DEBATTINNLEGG: Tidligere redaksjonsmedlem i Jazznytt, Johan Hauknes, stiller en rekke spørsmål til styrene i Stiftelsen Odin og Norsk jazzforum.

J’accuse!

Akkurat som Émile Zola var det i 1898, er jeg sint … og oppgitt i 2014! Mitt sinne retter seg riktignok ikke mot den franske presidenten, men mot ledelsen og styret i Norsk jazzforum.

Mange års frivillig, veldedig innsats og kompetanseoppbygging er på kort varsel revet overende. Mot bedre vitende! Basert på fordommer som mangler ethvert fundament. Uten at det foreligger noen begrunnelse, uten at det har skjedd noen diskusjon. Jeg er provosert!

I november ble redaktør Jan Granlie gitt beskjed om at styret i Stiftelsen Odin, som Jazznytts eier, på bestilling fra Norsk jazzforum, som var Jan Granlies arbeidsgiver, sa ham opp som redaktør for Jazznytt. Det var ikke en oppsigelse, men en «endringsoppsigelse» fikk han beskjed om. (Jan Granlie forteller om prosessen hos Journalisten.no, red.anm.). Dette startet en prosess som rev ned alt arbeid som har vært gjort for å bygge opp en levedyktig kritisk jazzjournalistikk og et Jazznytt i verdensklasse.

Les også: Til minne om jazzjournalisten

Fra verden til Norge
Toppen ble nådd da jeg og de øvrige redaksjonsmedlemmene for to dager siden, mandag 10. mars, for aller første gang etter at prosessen startet i oktober, mottok noe som lignet informasjon fra Norsk jazzforum. Norsk jazzforum gir oss fortsatt ingen begrunnelse for hva som har skjedd, man slår kun fast at «Granlie … fratrer sin stilling som redaktør i Jazznytt umiddelbart. Som en naturlig følge av dette oppløses også redaksjonen som har virket under Granlie». Det avsluttes med noe som etter vår iherdige innsats og engasjement oppleves mer som et tupp i r..va enn som et klapp på skulderen: «Vi vil takke dere for den omfattende og solide innsatsen dere har lagt ned for Jazznytt gjennom mange år, og slik bidratt til å holde Jazznytt blant de ledende jazzmagasinene i Europa».

Tuppet forsterkes når Norsk jazzforum samtidig sender ut følgende til alle abonnentene: «… formålet er å videreutvikle Jazznytt som det ledende norske jazzmagasinet». Siktemålet er altså redusert til å være ledende i Norge, et sted konkurransen som kjent er meget tøff [Ironi alert]! Videre heter det at «det arbeides også med å få inn nye skribenter». Vi som har jobbet i mange år med å utvikle og rekruttere nye skribenter kan bare si: «Lykke til!».

Les også: Ballades kanon over norske jazzalbum

Skuffet over prosessen
Undertegnede har gjennom flere år vært medlem i Jazznytts sentrale redaksjon. Jazznytt har de siste årene utviklet seg til å bli Norges viktigste, og i dag nærmest enerådende medium for formidling av kunnskap om og anmeldelser av hva som skjer på den norske og internasjonale jazzscenen til et bredt norsk (og nordisk) publikum. Jeg er svært skuffet og forbannet over prosessen som endte med oppsigelsen av redaktør Jan Granlie, og som følge av dette legger jeg ned all min virksomhet i Jazznytts redaksjon. Og jeg er overbevist om at flere av Jazznytts bidragsytere samstemmer i dette.

Som medlemmer av redaksjonskollegiet i Jazznytt finner vi det svært underlig at vi overhodet ikke har vært informert om prosessen.

På bakgrunn av dette vil jeg med dette be de to styrene om svar på følgende spørsmål:

• Hvorfor ble redaksjonens kompetanse vedrørende utforming og analyse av leserundersøkelse og det såkalte fagpanelets vurderinger underkjent?
• Hvorfor ble alle resultater og konklusjoner hemmeligholdt for redaksjonen?
• Hvorfor ble aldri verken redaktøren eller redaksjonen bedt om å gi en journalistisk faglig vurdering av leserundersøkelsen?
• Hvorfor ble ikke fagpanelets vurderinger forelagt redaktøren til vurdering og kommentar?
• På hvilket grunnlag har de to styrer underkjent de siste ti årenes innsats, det arbeidet som har etablert Jazznytt som nord-Europas ledende tidsskrift for jazz og annen rytmisk kvalitetsmusikk?
• Hvorfor ble aldri redaksjonen innbudt til å evaluere og vurdere strategier for styrking av Jazznytt?
• Har styret i Norsk jazzforum overhodet vurdert hvor lang tid og hvor mye ressurser det vil kreve å bygge opp igjen det man de siste månedene har revet ned?
• Har man i det hele tatt tenkt over at dette ødelegger det samlede norske jazzmiljøets kredibilitet overfor offentligheten?
• Har de to styrene innsett at dette kan medføre svært kritiske spørsmål om Norsk jazzforums rolle som forvalter av offentlige kulturmidler?

Det totale fraværet av åpenhet og diskusjon rundt prosessen åpner bare for én mulig konklusjon om hva den skjulte strategien har vært. «Noen» hadde på et tidlig tidspunkt allerede bestemt seg for å kvitte seg med redaktør Granlie.

Les også: Ønsker ikke å svare på spørsmålene

Råd til å sløse med talenter?
På gjentatte spørsmål fra redaksjonen om synspunkter og innspill de siste to årene for å få en diskusjon med Norsk jazzforum og Stiftelsen Odin om Jazznytts framtid har tilbakemeldingen hele tiden vært hvor fornøyd man har vært, spesielt med redaktørens arbeid. Man har på intet tidspunkt gitt uttrykk for at Granlie og den daværende redaksjonen ikke har tilfredsstilt forventningene.

Har vi virkelig råd til å sløse slik med talenter i det norske jazzsamfunnet? Er dette hvordan ledelsen i Norsk jazzforum verdsetter den omfattende frivilligheten i det norske jazzmiljøet?

I mine tretti år som leder og deltaker i en lang rekke private og offentlige institusjoner og organisasjoner, har jeg aldri sett maken til manglende innsikt og refleksjonsevne, politisk, strategisk eller organisatorisk.

Johan Hauknes har væt skribent i Jazznytt i 10 år, er styremedlem i Kampenjazz og har lang erfaring som forsker og instituttsjef med fokus på samfunnsøkonomisk innovasjonsforskning.

Styreleder i Norsk jazzforum, Kristin Danielsen viser til Styreleder i Odin, Nina Torske, for kommentarer. Torskes utsagn finner du her.

Publisert:

Del: