Bergen Filharmoniske Orkester gir denne uken et allsidig bidrag til samtidsmusikkfestivalen Borealis: Fire verk, hvorav ett er en urframførelse. Det skjer i Grieghallen førstkommende torsdag.

Bratsj (ill.)

Ketil Hvoslef har “endelig” skrevet en konsert for sitt eget instrument – bratsjen. Den er en bestilling fra Stiftelsen Harmonien, og skrevet i 2005 for orkesterets solobratsjist Ilze Klava.

Kvelden åpner med en elegi av italieneren Luigi Nono over bysbarnet Carlo Scarpa, en av Italias betydeligste arkitekter. Etter Hvoslefs konsert kommer det tresatsige ”Orion” for stort orkester av finske Kaija Saariaho, og det hele avsluttes med Lase Thoresens ”Emergence”, som er basert på en joiklignende melodi, og hvor to av orkesterets trombonister, John-Arild Suther og Rune Hannisdal, er solister.

Bratsjisten – en degradert fiolinist?

Ketil Hvoslef er tilhenger av å uttrykke mest mulig ved hjelp av minst mulig:

— Blar man gjennom mitt partitur ser man snart at dette er en ”mager” konsert, ikke fordi jeg har skrellet vekk overflødigheter, men fordi jeg rett og slett er mager – på alle måter. Men jeg håper at bratsjkonserten ikke vil oppleves som innholdsfattig av den grunn, sier Hvoslef.

Komposisjonen som i torsdag får sin urframførelse er bestilt av Stiftelsen Harmonien og skrevet i 2005 for solobratsjist Ilze Klava. Hvoslef har selv spilt bratsj, og var til og med vikar i Musikselskabet Harmoniens orkester i en periode på 1960-tallet.

Han husker godt de tallrike vitsene om bratsjen og bratsjister som tradisjonelt florerer i orkestermiljøene, noe som kanskje skyldes at instrumentets utøver i tidligere tider kunne være ”degraderte” fiolinister. Han understreker sterkt at slik er det ikke lenger – dagens bratsjister motbeviser til de grader forestillinger man måtte ha ervervet seg på grunn av bratsjvitsene:

— I dagens symfoniorkestre er det ikke mulig å få ansettelse uten å være en topp musiker, uansett instrument.

En annen grunn for ham til å skrive en bratsjkonsert er at alle de andre strykeinstrumentene i løpet av hans komponistkarriere har fått sine konserter – for fiolin og cello til og med to hver.

Uttrykk og inntrykk

Arbeidet med en ny komposisjon starter for hans vedkommende ofte med uttrykk og inntrykk knyttet til det aktuelle instrumentet. Denne gang har han tatt utgangspunkt i i betegnelsene bratsj (norsk/tysk) og viola (italiensk/engelsk).

Svært forenklet sagt formidler det første kraft og maskulinitet, mens det andre bringer tanken hen på mykhet og kvinnelighet:

— Min bratsj/violakonsert handler blant annet om dette enkle motsetningsforholdet, men også solistens fornavn ga meg en del ideer om hva konserten burde inneholde.

De store slag utkjempes ikke i denne komposisjonen, og de ekspressive ”violapartiene” er klart dominerende i forhold til de rytmisk aggressive ”bratsjavsnitt”. Selv om solostemmen mange steder er integrert i orkestersatsen, er det aldri tale om en ”kampkonsert” i den forstand at solisten må kjempe for å gjøre seg gjeldende i klangbildet:

— Som man kan ane bekjenner jeg meg til et av Maurice Ravels instrumentasjonsidealer – at alt som står å lese i partituret bør kunne oppfattes!

Program:
Luigi Nono (1924-1990)
A Carlo Scarpa, architetto, ai suoi infiniti possibili, per orchestra a microintervalli
Ketil Hvoslef (1939)
Konsert for bratsj og Orkester. Solist: Ilze Klava
Kaija Saariaho (1952)
Orion, for orchestra
Lasse Thoresen (1949)
Emergence – Luohti boade

Hjemmesiden til Bergen Filharmoniske Orkester finnes her. Borealisfestivalen har sine hjemmesider her.

Publisert:

Del: