INNLEGG: – Norges nye hus for opera og ballett åpner dørene for publikum lørdag 12. april neste år. 5. november startet abonnementsalget for sesongen frem til juni 2009. Alt annet enn fulle hus på alle serier de første to sesongene, med den positive oppmerksomheten som er rundt det nye bygget, vil være en overraskelse. Dette mener Alf Magnus Reistad, prosjektsjef for musikk i NRK, som mener at forholdet til det øvrige kulturlivet blir en utfordring for den nye Operaen.

Alf Magnus Reistad (Foto: Ole Kaland, NRK)

Av Alf Magnus Reistad, prosjektsjef for musikk i kulturavdelingen NRK

Det er noen utfordringer i sikte for ledelsen, særlig for den som skal overta fra 2009. Det handler om ressurser, og forholdet til kulturlivet for øvrig.

Det er kjent at Den Norske Opera (DNO) får et nytt hus til 4 milliarder, men mindre fokusert at de også har fått styrket sitt driftsbudsjett med 120 millioner kroner i byggeperioden.

Her er en oversikt over tilskudd fra Kulturdepartementet til de store institusjonene innen scene, musikk og festivaler som får bevilgning direkte fra Statsbudsjettet, fra perioden 2004-2008.

Alle tall i 1000:

2004
2005
2006
2007
2008
04-08
Den Norske Opera
226 277
238 970
261 458
296 394
346 138
119 861
Nationaltheatret
117 456
119 923
122 275
126 921
135 379
17 923
Oslo-Filharmonien
81 817
83 535
85 142
90 378
99 265
17 448
Det Norske Teatret
105 337
107 549
109 659
113 826
121 721
16 384
Stiftelsen Harmonien
69 859
71 326
76 744
81 660
86 171
16 312
Den Nationale Scene
75 083
76 660
78 164
81 134
85 623
10 540
Kristiansand Symf. ork.
22 682
23 159
24 364
26 290
33 063
10 381
Stavanger Symf. ork.
36 156
36 915
38 389
41 848
45 898
9 742
Trondheim Symf. ork.
38 862
39 678
41 457
44 532
48 447
9 585
Det Norske Blåseens.
9 333
8 629
9 298
10 151
16 986
7 653
Festspillene i Bergen
11 044
11 275
12 496
12 972
15 530
4 486
Festspillene i Nord-Norge
6 728
6 915
7 050
7 318
10 835
4 107
Tromsø Symfoniorkester
8 552
8 796
10 968
11 885
12 396
3 844
Ultima Music Festival
3 500
3 633
3 789
3 789
Førde Int. Folkemusikkfestival
2 000
2 039
2 616
3 228
3 228
Stiftelsen Horisont/Mela
3 000
3 000
Molde Int. Jazz Festival
2 827
4 137
4 219
4 379
4 567
1 740
Festspillene i Elverum
1 600
1 661
1 732
1 732
Olavsfestdagene i Trondheim
4 711
4 810
4 904
5 090
6 309
1 598
Ny knutepunktfestival blues
1 500
1 565
1 565
Ny knutepunktfestival rock
1 500
1 565
1 565
SUM
266 483

Økningen er gitt fordi det nye huset både krever, og gir mulighet for en langt høyere aktivitet enn idag. Men en økning over fem år tilsvarende hele Det Norske Teatrets årsbudsjett for å drive fornuftig og attraktiv virksomhet i Bjørvika er mye, selv i kulturløftets tidsalder.

Åtte år tilbake i historien, i Stortingsproposisjon 48 (1998-99), om nytt operahus, konkluderte Kulturdepartementet slik i forhold til behov for økt driftstilskudd:

“…På bakgrunn av Den Norske Operas og ECONs analyse anslår Kulturdepartementet økt statlig tilskuddsnivå i størrelsesorden 40-45 mill kroner. Kulturdepartementet vil imidlertid understreke at statens tilskuddsnivå vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene…”

På åtte år skjer det mye, men at de har fått ca 45% av økningen innenfor hele det området som er tatt med i tabellen, vil nok være nye opplysninger for mange.

I tillegg til at dette nye tilskuddsnivået danner grunnlag for den økningen DNO vil få de kommende år.

I den samme proposisjonen fra 1999 forutsettes Operaens egne salgs-og sponsorinntekter å øke til 80 millioner kroner (1999-verdi). Fra 2005 til 2006 gikk de samme inntekter ned fra 52 til 48 millioner (kilde: Statsbudsjettet 2008), og overskuddet endte på 267.000 av en totalomsetning på nesten 310 millioner.

Selv med den økningen de har fått kan det se ut til at det ikke er tilstrekkelig.

Lønnsoppgjøret til våren

Hvordan de benytter denne økte driftsrammen er da ikke helt uinteressant for resten av musikklivet i Norge. Ikke minst i forhold til den signaleffekt aktiviteten gir.

Musikernes fellesorganisasjon (MFO), har behov for en seier i vårens hovedoppgjør, og har fått god hjelp fra DNO foran vårens forhandlinger. De krav som kan komme gjennom MFO og andre fagforeninger på vegne av de ansatte, vil preges av at institusjonen nå viser økonomiske muskler til å satse på gjester som har høyere ukelønn enn det de fleste i operaen tjener i løpet av et år.

Bruken av internasjonale stjerner vil dessuten øke interessen for å kartlegge hvordan DNO bruker, og utvikler sine fast ansatte solister og ensembler.

For ledelsen av operahuset kan det ikke være fristende å få første vårsesong i Bjørvika ødelagt av lange streiker, så det blir et kostbart lønnsoppgjør i Den Norske Opera.

Det er et oppgjør som i sin tur vil medføre at DNO vil trenge ytterligere løft i sitt driftsbudsjett, men det vil i like stor grad få virkning for i alle fall de andre orkestrene i Norge.

Den norske operas oppdrag og markedet

Den Norske Opera og Nasjonalballettens oppdrag, med fornyet kraft i det nye huset i Bjørvika, er å utvikle den fortsatt spede norske tradisjonen innen opera og ballett, og å øke interessen for disse kunstgrener i landet.

Operaorkesteret har behov for å komme opp av orkestergraven, og få være symfoniorkester. Det kan løses på flere måter.

For eksempel kunne de delta i den utvekslingen de andre orkestrene gjør i hverandres konsertserier. Det ville sendt et signal i åpningssesongen om at de andre orkestrene i landet er velkomne gjester i Bjørvika.

Orkestre som har vist en sjarmerende tålmodighet i forhold til DNOs økonomiske vekst. Sammenlignes serien for eksempel med konsertrekken til operaen i København kan det gå an å ha konsertserier i et operahus uten å sette nye rekorder for honorarutbetalinger.

Relasjonen til de andre orkestrene i Oslo, og resten av kulturlivet

Det skal bli en stor økning i aktiviteten for både opera og ballett når de kommer til sitt nye hus. En aktivitet det ikke ligger an til at operaens eget orkester klarer helt på egenhånd, i det minste ikke fra begynnelsen.

Det nevnes en økning i antall musikere på 20, fra ca 80 til ca 100. Det vil fortsatt være 15-20 stillinger færre enn det andre store operahus trenger for å kjøre flere forestillinger parallelt.

I hovedstaden finnes det nå tre orkestre: Oslo Filharmoniske orkester, Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, som foruten å holde sine egne aktiviteter i gang, også leverer musikerne som skal til for å holde prosjektorkestrene Det norske kammerorkester, Oslo Sinfonietta og Cikada i aktivitet på en kostnadseffektiv måte.

Det er bedre kulturøkonomi for både operaen og nasjonen å utvide samarbeidet mellom institusjonene i Oslo, med de ca 245 musikerne som er ansatt allerede.

For DNO er det kanskje opplagt at veien til et effektivt og rimelig samarbeide med de andre orkestrene går gjennom opprettelsen av et tilbud, som så sterkt signaliserer at det er mer penger enn det som trengs for å lage god opera og ballett i Bjørvika.

I Kringkastingsorkesteret gleder vi oss over å få et bedre konserttilbud i byen, men også over at DNO tydeligvis har mye penger til gjestende orkestre!

Alf Magnus Reistad er prosjektsjef for musikk i kulturavdelingen NRK, som innebærer redaksjonelt ansvar for Kringkastingsorkesteret, og for NRKs operasatsinger på radio, nett og TV, inkludert NRKs dekning av åpningen av operahuset i Bjørvika 12. april 2008. Tidligere ansatt i Oslo-Filharmonien i perioden 1992-2000, og har en sønn som synger i Den Norske Operas barnekor.

Redaksjonell note: Geir Johnson i Ultima melder at Ultima i 2004 mottok 3.221.000,- fra Kulturdepartementet, og i 2005 3.290.000,-. Økningen i perioden 04-08 var dermed 568 000 kroner.

Publisert:

Del: