Rektor ved Norges Musikkhøgskole mener Halfdan Bleken skyter over mål med sin kritikk av konservatorieutdanningenes manglende satsning på improvisasjon i den klassiske utdanningen. – Vårt studietilbud kan sikkert bli bedre, men samtlige klassiske studenter har et kurs i improvisasjon i første studieår. Senest igår lød det klassiske improvisasjoner i skolens konsertserie “Aargangskonsertene”, og flere er på programmet, skriver Harald Jørgensen i dette tilsvaret.

Harald Jørgensen

Av Harald Jørgensen, rektor ved NMH

Journalist i NRK Halfdan Bleken har i Morgenbladet 7.-13.januar (også publisert i Ballade.no 11.1) et innlegg der han kommer med generelle og bombastiske påstander om det han kaller en stivnet og konservativ norsk konservatorietradisjon. Anklagen gjelder vel i videre forstand at de høyere musikkutdanningsinstitusjonene ikke har fulgt med i hva forskning forteller om det han omtaler som historisk/klassisk musikk. Innenfor en slik påstand retter han spesiell kritikk mot at vi øyensynlig ikke har oppfattet at det også i denne tradisjonen foregikk improvisasjon, og at vi derfor ikke lar studentene få del i en improvisasjonstrening.

Bombastiske og generelle påstander om hvordan et undervisningssystem er eller fungerer er sjelden konstruktive. Skal de ha mulighet til å bli tatt på alvor av de som anklages for ett eller annet, må den anklagede kjenne seg igjen. Anklageren må med andre ord ha kunnskaper om det som anklages. Når det gjelder det vi gjør på Musikkhøgskolen, kunne Bleken spasert de 300 metrene det er mellom NRK og Musikkhøgskolen og fått vite følgende:

Samtlige klassiske utøverstudenter har allerede i første år et kurs i improvisasjon. Når kurset legges i første år kommer det av at vi ser det som viktig at studentene får ideer og ferdigheter om dette helt fra starten i studiet. I andre år følger vi opp med faget Historisk orientert interpretasjon, der forståelse, innsikt og praksis i utøving av musikk fra rundt 1700 til litt over 1800 er temaet, og der improvisasjon er med. I tredje og fjerde studieår kan studentene ta improvisasjon og historisk interpretasjon som valgfag. Vi har også tilbud i instrumentale spesialiseringer i denne tradisjonen, fra barokksang til naturhorn. I tillegg til dette møter studentene temaene i andre sammenhenger gjennom et fire-årig studieløp, bl.a. fra gjester utenfra. I løpet av ett år har vi hatt fire gjestende kapasiteter fra England og USA, til seminarer med både lærere og studenter. Den mest kjente av disse er sannsynligvis Malcolm Bilson. Vi har også en egen konsertserie, ”Aargangskonserter”, der program og fremførelse (også med tilfeller av improvisasjon) er knyttet til musikk fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Musikken spilles på tidsriktige instrumenter så langt dette er mulig. Musikkhøgskolen har for eksempel både originaler og kopier av klaverinstrumenter fra 1780-tallet og fremover.

Dagens studietilbud kan sikkert bli både bedre og mer omfattende på dette feltet, slik som studietilbud på alle områder kan. Å fremstille det som om det ikke eksisterer er imidlertid bare tøv, og bidrar ikke til fruktbar diskusjon. Klingende resultater viser vi som nevnt i Aargangskonsertene. Semesterets første var i går (10.1). Da spilte Liv Glaser sonater av Clementi, på vår kopi av et hammerklaver fra 1790. Og tro mot framføringstradisjoner forekom det improvisasjoner underveis. Neste konsert i serien er 7.2. Dersom Bleken kommer på den, vil han bl.a. få høre Beethoven spilt på tidsriktig naturhorn. Det er til og med sannsynlig at han blir utsatt for en improvisasjon eller to.

Publisert:

Del: