders Odden, til Ballade: – Metallen er internasjonal i sin karakter, og må derfor ha relasjoner i alle retninger for å fungere. Men at unge artister i starten av sin karriere får anledning til å høre fra toppen av næringskjeden hvordan ting funker, det tror jeg bestemt er nyttig, mener Odden.

Immortal 2 2002

Av Bjørn Hammershaug

Bookingsjef Jan-Martin Jensen er i full gang med å gjennomgå årets tilbakelagte festival, og han sier seg veldig fornøyd.

— Utsolgt alle dager, et fornøyd publikum og fornøyde artister er hans konsise oppsummering.

— Nådeløst publikum

Inferno har etter hvert fått en tradisjon på å løsrive seg fra det rene metallbegrepet, i år med for eksempel Trinacria med blant andre folk fra Enslaved og Fe-Mail. Hvordan ble en slik konsert mottatt under festivalen?

— Det fikk nok en litt blandet mottagelse, noe som kan sammenlignes med da Sunn O))) spilte under Inferno for et par år siden. Enten er folk med på det, ellers så går de vekk og bare tar seg en øl. Av de kommentarene jeg har sett har det variert fra en som mente at det var mer en opplevelse enn en konsert, mens en annen mente at det var som ”Philip Glass med gitar-bollocks”, ler Jensen.

Han mener at festivalen tok stilmessig en større sjanse med å inviterere Tiamat:

— De har gått mer i popretning de siste årene, men viste seg likevel å bli veldig godt mottatt. Det virket som mange likte en noe mykere avslutning, mener han.

Fornøyde “debutanter”

Ivar Bjørnson, gitarist og komponist i ekstremetallbandet Enslaved og frontfigur i Trinacria kommenter deres konsert som en forløsende opplevelse og en fornøyelse.

— Vi klarte å framføre verket slik vi ville ha det, og møtet med publikum var veldig positivt. Vi følte ikke at folk vurderte – de opplevde. Et publikum som Infernos kan være nådeløst, men er også åpent og klart for hva som helst, sier Bjørnson.

— Vi begynte å utforske hverandres verdener for to år siden, forteller Ivar Bjørnson. – Enslaved har fått innsikt i hvordan støy- og impro-musikere jobber, og vise versa. Fe-mail er på det samme stedet innen støy og impro som Enslaved i metallverdenen, og i Trinacria finner vi et felles ståsted. Både Fe-mail og Enslaved har en selvtillit og en trygghet på hva vi driver med innen våre respektive sjangere. Vi vet hvor vi står, og dermed kan vi også kompromisse – vi skaper rom for diskusjon, og rom for musikken og samspillet, sier han.

Vellykket seminardel

For andre år på rad avholdt Infernofestivalen, i samarbeid med MFO (Musikernes Fellesorganisasjon) musikkonferansen IMC (Inferno Music Conference), som henvender seg til agenter, plateselskap, bookingbyråer og andre tilknyttet musikkbransjen.

Blant attraksjonene under konferansen kan nevnes speed meeting, debatter og intervjuer. Fjorårets lignende treff under Inferno var som et slags prøveprosjekt å regne. Ballade spurte ildsjelen Anders Odden om hvordan seminardelen forløp i år, nå som den har blitt mer etablert?

— Det gikk veldig bra. Vi hadde flere deltagere enn sist og fikk til det vi prøvde på. Først holdt vi en session der mange av deltagerne møttes til såkalt ”speed meeting” med cirka 50 stykker.

— En del spesielle gjester var invitert, blant andre A&R representanten for Roadrunner records, Stephen Budd som driver management i England og eier en del spillesteder der borte. Han er også medeier i et selskap som nettopp har kjøpt ærverdige Hammersmith Odeon, og uttalte for eksempel etter konserten med Immortal at det hadde vært et spennende band å kjøre på den scenen.

Var det noe særlig deltagelse av norske musikere som deltok på denne seminardelen?

— Ja, det var flere artister, særlig de som ikke spilte under selve festivalen, som hadde møter med plateselskapsfolk. Under seminarets andre dag var det panel med blant andre sjefen for Century Media. Der var det også en del norske artister, selv om det ikke var så mange som det burde vært. Vi har derfor et forbedringspotensial, men er fornøyd med årets seminar som et slags prøveprosjekt nummer to. Vi har en treårsavtale MFO som ønsker å satse på metall, så dette er noe vi helt klart kommer til å fortsette med til neste år, forteller Odden.

Metallen er internasjonal

Årets hovedtema dreide seg om at mange norske metallband er tilknyttet utenlandske management og hvordan Norge kunne bli flinkere til å holde på bandene selv. Kom det noe konkret ut av dette?

— Konklusjonen på det er vel at ikke akkurat det er mulig, sier Anders Odden med et smil, og utdyper:

— Metallen er internasjonal i sin karakter, og må derfor ha relasjoner i alle retninger for å fungere. Men at unge artister i starten av sin karriere får anledning til å høre fra toppen av næringskjeden hvordan ting funker, det tror jeg bestemt er nyttig. Jeg har jobbet mye med dette, både i RIO (Rockens Interesseorganisasjon), Gramart og MFO, og vet at dette er et tema som ingen som blir utlært på.

Står metallen i en slags særstilling her?

— Det har utvilsomt mye for seg å gjøre dette spesielt for metallbransjen, som trenger sitt eget opplegg. Dette er en del av bransjen som ikke er tilstede – eller i hvert fall i fokus – på relaterte arrangementer som by:Larm og MIDEM. Metallen er på siden av det etablerte, og med dette seminaret bringer vi den nødvendige erfaringen ut til de som trenger det. Og min oppfatning er at de tar den til seg, sier en engasjert Anders Odden.

I tillegg til alt selve musikkonferansen ble det også holdt en publikumskongress på nærliggende Sentum scene. Åpen for alle på dagtid var det her mulig å oppleve blant annet kino, gitarklinikk, quiz og mye mer. Hvordan har dere evaluert denne nyvinningen?

— Det så bra ut som et startprosjekt, men neste år vil vi nok samlokalisere det hele i større grad. Men det var veldig bra med folk, og ikke minst viktig for den yngre generasjon. Det er jo i årene mellom 13 og 20 at mange formes, og det er også viktig å nå ut til denne gruppen, sier Odden avslutningsvis.

— Vi bygger dette sten for sten, og utvider sakte innholdsdelen. Men det er veldig hyggelig å ta med seg rosen vi fikk fra de internasjonale delegatene. De var imponert over opplegget og fremhevet særlig den gode organiseringen.

Publisert:

Del: