I dette femte avsnittet av Aage Wolff og Øyvind Stavseths semesteroppgave “Splitter pine – gir NRK TV blaffen i popmusikken” handler det bl.a. om sviktende seertall, der NRK2-ledelsen skal ha blitt skuffet over mangelen på gjennomslag for den store musikk- og ungdomssatsingen man hadde sett for seg. Men hadde de dårlige seertallene også en sammenheng med kvaliteten på programmene? – Vi fikk ingen tilbakemelding fra ledelsen på det vi gjorde, forteller Nazneen Khan fra “M”. – Ikke engang da vi ble tatt av lufta. Hun får støtte fra Petre-kollega Marit Karlsen, som sier rett ut: – Den daværende ledelsen i NRK2 manglet teft.

Marit Karlsen

Ved lanseringen av den nye TV-kanalen, hadde man høylytt forkynt at man hadde ambisjoner om å kapre fem prosent av TV-seerne. I utgangspunktet ikke en umulig oppgave for Norges største mediebedrift, skulle man tro.

Men da de høye seertallene lot vente på seg, uteble ikke krisestemningen i den nye TV-kanalen. Ytterst få av programmene hadde flere seere enn 50.000, de fleste hadde en seeroppslutning som var det halve av dette.

Flere av nøkkelpersonene karakteriserer den sterke satsingen på musikkprogrammer som et forsøk på å trekke opp seertallene, å lokke ungdommen til kanalen. Effekten uteble, og dermed forsvant viljen til å satse på videre den sterke musikkprofilen. Man hadde ikke tid til å avvente utviklingen, og se om seertallene ville ta seg opp. Å endre sendetiden ble heller ikke aktuelt.

— Når man jobber i en statskanal er det synd at seertall er det eneste ledelsen fokuserer på. Iallfall gjelder det NRK2, jeg synes ikke man kan fokusere så hardt på seertall der, sier Viuf.

Anja Viuf mener NRK har et problem med kontinuiteten.

— Et program blir ikke nødvendigvis suksess med en gang. “Direkte lykke” er et godt eksempel på det. De måtte gjennom en dårlig sesong før seertallene tok av. Man trenger å finne fram til programmet, derfor er det viktig å la programmer gå seg til. Men for all del – lykkes man ikke, må det jo være lov å ta ting av plakaten.

Bra nok?
Men hadde de dårlige seertallene noen en sammenheng med kvaliteten på programmene?

“Foreløpig spriker “M” i altfor mange, og helt unødvendige, retninger. Som den pliktoppfyllende, “Hit40”-aktig Spellemann-teaseren og de stivbeinte nyhetene, presentert med så mange adjektiver at en
skulle tro Dorthe Skappel satt i kulissene og skrev manus. Men redaksjonen har god peiling på hva som rører seg, og etter hvert som “M” finner formen kan programmet bli Mmmmmeget bra”. (Beate Nossum i Dagbladet).

Nazneen Khan: – Vi brydde oss ikke om den dårlige kritikken vi fikk fra pressen. Dette er jo gamle kolleger av oss, og janteloven regjerer også i denne bransjen. Vi fikk derimot veldig mange fine tilbakemeldinger fra publikum, både på e-mail og på byen, på konserter o.s.v. og den følte vi var veldig bekreftende på at det vi gjorde var riktig. Ellers fikk vi ingen tilbakemelding fra ledelsen på det vi gjorde. Ikke engang da vi ble tatt av lufta. Vi hadde bare internevaluering av programmene hvor vi diskuterte hvordan vi gjorde ting, hvilke veier vi skulle gå, hvorvidt vi kun var et mikrofonstativ for bransjen eller ikke.

Petre vs. TV
Bildet er komplisert, og spør man andre mennesker finner man også andre svar. NRK Radio, og særlig Petre er et eksempel på at NRK kan ta popkultur på alvor – hvis de bare vil. I Petre har nemlig pop- og rockemusikken fått gode kår. Marit Karlsen og Harald Are Lund var begge programledere i Petres musikkmagasin “Roxrevyen”, og de har flere ting å utsette på NRK TVs popmusikksatsninger.

— Jeg synes for det første at det er rart at vi ikke ble spurt når de startet opp med en slik satsing, sier Harald Are Lund.

— Det handler ikke om at jeg har spesielt lyst til å komme på tv, for det har jeg ikke, men her i Petre er vi mange med mye kompetanse på området, og vi har og hadde klare synspunkter på hva et slikt program burde inneholde, sier Lund.

Marit Karlsen er enig. Hun innrømmer også at hun nok ble litt snurt for at ikke hun ble spurt om å være med i satsingen. Hun hadde til og med foreslått et programkonsept selv, og følte hun ble forbigått da et program plutselig dukket opp, uten at hun en gang var blitt spurt.

— NRK2s musikksatsing gikk galt fordi de satsa på feil folk. HC Andersen er i utgangspunktet en fin fyr, men han var feil til å lede et program som U:Musikk. I alle fall da. Han var på mange måter for umoden, og manglet både autoritet og integritet. Jeg skjønner heller ikke hvorfor trioen Khan, Paulsen, Sundnes ble valgt etterpå. Det er et par ting som MÅ til for at et slikt program skal funke. For det første må menneskene “funke” på tv, for det andre må de ha peiling. Peiling hadde de nok, men de funka ikke på skjermen. Programmet ble for høytidelig. Poenget må være å lokke til seg folk, og det synes jeg ikke de klarte. Jeg savner noe underholdende, og føler jeg fikk lite nytt ved å se programmet de lagde, sier
Karlsen og fortsetter:

— Den daværende ledelsen i NRK2 manglet teft. De klarte ikke å ta inn de riktige folka, som kunne gjort programmene og kanalen populære og bra. Det er jo i stor grad dette som har gjort Petre så bra. At ledelsen har teft og finner de rette folka til å lage de riktige programmene.

Semesteroppgaven ”Splitter pine ” er ført i pennen av Aage Wolff (som i dag er å finne i Musikkmisjonen på Petre) og Øyvind Stavseth (som nå er i Tønsberg Blad), og ble skrevet da de fremdeles gikk på journalist-høgskolen.

Publisert:

Del: