IKT Norges Per Morten Hoff er en av de krasseste DAB-kritikerne i Norge. I dette meget omfattende innlegget i DAB-saken, legger han frem en rekke grunner til at “DAB-aktørene”, dvs. NRK, P4 og Norkring er håpløst dårlig informerte. Hoff trekker også frem en serie eksempler for å vise at “DAB-aktørene” bevisst sprer skjev og feilaktig informasjon for å tvinge igjennom en stenging av FM-nettet innen 2014: – Stegning av FM-nettet vil være å legge hodet ettertrykkelig på blokka, for her et det ikke en offentlig etat, eller et firma som blir rammet. Hele det norske folk vil måtte forholde seg til en stengning av FM, enten de vil eller ikke. Hvis DAB er så bra som DAB-aktørene hevder, hvorfor har de da så enormt hastverk med å få presset ut FM? En overgang til DAB må være frivillig for alle, både konkurrenter og forbrukere. Hvorfor skal man tvangsinnføre DAB om DAB er så bra som NRK, Norkring og P4 hevder?, spør Hoff.

Per Morten Hoff (Foto: IKT Norge)

Av Per Morten Hoff, IKT-Norge

Tilbakemelding på DAB aktørenes teknologigjennomgang av IKT-Norges høringssvar om digitalradio i Norge:

Bakgrunn: På slutten av 2005 la Digitalradioutvalget frem en rapport om fremtidens radiosystem i Norge. IKT-Norge kritiserte sammensetningen av utvalget og rapporten for å være en ensidig DAB-rapport og ikke en objektiv vurdering av fremtidens radio. Dette falt bl.a NRK og P4 tungt for brystet. “Hoff har ikke peiling på digitalradio” ble det hevdet fra digitalradioutvalgets leder Hans Petter Danielsen i P4. NRK’s radiosjef Vassasen fulgte opp med å uttale at “Hoff skjønner ingen ting”.
Det må de gjerne mene, men denne beslutningen er meget viktig for hele Norge. En god og meningsfylt diskusjon bør gavne saken og forhåpentligvis en fornuftig avgjøresle. Det er sjelden at noen har vondt av motargumneter, selv om det kan virke som om aktørene i Digitalradioutvalget sterkt misliker at det stilles kritiske spørsmål til fremtidens radio i Norge.

I sin motrapport av 28 april skriver Digitalradioutvalget i sin konklusjon:

IKT-Norge har så langt i debatten ikke bidratt til å øke kompetansen om digital radiodistribusjon, og det mener vi i Digitalradioutvalget er krittikverdig. Men det er det fortsatt mulig å gjøre noe med.”

Det kan virke som Digitalradioutvalget ikke vil se annet enn deres egene argumenter. ”Where you sit depends on where you stand” heter det på engelsk. Vi har ingen problemer med å se at Digitalradioutvalget – som har sterke særinteresser for DAB – ønsker å forsvare seg. Men det kan virke som om de vil gjøre denne debatten så teknisk vanskelig og så ubehagelig at færrest mulig greier å henge med.

Vi forsøker oss tross dette på en oppklaring, og mener å ha våre argumenter i meget god behold. I tillegg har vi sett oss nødt til å korrigere det vi oppfatter som feil og mangler når det gjelder den tekniske vurderingen til Digitalradioutvalget.

IKT-Norge leverte en meget omfattende høringsuttalelse til Kirke og Kulturdepartementet i mars 06. Den kan leses på Kulturdepartementets hjemmeside.

Det er kanskje noe underlig at også de som har skrevet digitalradiorapporten også leverer en høring på sin egen innstilling. Nå har aktørene bak digitalradiorapporten gått til ytterligere skritt og kommentert IKT-Norges høring. “Den er full av feil”, sier NRK’s radiossjef til VG 06.05.06.

Jeg har selvsagt lest nøye igjennom motrapporten og finner heldigvis at de ikke kan ta meg i noen graverende feil. Å være uenig betyr ikke nødvendigvis at den andre parten tar feil. Men selvsagt er heller ikke IKT-Norge feilfrie. Det er noen unøyaktigheter i vår høring som vi nå ønsker å korrigere, men det er ingen feil som på noen måter endrer innholdet eller meningen i høringen.

Det er oppsiktsvekkende at mediebedrifter forsøker å stoppe en viktig debatt. Endog ved å hevde at undertegnede ikke er troverdig siden jeg skal ha særinteresser. Dette er en ren usannhet og kan meget lett tilbakevises. Men å plante skittpakker for å stoppe diskusjonen er tydeligvis aktørene verdig. Jeg har ingen interesser slik de hevder i selskapet Nordisk Mobiltelefoni, og Nordisk Mobiltelefoni, representert med CDMA-teknologien, har ingen ting med digitalradio å gjøre. Med andre ord; skivebom.

I vårt høringssvar på nærmere 30 sider, har det sneket seg inn noen unøyaktigheter. Dette beklager vi, men det er ingen feil som har betydning for innholdet i rapporten:

Vi har gjort Steve Green til redaktør av hi-fi World. Det er ikke riktig, han er freelancejournalist og spaltist i hi-fi World og driver et eget nettsted om digitalradioteknikk. Han blir av mottrapporten fremstilt som en ”Mr.Nobody ” men Green har en mastergrad i digitalradioteknikk, og fremstår som en av de fremste eksperter på området i Europa, og han er ikke mer ukjent – til tross for at mottrapporten fremholder det – enn at NRK’s tekniske dir. Oddvar Kirkbakk har sendt flere mailer til Steve Green med spørsmål om nettopp DAB. Videre har jeg benevnt Olof Hulten som leder av utviklingsenheten av Sveriges Radio. I følge motrapporten er han ikke det, men han representerte Sveriges Radio i en høring om digital kringkasting i det danske Folketinget.

Også Hulten blir fremstilt som en “Mr. Nobody”, men det er vel lite trolig at Sveriges Radio sender et null, uten myndighet til en offisiell høring i det danske Folketinget. At han ytrer seg kritisk til deler av digitaliseringen betyr vel ikke automatisk at han er en ubetydelig størrelse i Sveriges Radio.

Videre slår man fast at mitt estimat på 15 millioner FM radioer i Norge er alt for høyt. Tja, i Sverige sa regjeringen over 30 millioner FM-radioer. Elektronikkbransjen, som har omfattende statistikk, har selv sagt 12-14 millioner FM-radioer. I tillegg kommer en rekke mobiltelefoner og MP3-spillere som har FM-mottakere. Jeg mener at mitt estimat er ganske godt. Når det gjelder hvor mange kroner NRK har brukt på DAB-eksperimentet har jeg anslått 350 millioner kr. NRK har ikke villet oppgi tall. Sveriges Radio mente NRK må ha brukt i overkant av 300 millioner kroner, men her kan det være at de har blandet sammen NRK’s og Norkrings totale investeringer. Norkring er som kjent blitt solgt fra NRK til Telenor. Uansett – NRK har brukt så mange lisenskroner på DAB-eksperimentet at de ikke har noen annen mulighet enn å forsvare sitt teknologivalg. For det ville vel rulle noen hoder om man i dag sa: “Ja, ja, 90 millioner brukte lisenskroner, er bortkastet, men det var et gøyalt eksperiment.”

Generelt:
Ethvert notat, brev eller annen form for skrivelser fra DAB-aktørene, inneholder betydelig favorisering av teknologier og dertil hørende tjenester som kun baseres på DAB. Ikke uventet vil derfor konkurrerende teknologier som både er billigere og bedre falle dårlig ut i slike notater og rapporter. Det er innlysende at DABaktørene liker svært dårlig at noen prøver å skape en diskusjon rundt valget av fremtidens radio. Det er også oppsiktsvekkende at det tilsynelatende kun er i Norge at det finnes kompetanse på DAB. Og selvsagt kun hos de aktører som jobber for DAB. “Jeg alene vite”- holdningen er rett og slett skremmende.

Spørsmålet er: Hvis DAB er så bra som DAB aktørene hevder, hvorfor har de da så enormt hastverk med å få presset ut FM? En overgang til DAB må være frivillig for alle, både konkurrenter og forbrukere. Hvorfor skal man tvangsinnføre DAB om DAB er så bra som NRK, Norkring og P4 hevder?

DAB aktørene har vist en arroganse i sin teknologiforståelse og viser ingen ydmykhet over konkurrerende teknologier og dertil økt konkurranse.

De kan ikke dokumentere at de har testet ut alternative teknologier. Aktørene er alltid rimelig raskt ute med å fastslå at alternativene til DAB ikke fungerer, eller forstyrrer andre.

Generelt om notatet.
Når DAB aktørene skriver et slikt notat, her kalt motrapport, ville det være fint om man signerte dokumentet. Det er alltid greit å vite hvem man diskuterer med.

Aktørenes nøytralitet
Notatet fra DAB aktørene viser til at Kanal 24, Norsk Lokalradioforbund og Elektronikkforbundet må anses å være nøytrale parter i forhold til DAB. Dette er vel en enkel forklaring på tingenes tilstand.

*
Først av alt har nylig avgåtte nestleder for Norsk Lokalradioforbund Alf Lande, representert NLF i de fleste saker som har med DAB å gjøre. Samtidig sitter samme person som representant for Radio 2 Digital i utvalget.
* For det andre, har NRK signalisert at Kanal 24 er sikret plass på riks DAB når NRK går over til region DAB. Om det foreligger avtaler på dette, vites ikke..
* Så var det Elektronikkbransjen. At de anses som en nøytral part i DAB diskusjonen kan vel kalles en illusjon. Det er deres medlemmer som vil ha den største gevinsten ved at DAB blir innført og FM blir skrotet.For da må jo hele Norges befolkning kjøpe seg nye radioer. Selvfølgelig vil det øke salget. DAB aktørene prøver å skape en illusjon om nøytralitet som ikke synes å være der.

Dette bildet er hentet fra hjemmesiden til Norsk Lokalradioforbund, fra venstre sitter Alf Lande (Som representerte Radio 2 Digital i digitalradioutvalget), Herman Skretting og Oddvar Kirkbakk fra NRK. Dette bildet viser den nøytralitet NRK hevder Norsk Lokalradioforbund innehar.

Norsk Lokalradioforbund hadde inntil april, Alf Lande som nestformann. Alf Lande er også ansvarlig for Radio 2 Digital. Litt merkelig at man ikke forteller det. Han satt nemlig i arbeidsgruppa for Radio 2 Digital, som motrapporten innrømmer ikke er nøytrale. Når det påstås at undertegnede bringer feilinformasjon hvorfor kritiserer man da ikke Barne- og Familiedepartementet som pekte på samme forhold i deres høringssvar:

Det fremgår at Medietilsynet har hatt sekretariatsansvaret for arbeidet med rapporten, så vidt vi kan bedømme representerer de øvrige deltakerne i gruppen hovedsakelig institusjoner og organisasjoner som har klare særinteresser knyttet til å innføre DAB- sendinger. Vi savner primært en representant i gruppen som kunne målføre forbrukernes interesser. Alt i alt mener vi gruppens spesielle sammensetning gjør at rapporten bare i begrenset grad er egent som underlag for videre beslutninger om innføring av digital radio i Norge.”

Retur av FM radioer
Notatet fra DAB aktørene forteller om samarbeid med Elektronikkbransjen om retur av FM radioer til bl.a U-land. Dette er i beste fall et høytflyvende løfte som på ingen måte er forankret. Jeg sitter selv som styremedlem i Elretur i form av IKT-Norges aksjepost på 30%, det samme som Elektronikkbransjen har i samme selskap. Hadde dette vært forankret ville det vært en sak for styret i Elretur, for her snakker vi om betydelige kostnader. Eksport av EE-avfall er dessuten underlagt strenge internasjonale regler.

FM båndet etter 1. november 2006
DAB aktøren NRK har en rekke av sine DAB kanaler på FM båndet. Disse inngår ikke som endel av NRKs kjernevirksomhet og således kan ikke disse radiokanalene få et lengre liv på FM. Hovedsaken er jo at Ekomloven ikke gir noen særrettigheter, ikke engang til en statlig kringkaster som NRK.

Men NRK unnlater å fortelle at man kun har en midlertidig anleggskonsesjon. Norkring har etter det vi har brakt på det rene IKKE fått noen midlertidig frekvenstillatelse, hvordan kan da NRK si at det er sendinger på region DAB? Ekomloven vil kreve at region DAB frekvensene blir lyst ut på anbud. Betingelsen for å få prøvekonsesjon var at de ikke ble brukt til kommersielle formål. Når PT bekrefter at disse konsesjonene ikke er tildelt, virker det som om man har kan ha oversett Ekomloven.

I Kringkastingsloven heter det: § 2-2. Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting :

Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller lokalkringkasting krever konsesjon fra departementet eller den departementet bestemmer. Konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.”

DAB-aktørenes kunnskapsnivå.
De som jobber med DAB i Norge er personer med i hovedsak ”analog” bakgrunn. Med dette menes at man har erfaring fra FM-teknologien og tror man kan kopiere noe av den samme tankegangen til den digitale hverdag. Det er synd, fordi den digitale lyd- og bildeteknologien har mer å by på enn DAB og MPEG2. Det er påfallende at de favoriserer den ”gamle” MPEG2- teknologien i så stor grad, mens andre snakker om MPEG 4, APT-X, AAC+ og alle de andre teknologiene som finnes.

At enkelte eksperter i Norge prøver å vise at de vet bedre enn de største innen kringkasting – på verdensbasis – sier vel sitt. Vi har ennå ikke sett så mye av disse ekspertenes kunnskap utenfor Norge. Ikke blir de sitert heller.

TEKNOLOGISK GJENNOMGANG

AAC og AAC+.
Notatet fra DAB aktørene levner tvil om disse formatene. Det er også en utpreget sammenblanding av formatene AAC og AAC+. Eksempelvis påstår notatet at 32 kbps AAC+ er langt fra det DAB kan tilby. Her har de sammenlignet med AAC, fordi 32 kbps AAC+ kan gi tilsvarende 112 kbit i MPEG2. Hvis vi derimot ser til AAC formatet, er det klart at 32 kbps ikke er bra nok.

DRM og FM extra er teknologier som bruker AAC+
Standardiseringsorganet i Sverige gir meg følgende opplysninger:

AAC og AAC+” har antagits som världstandard, vilket borgar för att det kommer en mängd nya produkter på marknaden. Alla nya mobilfelefoner ex-vis stödjer “AAC og AAC+”.
Australien som skall använda DAB, nyttjar DAB version2 som använder “AAC og AAC+”.

Apropos Australia: De har, som tidligere nevnt, sagt nei til den DAB-varianten som Norge ønsker å velge, men vurderer i stedet DAB2, som benytter nettopp AAC+ og har langt bedre kvalitet og egenskaper nnn DAB1. Motrapporten hevder at DAB2 ikke eksisterer. Allikevel snakker stadig flere nå om DAB2, derfor er det er synd at dette alternativet blir forsøkt kostet under teppet i Norge. Man kan ikke lytte til DAB2 på en DAB1 radio i DAB’2 overlegene kvalitet.

At kringkastingsmiljøet i Norge tilsynelatende ikke kan forstå hvordan denne teknologien virker, beviser også en tilsvarende brist i kunnskapsnivået til DAB-aktørene. AAC+ er støttet av firmaet Orban og Coding technologies. De fleste kringkastingsmiljøer i verden benytter lydteknologier fra nettopp Orban. Dessuten begynner flere store internasjonale leverandører av kringkastingsutstyr å favorisere nettopp AAC+ på grunn av dets gode egenskaper. Eksempelvis er tyske MAYAH, som alltid har vært tidlig ute med det mest effektive av algoritmer. Det som drar ned inntrykket til DAB-aktørene, er at de sverter en teknologi de fleste aktører innen den internasjonale kringkastingsbransjen støtter!

Orban er ikke kjent for å “leke butikk” og DAB-aktørene bør sette seg inn i kvaliteten og forskjellene mellom AAC og AAC+ før de mener det er noe galt med dem. EBUs lytterpanel som Coding Technologies viser til, bekrefter at AAC+ gir tilnærmet CD kvalitet ved 48 kbps. Her har også NRK deltatt i testen. Allikevel viser notatet at NRK tror man får dårligere lydkvalitet ved 64 kbps med AAC+.

DRM:
DAB aktørene hevder at DRM for FM ikke kan benyttes før FM-båndet er skrudd av. Denne informasjonen til NRK står i sterk kontrast med hva som står på http://www.drm.org/broadcastmanual/summarytable2.php , hvor man skal kunne gi samme mulighet som HD Radio og FM extra: Nemlig å sende parallelt analogt og digitalt.

Samtidig mener man at bånd I skal brukes til annet enn kringkasting i fremtiden. For ordens skyld vil vi gjøre oppmerksom på at dette er en sannhet med modifikasjoner. Ekomloven favoriserer såkalte teknologinøytrale frekvenstillatelser. Det betyr at det er aktørene selv som bestemmer hva båndet skal brukes til. Selv om båndet kan bindes til enkelte primærtjenester, vil det være minimalt med frekvensressurser som brukes til dette. Fellesnevneren vil alltid være teknologinøytralitet og tjenestenøytralitet som er hovedbærer for frekvenstildelinger i fremtiden. EU planlegger en felles løsning som betyr at også NRKs kringkastingsfrekvenser skal ”løses” ut, uanset hvor lite NRK ønsker dette. Det kan være smart for NRK å begynne å møte realitetene istedet for å skape problemer for seg selv – og andre.

Det hevdes også at DRM for AM ikke kan være en fullgod erstatter for DAB og at det finnes minimalt med AM-frekvenser. Selv om AM fremdeles det mest brukte kringkastingsbåndet i verden (http://www.odci.gov/cia/publications/factbook/fields/2013.html), har man nærmest lagt ned drift på AM i Norden – det finnes to-tre mellombølge/langbølge frekvenser igjen her i Norge. Det betyr at frekvenser for AM ikke er noe problem. DRM for AM kan ref. DRM kunne bruke dobbel AM kanal, dette gir rom for lydkvalitet på 64 kbps i AAC+ formatet. Denne kvaliteten er bedre enn 48 kbps AAC+, som ble brukt i testen NRK har utført sammen med Coding technologies (http://www.ebu.ch/CMSimages/en/tec_doc_t3296_tcm6-10497.pdf )

DAB-aktørene hevder videre at det finnes mottakere for DRM og DAB. Det er riktig at det nylig er lansert en modifisert versjon. Dette var vi ikke klar over da høringssvaret ble skrevet. På IFA-messen i Berlin ble det vist et dual-kort inneholdene DAB og DRM, men ingen radio. Dette har vi skrevet i vårt høringssvar.

Men: Prisen på radiomottageren med DAB og DRM er nå ca 10.000 kroner. Prisen er selvsagt ventet å gå ned, men dette markedet vil trolig være så lite at prisene vil forbli høye. Man må spørre seg om det er en slik radio folk som bor i distrikts-Norge skal tvinges til å kjøpe? Ref. Digitalradiorapporten. Kombiradioen med DAB og DRM egner seg heller ikke for batteridrift, rett og slett fordi den bruker alt for mye strøm. Radio kan dermed ikke høres hvor man ikke har strøm, for eksempel på hytter i utkantområder.

Når jeg i rapporten har påpekt at han må bytte selve bilradioen når man krysser Dovre, så er det et bilde på at det er komplisert å forholde seg til to systemer slik NRK og Norkring ønsker. Jeg har ikke sjekket om Dovre har DAB dekning, noe mottrapporten slår fast at den har, og gjør et stort nummer av, men det finnes andre steder i Norge enn Dovre. Det vil være store deler av Norge som aldri vil ha eller få DAB. Dette gjelder f.eks Hardangervidda, Finnmarksvidda, Femunden Saltfjellet osv.

Etter DAB aktørenes bedre viten, skal altså DRM være en god teknologi for dette formålet. Selv om det i Digitalradiorapporten slås fast at DRM er dårligere enn DAB, skal lytterne i distrikts-Norge altså måtte ta til takke med et dårligere og dyrere radiosystem. Her tror jeg DAB-aktørene sterkt undervurderer politikerne. Jeg tviler sterkt på om man vil tillate at radio-Norge skal deles i to. Eller at folk i distriktene skal ha et dårligere og dyrere tilbud. Og selvfølgelig skaper dette komplikasjoner for yrkessjåfører, turister og folk på vei til hytta. Selv om Dovre aldri så mye har DAB-dekning. Det skulle for øvrig bare mangle at det ikke er dekning langs E6.

Problemet er at det kun finnes noen få prototyper av en DAB/DRM mottakere. DAB-aktørene i Sveits innrømmer at de ikke vet hvor den selges. Men hvem kjøper en prototype radio til 10.000 kroner? Her har DAB-aktørene forøvrig misforstått IKT Norge fordi vi har snakket om bilradio i dette eksemelet.. De første DAB/DRM mottakerene er jo selvsagt dyre hjemmeradioer. Så langt produserer ingen bilradioer med DAB og DRM-funksjon. Så for fremtiden vil jeg altså ikke kunne ta inn DAB på Saltfjellet, fordi man der trolig vil sende med DRM. Dette vil selvsagt få sikkerhetsmessige konsekvenser og vil være et stort steg tilbake i forhold til FM. Det kan jo være greit å få informasjon om veien f.eks er nattestengt pga uvær.

Det er derimot riktig at Radioscape har utviklet en DSP prosessor som støtter alle standardene. Problemet er at den er meget dyr. Og det er reist tvil om den vil bli serieprodusert, for de få land som har valgt digitalradiostandard har i det minste valgt en standard og ikke to, slik Digitalradioutvalget foreslår som en mulig løsning for Norge.

Prissammenligning
For å sammenligne radioer, så koster en mottaker for FM extra 600 kroner, mens HD radio koster rundt 800-1500. Hvorfor er disse så billige? Jo, de bruker standardiserte MPEG 4 HE AAC mottakere som nå finnes i alle mottakere – og er derfor billige! MPEG 4 HE AAC er tross alt standarden for mobil kringkasting i mobilnettet, brukes for satelittradio og for lydoverføringer på datanettverk, samt i nyere applikasjoner for DAB. I motrapporten fremgår det at de billigste DAB-radioene i dag koster 599 kroner. Jeg har ikke sett de i butikken ennå, men de finnes helt sikkert. Problemet er bare at da jeg klaget på lyden i min DAB-radio, sa teknisk direktør i P4 at “årsaken til det var at jeg hadde kjøpt meg en billigradio og ikke kunne forvente annet enn dårlig lyd”. Den kostet 1299 kroner. Hvordan lyder da DAB-radioen til 599? For ordens skyld selger både Elkjøp og Claes Ohlson FM-radioer til 99 kroner. Vi skal ikke påstå at de har god lyd, men det viser hvor prisbildet ligger i dag.

192 KBIT.
DAB aktørene hevder at alle radioene støtter høyere lydkvalitet enn 192 kbit. En kan da spørre seg hvorfor NRK ikke sender sin klassiske kanal i 256 eller 224 kbit. En av årsakene til at bl.a. Pure-radioene ikke støtter høyere kvalitet, var for å få ned prisnivået på DAB-radioer. Så vidt jeg vet selges det ikke en eneste radio på markedet i dag som kan ta imot mer enn 192kbit. Og skal NRK eller P4 gå opp til f.eks 256kbit, vil de få et kostnadsproblem av dimensjoner, fordi den ”gamle” DAB-teknologien, er svært ressurskrevende. Høyere kbit-rate båndlegger mye plass og det blir ikke plass til andre kanaler. Alternativet er bygge flere mukser (sendere) men det er et betydelig kostnadsspørsmål. Igjen driver NRK. M.fl en argumentasjon som ikke har rot i virkeligheten.

DMB
Digital Multimedia Broadcasting er en videreutvikling av DAB standarden. Den er utviklet av Korean Electronics Technology Institute (KETI) og det koreanske statlige kringkastingsselskapet KBC. Park Jun-Seon fra KBC kan fortelle at motivasjonen for nettopp DMB, var ved overgangen fra analog til digital lyd. Siden ATSC var valgt som digital TV standard i Korea, opplevde man problemet med mobiliteten (Derfor har også det europeiske DVB-T fått samme nye teknologi som heter DVB-H).

DMB er således ikke en applikasjon utviklet i Europa, i motsetning til DVB-H som har sitt utspring fra Finland. EU har reagert på at enkelte europeiske nasjoner og regioner velger DMB som er utviklet i Asia og ”sperrer” for DVB-H. Dette har fått EU til å planlegge solide forandringer i frekvenspolitikken (http://tinyurl.com/rvd38 ) som spesielt NRK, SR og DR liker svært dårlig, fordi alle med penger nå skal slippe til på frekvensene. Et eksempel som har oppstått, er at nord-Tyskland med Berlin har valgt DVB-H, mens syd-Tyskland støtter DMB. Slik skjer fordi de ulike frekvensforvaltningene i Tyskland er på regionalt nivå og ikke nasjonalt nivå.

Dette er nok allikevel hovedårsaken til de grep EU nå foretar, så når NRK støtter DMB og prøver å gjøre det vanskelig for DVB-H, skaper de et problem for seg selv i forhold til EØS/EU for fremtiden.

Men DAB aktørene mener at IKT Norge ikke har forstått mye av hvordan DMB virker. Det kan virke som DAB aktørene er de som feiler når det gjelder hvilken lydstandard DMB bruker. For det første ble det utviklet en lydstandard som heter BSAC til DMB (http://tinyurl.com/zxwh7 ). Denne lydstandarden brukes i Sør-Korea. Senere har AAC+ blitt endel av lydstandarden for DMB! Årsaken er jo at AAC+ er endel av MPEG-4 standarden og kalles MPEG 4 HE AAC (HE står for høy effektivitet!)

Notatet fra DAB aktørene viser til at DMB viderefører MPEG-2 radiolyden i DMB; det er tildels riktig siden DAB og DMB deler plass på samme frekvens. Men at MPEG-2 er lydstandard på DMB er feil. Her kan jo DAB-aktørene ha blandet litt med den såkalte MPEG-2 TS som betyr MPEG-2 transport strøm. Det er dermed ikke det samme at DMB da automatisk bruker MPEG-2 lydstandard. MPEG 4 HE AAC eller BSAC (Lyd) og MPEG 4 Part 10; H.264 (video) blir multiplekset inn i den såkalte MPEG2-TS som gir dataene større feilbeskyttelse med Reed Solomon FEC. Men mottakerene for DMB vil natuligvis kunne støtte MPEG-2 siden MPEG-2 er hovedbærer. Problemet er at det ikke finnes noen mottakere for salg i Norge og prisen er ennå ukjent. Dessuten vil disse mottakerene være såpass dyre siden DMB ikke har noe stort fotfeste i Europa. Dermed vil de færreste kunne kjøpe en slik mottaker.

Siden DMB blir plassert i DAB signalet, betyr dette at DMB blir et datasignal på DAB blokken og opptar dermed plass som kan brukes til lyd. Ingen god løsning når man har kun 1,1 Mbit tilgjengelig, og man skal levere flere kanaler enn NRK i god TV-kvalitet. Så glemte visstnok NRK at vi også skal ha noen radiokanaler i den ”gamle” MP2-standarden! Ergo bør aldri DMB og DAB brukes sammen, men på to forskjellige nettverk så lenge DAB bruker MP2-lydstandarden!

DVB-H
Notatet kommenterer en del tekniske detaljer som gjør at DVB-H kan fremstå som mindre effektiv enn hva den er. Det er viktig å påpeke at DVB-H er en konkurrerende teknologi til nettopp DMB som benytter den gamle DAB-teknologien. De fleste vil se at DMB-aktører vil lage problemer for nettopp DVB-H. DMB har klare begrensinger fordi det også begrenser kapasiteten på DAB, noe som skaper dårlig kvalitet på kringkastingssendingene. Når DAB-aktørene, som er gamle ingeniører med en ”analog” bakgrunn skal tenke digitalt, må det gå galt. DAB blir sammenlignet med DVB-H og bruk av såkalt QPSK. Det er feil, fordi DAB bruker differensiert QPSK, altså DQPSK mens DVB-H bruker QPSK. Både DAB og DVB-H bruker såkalt feilkorrigering. Når DAB aktørene sammenligner DVB-H og DAB, forteller de ikke at DAB bruker kun ett lag med feilkorrigeringer, mens DVB-H bruker hele tre lag. Dette gjør at DVB-H blir mye mer robust enn DAB og DMB.

Replanlegging FM.
Her har notatet fra DAB aktørene som vanlig en relativt grundig slagside: Replanleggingen av FM båndet ble aldri avvist, men ble foreslått som en av flere løsninger for hvordan FM båndet skal se ut i forbindelse med etableringen av det riksnettet P4 nå disponerer. Rapporten fra PT er offentlig tilgjengelig og her avslører PT at vi har et relativt dårlig FM nett i Norge (sammenlignet med andre land) som med replanlegging vil føre til økt konkurranse. Fra før er det viden kjent at NRK. m.fl ikke ønsker bedre rammevilkår med sterkere sendere og gode transmisjonsforhold, selv ikke for lokalradioer. DAB-aktørene mener at en replanlegging fra Nederland viser at man ikke kan oppnå 100% dekning med FM. Det kan man heller ikke med DAB, fordi DAB har elementært dårligere egenskaper enn FM. Digitalradiorapporten innrømmer jo selv at DRM kan bli løsningen for de siste 5% av befolkningen.

Danske radionytt bringer en interessant begrunnelse for hvorfor Nederland har valgt å legge DAB på is:

”De nederlandske myndigheder har gennemført en måling i den indre del af Amsterdam for at klarlægge, hvor stor dæmpningen er ved indendørs modtagelse af DAB – i forhold til udendørs modtagelse. Det viser sig, at signalerne på bånd III (der er det samme frekvensområde, som anvendes i Danmark til DAB) dæmpes med mere end 14 dB, mens dæmpningen på L-båndet er endnu større – nemlig på godt 18 dB.

Selv om der er hele fem stk. 200 Watt DAB-sendere i Amsterdam er dækningen utilfredsstillende. Flere butikker i byen må således opgive at demonstrere DAB-modtagerne for potentielle kunder, da man er nødt til at gå ud på gaden, for at få et DAB-signal igennem.
Den udendørs dækning angives til at være mellem 60 og 70 pct. af befolkningen, og det er kun de nationale public service kanaler, der kan høres på DAB. I Amsterdam er der dog også endnu en mulitipleks, hvor der laves forsøg med DMB og hvor tre kommercielle stationer sender.
Selv om DAB blev udviklet i 1987, og public service stationer i mange vestlige lande ihærdigt har kæmpet for udbredelse af DAB, så er det indtil nu kun to lande i verden, der er sprunget på DAB-vognen – nemlig Storbritannien-Nordirland og Danmark – mens Norge sikkert også er på vej. Samtidigt har flere lande – med stærke public service stationer – fravalgt den gammeldags DAB – bl.a. Finland, Sverige, Frankrig, Australien og nu givetvis også Nederlandene.”

Nederland har gjennomført en replanlegging av FM og Danmark følger etter. Argumentet for at Danmark skal gjennomføre en replanlegging, er økt mangfold. Danmarks Radio støtter selvsagt ikke en slik løsning, men må akseptere de føringer myndighetene setter. For Norges del er det annerledes fordi Norkring styrer mye av PTs frekvenspolitikk. Det er derfor på det rene at ingen av dagens aktører – spesielt ikke NRK og Norkring – ønsker seg flere aktører. For Norkrings del, kan det virke merkelig fordi en replanlegging til tross for en økt midlertidig kostnad, vil bety at Norkring kan få flere leietakere på riksnettene og derav vil en replanlegging være lønnsomt for Norkring.

Å unngå diskusjonen om en replanlegging handler ikke om et fullt FM-bånd, det handler om at aktørene ikke ønsker videre innovasjon på FM båndet. Notatet fra DAB aktørene avslører at de helst vil kvitte seg med FM båndet og gjøre det tomt så de kan få radiomarkedet for seg selv. Dette viser jo også uttalelsene i Digitalradioutvalgets innstilling til fulle: I Digitalrapporten skriver NRK følgende på side 109 vedrørende overgangen fra FM til DAB for sine nisjekanaler;

“NRKs ledelse har derfor klart signalisert at det forventes at de frigjorte FM-frekvensene ikke brukes til å gi nytt innhold på FM eller til å bedre dagens FM-distribusjon av eksisterende tilbud. NRK mener det er uheldig dersom vedtaket om å slukke nisjekanalene på FM, som er fattet for å fremme overgangen til DAB, rent faktisk får motsatt virkning og forlenger FM. Som en følge av dette forutsetter NRK at all ledig FM-kapasitet som gradvis blir ledig ikke blir gitt til andre aktører.”

Med tvang skal DAB bygges
Spesielt i forhold til teknologier som utnytter FM-båndet bedre, ser vi en relativt negativ holdning fra DAB-aktørene. Hva er så galt med digitale FM-teknologier? Og hvis DAB faktisk er så bra, så kan de vel leve side om side med hverandre til lytterne faktisk velger det som er best? Politikerne skal beslutte om FM skal stenges eller få leve side om side med DAB eller andre teknologier slik at vi faktisk får det Stortinget i sin tid besluttet: En markedsstyrt overgang. Når CD-platen erstattet vinyl, så skjedde ikke det med noen politisk beslutning, det var markedet som styrte. Overgangen skjedde fordi konsumentene ville det. NRK har jo selv fremhevet at det skal være en markedsstyrt overgang. Jeg skjønner da ikke hvorfor man må bruke tvang. Tvang er jo det motsatte av markedsstyring, og det er det Stortinget har vedtatt. Tenk hvilken politisk risiko kulturministeren må ta om FM stenges og 12-15 millioner FM-radioer må skrotes og DAB tvangsinnføres. Så viser det seg etter noen år at DAB ikke er levedyktig likevel. Da har politikerne virkelig lagt igjen et politisk testamente i samtlige norske hjem, når også DAB radioene må kastes, og en ny radiostandard må innføres for tredje gang på kort tid.

Alternativene for FM-båndet
Notatet bærer preg av slurv og mangel på kunnskap når det gjelder de digitale teknologiene FM extra og HD radio:
Det hevdes først og fremst at europa har et annet FM system enn USA. Det er vel mange som har reist over til USA med sin FM radio og oppdaget at den også virker der, eller har kjøpt amerikansk bil, med amerikansk FM radio i Norge. Det virker utmerket og radioene kan endog omprogrameres. Den eneste forskjellen mellom USA og Europa på FM, er en marginal lydforskjell. Uansett er det samme frekvenser, samme frekvensbånd, samme mottakere. Alle mottakere kan brukes i hele verden, uavhengig av den spesielle lydforskjellen.

FM extra
Notatet fra DAB aktørene viser til at digitalradiorapporten mener at dekningen for FM extra på FM vil bli betydelig dårligere. I digitalradiorapporten finnes ingen slik informasjon, men de praktiske testene som er utført – som NRK ikke har deltatt i – viser det stikk motsatte. FM extra gir ekstremt mye bedre dekning på FM, enn hva et analogt FM-signal gir. At man bare kan distribuere kun en kanal med FM extra er også grunnleggende feil. FM extra benytter ulike modulasjonsformer i forhold til mobilt eller stasjonært mottak og kan tilby 2-3 radiokanaler når man sender med analog FM stereo og minst 4-6 radiokanaler når man sender med analog FM mono. Da er også RDS signalet inkludert. I ren praksis vil det si at vi kunne fått flere hundre radiokanaler med FM extra.

Men dette viser også en grunnleggende mangel på forståelse for de aktørene som ikke har behov for flere enn en kanal. For disse vil ikke ha økonomi til stort sett mer enn en digital radiokanal, da de ikke har lisenspenger som NRK. Samtidig mener skribenten av motnotatet at FM extra vil ødelegge helt for dagens FM-sendinger i Norge.

Det DAB-aktørene ikke forteller er at NRK P1 benytter DARC. DARC tilsvarer FM extras plassering på FM frekvensen. Fortsatt er NRK P1 Norges største radiokanal og DARC har ikke ødelagt fullstendig for P1, så her bringes det feilinformasjon.

IBOC – HD Radio
Det er heller ikke uventet at DAB-aktørene drar frem negative forhold ved HD radio. Man sier det krever nye sendere, men disse koster bare brøkdelen av en DAB-sender. I tillegg kan de gjenbruke FM-antennene. DAB krever en totalt ny infrastruktur.

DAB aktørene innrømmer å ha feilinformert når de viser til et gammelt teknisk dokument i digitalradiorapporten.
DAB-aktørene konkluderer rimelig raskt med at datasignalet må bruke en liten båndbredde for å ikke forstyrre nabokanalene. Man må samtidig benytte lav effekt for å ikke forstyrre stereosignalet. Dermed mener de at man ikke kan få til effektiv lydoverføring.

Virkeligheten er at tester utført i Frankrike, viser det stikk motsatte: At man kan ha rimelig høy frekvenstetthet med nettopp HD radio og samtidig oppnå god lydkvalitet. Årsaken til det siste, er at HD-Radio ikke sovnet når ny teknologi skulle bli tildelt og oppgraderte sitt lydsystem før det ble sluppet ut på massemarkedet. Systemet som brukes kalles HDC og er en videreutvikling av AAC+.

Konklusjon om teknologiene for FM:
DAB aktørene har ikke testet disse teknologiene, så det forblir med påstandene om at ”det er så vanskelig, og det blir så mye problemer”. NRK vil heller aldri teste dem, selv om de som en statlig eid bedrift er forpliktet til å vurdere forskjellige løsninger. Vi har ennå ikke sett noen dokumentasjon på dette.

Hva DAB-aktørene ikke forteller:
Det er kanskje like interessant å se på hva DAB-aktørene ikke kommenterer. For mye har skjedd siden Digitalradiorapporten så dagens lys like før jul i 2005. Det meste har gått i mot utviklingen av DAB. Den 20. desember 2005 gav den svenske regjeringen sin innstilling. Her uttales følgende, som også bør få norske politikere til å tenke seg om:

En genomgång av situationen i de europeiska länder visar en varierad bild när det gäller satsingar på digital radio. Valet av DAB som distributionteknikk diskutereas i många länder och när det gäller utvecklingen av DAB har mycket lite hänt de senaste tio åren.” ”Regeringen kan konstatera att det inte finns något utbrett missnöye med eller kritikk mot FM-nätet som distributör av ljudradio. Ett beslut i riktning mot en utfasing av FM-nätet skulle få långtgåande konsekvenser.
En övergång till DAB-tekniken skulle för radioens del inte innebäre att ekonomiska ressurser frigörs. Det finns en rad osäkerhetsfaktorer när det gäller DAB. Regjeringens bedömning är att dessa fortfarande väger tyngre än de fördelar som finns med DAB som teknisk standard. Regeringen är därför inte beredd att fatta ett beslut som innebär att svensk radio nu väljer en viss teknik och dermed uteslutar andra möjliga tekniker.”

Sverige er ikke alene om å si nei til DAB 1, sist ute er Nedreland og Australia. Finansminister minister i Nederland, Laurens Jan Brinkhorst har stanset DAB-planene, i første omgang ut året. “Jeg satser ikke på en død hest”, uttalte ministeren til media. I Australia uttalte den ansvarlige minister, Helen Coonan:

“La oss se det i øynene. Innføring av DAB i løpet av de neste 2-3 år av en standard, som allerede er ti år gammel og som meget vel kan bli fortrengt og gjort overflødig vil – etter min oppfattning – være uansvarlig” og videre: “Vi må være absolutt sikre på, at vi ikke innfører en plattform, som i løpet av kort tid vil bli betraktet som et nedarvet problem”.

Derfor vil Australia innføre DAB2 med AAC +. Men denne standarden er ikke kompatibel med DAB1 (den standarden Norge vil bruke). En rekke andre land har trukket samme konklusjon; b.l.a Finland og Frankrike. I mottrapporten forteller man at nesten alle land nå velger DAB. Det er langt unna sannheten.

Også når det gjelder bilradio kommer man med feilinformasjon i motrapporten: Kenwood en av verdens største produsenter av bilradioer og integrerte lydssytemer til bil, sendte for kort tid siden ut en pressemelding om at de stopper all produksjon av DAB radioer for bil. Kenwood kaller DAB “Dead And Buried”. Dermed vil DAB miste markedet for bilradioer.

I motrapporten forteller DAB-aktørene at VW vil ha DAB i sine biler fra neste år. Det samme er tilfelle i en egen rapport om Digital Kringkasting fra Norkring: Danske radionytt sjekket dette opp og skriver:

”I rapporten hedder det, at de store bilfabrikanters interesse for DAB er stærkt stigende og “mange fabrikanter tilbyder DAB digitalradio”

og videre:

“Også norske bilimportører varsler den nye radiogeneration næste år”. Rapporten omtaler ikke, at DAB er blevet en kæmpe fiasko i bilerne. End ikke i de to lande i verden, hvor DAB har en nævneværdig udbredelse – nemlig Storbritannien og Danmark – er salget af bilradioer med DAB bare i nærheden af noget, der kan kaldes en succes.
Adm. direktør for Norkring, Nils-Jørgen Felldal, skriver i et forord til rapporten, at Volkswagen har besluttet, at tilbyde DAB i alle sine biler allerede fra 2007. I selve rapporten er det dog blevet modificeret til, at der er “stor sandsynlighed” for at Volkswagen bilerne i Norge fra 2007 vil få DAB-funktionalitet. Den danske importør kender ikke noget til, at VW skulle tilbyde DAB i sine biler fra 2007 – hverken i Danmark eller Tyskland – og informationschef Paul Hegna fra den norske importør Møller Gruppen siger til radionyt.com, at han ikke rigtigt tror det er rigtigt.”

For øvrig er artikkelen i radionytt.com svært kritisk til rapporten som Norkring nylig har utgitt alene om digital kringkasting og mener den bringer en rekke feil. Jeg siterer:

Allerede nu kan 70 pct. af nordmændene modtage DAB-radio og planen er, at sendernettet for DAB skal udbygges, således at man når fuld udbygning i 2012. I 2014 regner man med, at kunne slukke for FM-sendernettet.

Argumentet for at slukke for FM er dels, at FM-sendernettet er udslidt og trænger til udskiftning, og dels at FM-båndet er fyldt op – og der ikke er plads til flere kanaler.

Myndighederne i lande som Norge og Danmark har de sidste 50 år sagt, at FM båndet var fyldt og at der ikke var plads til flere stationer.

Norkring mener, at DAB vil sikre lytterne en bedre kvalitet. DAB benytter ganske vist den gamle MPEG-2, layer 2 (MP2) komprimeringsteknologi, men iflg. Norkring kræver denne teknologi en mindre fejlbeskyttelse for at give et robust signal. Dette er tidligere blevet tilbagevist af eksperter – jf: http://www.radionyt.com/artikel/default.asp?id=12133

Norkring nævner i rapporten både DAB, DRM, DMB samt DVB-T og DVB-H – men nævner slet ikke DRM+ og DAB-2.

DAB er en designet af og for landsdækkende og regionale public service stationer, og rapporten nævner ærligt, at der fortsat er usikkerhed om, hvilken teknologi, der er bedst for lokalradio – og videre – at DAB vil blive for omkostningstungt for ca. 40 pct. af de norske lokalradioer.

Til gengæld har rapportens forfattere ikke styr på fakta i gennemgang af DAB’s fantastiske sejrsgang verden over. F.eks. nævnes at DAB blev lanceret med prøveudsendelser i Danmark i 2002, og at DAB giver 99 pct. dækning i Danmark. Begge dele er forkerte. Det er også overraskende, at rapporten under overskriften “DAB erobrer Europa” anfører, “de fleste lande i Europa har eller planlægger udrulning af DAB-teknologien” – og at det varierer fra land til land, hvornår de analoge udsendelser [på FM] skal slukkes. Så vidt vides, er der endnu ikke et eneste land, der har besluttet en bestemt dato for slukning af FM-båndet, og antallet af lande i Europa, der har besluttet sig for udrulning af DAB, kan tælles på én hånd.

Rapporten nævner kun salgstal for de 2-3 lande, hvor DAB har nogen udbredelse af betydning.

Norkring har fået TNS Gallup til at lave en undersøgelse blandt 1.000 nordmænd. Det fremgår, at et flertal på 54 pct. af den norske befolkning tror, at digitalisering vil give bedre dækning. Kun 10 pct. svarer, at den bliver dårligere.

En bedre dækning bliver dog ikke tilfældet. Nu kan NRK P1 høres på FM af 99.97 pct. af befolkningen, NRK P2 når 99 pct. og NRK P3 kan høres af 96 pct. af nordmændene. Når DAB er fuldt udbygget vil det kun kunne modtages af 95 pct. af befolkningen. De resterende områder vil i stedet muligvis blive dækket med DRM. Når FM båndet (som planlagt) lukkes, vil store dele af Norge – tyndt befolkede områder og øde vejstrækninger – dermed blive helt uden FM- eller DAB-dækning. Dette forhold – der bl.a. har givet anledning til flere avisskriverier i Norge – omtales ikke i Norkrings 32 sider lange rapport.”

Lyden på DAB er blitt kritisert av mange og motrapporten tar selvsagt også opp det, uten at man kan påvise feil i min argumentasjon. Men det er kanskje av sine egne man skal ha det. Nå rykker BBC ut i ders eget magasin og sier følgende:

”BBCs ukemagasin ‘Radio Times’ kunne forleden også konstatere, at lyden på DAB slett ikke lever opp til forventningene. Louis Barfe skriver, at DAB er den morderne tids svar på mellembølge og peker på, at det presses så mange radiostationer inn på hver multipleks, at “sagesløse radiokanaler kommer til å høres ut som om de sender direkte fra en Baked Beans-storbruger’s Jacuzzi”.

Oppsummering

Digitalradioteknikk er intet enkelt tema, det er lett å trå feil både for den ene og den andre i en flok av vanskelige tekniske begreper og forkortelser. Dette notatet er svært teknisk fordi det er på dette man først og fremst har blitt angrepet og hvor det kan være behov for å rydde opp eventuelle misforståelser for de som greier å henge med.

Men dette er ikke først og fremst en teknisk diskusjon, det er en diskusjon om fremtidens radio og om vi skal tillate at DAB innføres ved at FM stenges.

Det vil være et sjansespill siden ingen i dag vet hva som blir fremtidens digitalradiostandard. Nettopp derfor bør alle som følger denne diskusjonen lese meget nøye den svenske regjeringens innstilling. IKT-Norge har engasjert seg i dette temaet fordi vi redd for at en overgang basert på tvang fra FM til DAB kan skade troverdigheten til moderne digitalteknikk og til teknologiskiller generelt.

Det er fordeler og ulemper med all teknikk, men her som ellers er det viktig at vi tar de riktige valg. Det kan være skjebnesvangert å være for tidlig ute å velge teknologi. Det er selvsagt et paradoks, men vår erfaring fra IT-verdenen viser at man mange ganger har vært i overkant dristig.

Stegning av FM-nettet vil være å legge hodet ettertrykkelig på blokka, for her et det ikke en offentlig etat, eller et firma som blir rammet, men hele det norske folk vil måtte forholde seg til en stengning av FM, enten de vil eller ikke.

Er DAB bra nok vil folk gå over til DAB, holder det ikke mål vil lytterne forbli på FM-båndet.

Noen ganger kan det være lønnsomt å ikke ta store sjanser.

Ballade vil følge DAB-saken videre. Innlegg i denne viktige saken kan sendes til ballade@mic.no

Publisert:

Del: