VGs nye storsatsning på musikk vekker tilsynelatende ikke den helt store entusiasmen – eller frykten – hos konkurrentene i Akersgata. Hverken Dagbladet, Dagsavisen eller Aftenposten er spesielt imponerte over det avisen fremviser i sitt første nummer, selv om alle roser det store billedoppslaget som samlet artister som St. Thomas, Maria Mena, Sondre Lerche, Bertine Zetlitz, Satyricon, Noora og Röyksopp.

— Jeg må si at gårsdagens bilde var ganske imponerende, sier Dagbladets musikkjournalist Anders Grønneberg. – Det ligger mye arbeid i å samle så mange artister. Fotografen har også klart å fange opp hver enkelt av artistenes identitet. Artistene er dessuten et utvalg av de viktigste og ferskeste artistene i år. Det er for øvrig Espen Rasmussen, som jobbet i Dagbladet inntil for en måned siden, som står bak dette. Jeg antar at all tiden må ha gått med til å planlegge dette.

— Det nye designet på VG-lista er umåtelig “harry” med disse høytalerne. Det at sånt kan gå gjennom, er utrolig. Ellers er jeg ikke overrasket på noen måte. Vignetten “Helt Stein” taler for seg selv: Om jeg hadde hett Johan, ville jeg ikke hatt en spalte som het “Helt Johan”, men det er jo lang tradisjon i VG for å leke med ord. Det er litt rart at de ikke har presentert en skikkelig nyhet på en dag som dette, men i stedet trykker dette bildet tre ganger. Jeg hadde forventet langt mer bredde og flere nyheter. Kort sagt hadde jeg forventet et bedre produkt, men bildet er flott, innrømmer den tidligere CC Cowboys-bassisten, som ellers er glad for igjen å toppe VG-lista med lavpris-samlingen “Ekko”.

— Jeg må innrømme at jeg ikke har finlest avisen ennå, men bare sett sånn grovt på det. De har ryddet opp i anmeldelsesjungelen, og innført en punchline-setning knyttet til terningen, slik vi har hatt ganske lenge nå: nok et eksempel på at de tar etter det som vi kjører! Ellers synes jeg at en ny anmelder bør være ung. VG-anmelderne er 40-50 år i snitt, med Kurt Bakkemoen som har bikket 50, og Stein Østbø og Espen Arnold Hansen oppunder 40. Nå har de knyttet til seg nok en eldre kar; Tor Milde. Det føles litt rart – er det noe vi trenger nå, er det yngre stemmer i musikkjournalistikken, eller folk som kan komme med et ungt perspektiv. Jeg skal ikke være for hard, ettersom jeg snart er 40 selv, men man må kunne eldes med stil. Det er viktig å slippe til yngre stemmer i spaltene i enhver redaksjon.

Grønneberg tar altså tilsynelatende den nye konkurransen ganske med ro, men venter med den endelige dommen.

— Det er litt for tidlig å si altfor mye. Jeg vil gjerne vente å se hva VG skilter med neste uke. Men VG viser seg også denne gangen å være mer “poppisorientert”, mens vi i Dagbladet har en mer fyldig musikkdekning. Det er fint å ha noen å bryne seg på, men jeg hadde nok ventet en større utfordring enn dette, avslutter Grønneberg.

Robert Hoftun Gjestad fra Aftenposten er heller ikke for positiv i sin omtale om nysatsningen til VG:

— Det bildet de har satt sammen er selvfølgelig tøfft. Alle skulle vi gjerne hatt ressurser til å gjøre noe sånt. Det er veldig bra, ellers er det ikke så voldsomt mye nytt. Det er litt flere plateanmeldelser enn det har brukt å være, og litt forandring i lay out’en. Det er samme type plater som før. I åpningskommentaren til Stein Østbø signaliseres det likevel en endring i tilnærmingen. Det skal bli spennende å se om det betyr en dreining fra kjendisstoff til norsk musikk av forskjellig slag. Intensjonen virker lovende, men det spørs hvor lett Stein Østbø får det når sjefene skal ha lettkledde utenlandske kjendiser med fine mager. Det er generelt få kjendiser i norsk musikkliv som fyller VGs kriterier, og da kan det bli tøft å vinne frem med artikler om spennende norsk musikk. Samtidig gjør det ingenting om Norge får flere kjendiser enn Morten Abel og Sissel Kyrkjebø.

Kommer VG nå til å gå aktivt inn for å skape norske kjendiser, tror du?

— Nei, det gjør de nok neppe. Kanskje vil de kjøre hardere på den type tydelige artister som kan ha en liten kjendis i magen, og er klare for å eksponere seg i mediene heller enn bare å holde på med musikk på roterommet.De nye anmelderene er i og for seg dyktige, men ingen av dem er spesielt unge eller friske og lovende. VG kunne trengt litt friskere blod, men det er noe som gjelder flere av konkurrentene også. Det var ikke lett å få inntrykk denne gangen, sannsynligvis blir det lettere å vurdere og se hvor de vil hen til neste uke. Nå var hele fem hele sider brukt på bildet – en kul greie som så veldig bra ut. I VGs posisjon er det klart at man får veldig bra tilgang til stoff og artister. Det kan bety at det nå blir enda vanskeligere å få tak i det vi i OsloPuls ønsker oss.

Dagsavisens Geir Rakvaag ser heller ikke de helt store forandringene i gårsdagens VG:

— Det som er der skiller seg ikke nevneverdig fra det som jeg har sett før. Det er preget av en stor introsak som er litt spesiell, og ser flott ut. Presentasjonsmessig vet vi ikke hvordan det blir til vanlig. Det er ellers omtrent like mange anmeldelser som før, og innholdet er nøyaktig som før, bortsett fra denne bildesaken. Spørsmålet er hva de fortsetter med.Jeg synes det er et kurant utvalg som er blitt gjort til anmeldelsene. Men om de ville vært litt mer “rocka”, burde de vel ha hatt And You Will Know Us By The Trail Of Dead blant de utvalgte platene.

— Vi forandrer ikke hva vi gjør i Dagsavisen på grunn av dette, fortsetter Rakvaag. – Vi har ikke ressurser til å endre på så mye, heller. Jeg tror at jeg uten problemer kan hevde at de som er spesielt interessert i musikk fort vil finne ut at de har mer å hente hos oss. For det store publikum er sikkert VGs musikksider bra nok. Dagbladet er også flinke til å prioritere fremadstormende artister. De har litt mer enn vanlig i gårsdagens avis, og vil nok fortsatt ha et fortrinn kontra VG, tror jeg.

Publisert:

Del: