Hvilken rolle spiller den minimalistiske musikksjangeren i dag?

Bjørn Kruse, © Jens Jongepier

I helgen arrangerte Norges Musikkhøgskole ”Hyperfokus”, en festival om minimalistisk musikk. Det ble også arrangert debatt omkring musikksjangeren.

— Minimalistisk musikk vier mer oppmerksomhet til opplevelsen, og ikke så mye på selve materialet. Det handler om at lytteren er mer bevisst deltagelse i musikken., sier Bjørn Kruse, komponist og professor i komposisjon ved NMH. Sammen med mediekunstneren Ståle Stenslid og komponist Wayne Siegel diskuterte han minimalismen og dens posisjon i dagens samfunn.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Enkelt og repeterende
Enkle motiver og repetisjon står i fokus hos sjangeren, der komponister som Steve Reich, John Adams og Philip Glass er sentrale. Ifølge Siegel er det også lett å finne spor av sjangeren i moderne musikk, og han trekker spesielt frem Aphex Twin og Ryoji Ikeda som aktuelle eksempler.

— Mye populærmusikk og teknomusikk er inspirert av minimalismen, og mange av de teknikkene som var revolusjonerende før er nå vanlig i elektronisk musikk. Et eksempel er musikk med mange små loops, og i dag kan man nesten ikke høre elektronisk musikk eller teknomusikk som ikke er minimalistisk. I tillegg kan man finne spor av minimalismen i alt fra hip hop til Björk til Madonna, sier han.

Stenslid mener derimot at vi ennå ikke har greid å fremme den minimalistiske kunstarten godt nok i Norge. Også Kruse mener at det i dag er en utfordring å gjøre sjangeren mer anerkjent.

– Minimalistisk musikk har blitt sett litt simplistisk og lettvint, men det er viktig å eksponere den og å gjøre den legitim som et samtidsmusikalsk uttrykk, sier Kruse.

Les også: Anmeldelse av operaen Pelléas og Mélisande

Etablerer dialog
– Bortsett fra med popmusikk og dansemusikk, så tror jeg vi i det vestlige samfunnet har en frykt for å hengi oss til musikken. I andre kulturer er det en integrert del av hele livsstilen, men i vår kulturelle standard blir det sett ned på å sitte på en konsert og la seg rive med av musikken, sier han.

— Gjennom den minimalistiske musikken kan man kanskje skape en forståelse for at musikken handler om å gi seg over til noe større enn seg selv. Det blir etablert en dialog med lytteren.

Også Siegel mener at lytteren er en mer aktiv deltaker i den minimalistiske musikken.

— Det som kjennetegner det meste av vestlig musikk er at komponisten har en klar idé av hva lytteren skal oppleve. Minimalisme er for meg det motsatte. Det er musikk som utfolder seg med mindre intensjon fra komponistens side, og den kan fortolkes på forskjellige måter. Minimalistisk musikk innebærer ofte gjentakelser, for gjentakelser kan oppleves forskjellig fra gang til gang.

Les også: Xenakis-uke i Oslo

Krever mer
Kruse legger til at det også finnes minimalistisk musikk som ikke bare handler om repetisjon, men som består av veldig rene, enkle virkemidler.

– Denne musikken kan gjerne se enkel ut på notepapiret, men krever desto mer av lytteren til å oppleve det rommet som musikken utspiller seg i. Fra vestlig musikk er vi vant til en narrativ lineær dramaturgi, men jeg mener at det å få frem en oppmerksomhet rundt lytterens opplevelse er veldig sunt. Det får vi i den minimalistiske musikken.

Publisert:

Del: