Fakta: IFPI Sverige har 59 medlemmer, og ingen egen organisasjon for uavhengige plateselskaper. IFPI Norge har 19, mens FONO har over 90. Ikke fleip: IFPI Norge og FONO bør integrere medlemsmassene med hverandre, og Petter Singsaas og Larry Bringsjord bør i en overgangsfase dele på formannskapet. Slik lyder forslaget til musikkbransjekjenneren Kai R. Lofthus, som Ballade her bringer til torgs.

Kai R. Lofthus

Av Kai R. Lofthus, musikkbransjejournalist

Fra tid til annen er det mye debatt rundt bransjeorganisasjoner rundt i verden. Her hjemme har vi i flere år hatt en kulturell konflikt mellom IFPI Norge og FONO som mange nå stiller spørsmål ved om er konstruktiv for bransjens fremtid. Det vi behøver nå er en situasjon hvor alle personkonflikter legges til side og målrettet jobber for at musikkbransjen skal oppfattes som en seriøs bransje.

Med den farten som norsk musikkliv beveger seg i behøver landet vårt en eneste organisasjon – Den Norske Musikkbransjen, Forente Plateselskaper, Plateselskapssjefer Uten Grenser – med en frontlinje som virker samlende på
alle deler av bransjen. Ellers kan de fantastiske mulighetene vi står ovenfor drukne i tåkete krangler. Internasjonalt kan et plateselskap faktisk være medlem av både IFPI og independent-orienterte IMPALA. Begge organisasjonene har tilstrebet en konstruktiv dialog, og de samarbeider om en rekke felles bekymringer.

Selv mener jeg at IFPI Norge og FONO sterkt bør vurdere et tettere samarbeid. Jeg kjenner både Petter Singsaas og Larry Bringsjord som konstruktive og ydmyke personer, og med sine respektive formannskap bør de kunne demonstrere evne til å samle platebransjen. Dersom det ikke er aktuelt bør det startes en debatt på hvorfor det ikke lar seg gjøre, slik at allmenheten kan bli kjent med hvilke krefter i musikklivet som forhindrer dette.

IFPI Norge og FONO bør ha en rekke temaer å ta tak i, som trolig diskuteres i respektive styrerom og som alle er enige om at “noe må gjøres med det.” Derfor kan en koalisjon mellom de to organisasjonene skape en kollektiv makt
som gjør at bransjen blir tatt seriøst og man slipper de evige debattene om kapitalistiske plateselskaper og “hvorfor ditt og datt.”

Jeg tror sterkt på at:

* Medienes forståelse av hvordan platebransjen fungerer bidrar til at presseoppslagene blir vinklet mer seriøst.
* Platekjøpernes uforbeholdne respekt ovenfor artister, låtskrivere, produsenter og plateselskaper er et virkemiddel for å bekjempe piratvirksomhet.
* Politikernes anerkjennelse av plateselskapene som seriøse formidlere av et kulturelt uttrykk vil gjøre at man kan få til en konstruktiv debatt om hva bransjen måtte ha behov for.
* Om musikkbransjen oppfattes som et bra sted å jobbe vil man forhindre at talentfullt personale forsvinner tilbake til skolebenken eller andre bransjer.

Hva må til for at IFPI Norge og FONO kan samarbeide tettere?

Det bør arrangeres et felles møte mellom Singsaas og Bringsjord – for eksempel under By:Larm i Kristiansand – hvor man blir enige om hva slags felles utfordringer man står ovenfor, og samtidig blir enige om hva man skal være uenige om.

Hva står i veien?

Det har vært mye debatt om Sæmund Fiskviks rolle i IFPI Norge, og det kan tenkes at hans dominerende personlighet kan være til skade for en slik konstruktiv debatt. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har selvfølgelig også blitt forsøkt styrt av Fiskvik. For 10 år siden fikk jeg klar beskjed om at IFPIs kommunikasjon med omverdenen foregikk gjennom NTB, og at jeg burde følge med i pressen om jeg skulle få med meg aktuelle saker og salgstall. Spørsmål jeg hadde om copyrightrelaterte saker ble besvart med utsagn om at “dette er så innviklet” at jeg ikke vil forstå det. (Som minner sterkt om måten Arpad Bogsch drev World Intellectual Property Organization på i 24 år frem til 1997. Han mente at copyright “var så komplisert” at det burde forbeholdes ham selv og andre eksperter.)

Det jeg forstår nå er at Fiskvik har en mening om alt, inkludert om FONO (“åtte råtne tomater gjør ikke en god salat,” er den klassiske uttalelsen hans) og Asbjørn Slettemark i Faro Journalen. Og jeg forstår også at det aldri tidligere har vært i Fiskviks interesse at media skal forstå hvordan musikkbransjen fungerer.

Om musikkbransjen har et oppriktig ønske om å fremstå som en ryddig bransje bør det gjøres på andre måter enn å forsøke å detaljstyre sine omgivelser.

Og det kan du sitere meg på…

— Kai Lofthus

Har du innspill i denne saken, send det til ballade@mic.no.

Publisert:

Del: