Martyn Reed kom til Norge for 10 år siden, og startet arbeidet med Tou scene for fem år siden. Siden den gang har stedet fått et velfortjent rykte som en av de viktigste åstedene for samtidskunst i Norge – mye takket være Reeds uredde booking og evne til å skape dugnadsånd. Men rett før jul sa en sint og oppgitt Reed takk for seg. I dag spår han scenen ”kort levetid som relevant kunstistitusjon, hvis den i det hele tatt overlever”. – Tou trenger en ny ledelse og struktur for å overleve som en relevant samtidskunst-scene, sier Reed i dette åpenhjertige intervjuet.

Tou Scene, frontparti

Av Knut Steen og Carl Kristian Johansen

– Begynnelsen på slutten kom allerede i 2004, forteller Martyn Reed.

Bakgrunnen var som den ofte er: En kunstneriske scene i økonomisk krise. Etter pengeknipen i 2003/4 gjorde styret for Tou Scene det de mente måtte til – de solgte aksjer til private investorer. 1000 kroner per aksje ga 1 million kroner i kassen.

Men da en ny økonomisk krise kom snikende i 2005, ville ikke investorene betale mer. En ny konkurs truet den nyrenoverte scenen. Etter hvert gikk investorene med på å betale litt, samtidig som kreditorene ble avskåret med 35% av det de hadde krav på. Pengeproblemene har ført med seg forandringer. Flere vil være med å styre skuta.

Originaltanken var at artistene skulle velge styret. I dag velges et nytt styre, sammensatt av to representanter fra investorene, to fra kreditorene og én fra Stavanger kommune. Artistene representeres ved bare to personer.

— Styret har solgt og overlevert selskapet vårt til eksterne investorer. Kunstnerne har også mistet den psykiske kontrollen over Tou Scene. Da vi dannet selskapet var man enige om at artistene alltid skulle ha kontrollen over prosjektet, melder Martyn Reed.

Tou og Numusic-gründeren er opprørt over måten Tou Scene har blitt drevet på etter utbyggingen av det falleferdige kulturhuset. Derfor har han også trukket avsluttet samarbeidet mellom Numusic-festivalen og Tou Scene.

For profft, for fort

Reed, som selv har lagt ned utallige gratistimer i Tou Scene siden oppstarten i 2000, mener problemene kommer av tankeløs og en dårlig planlagt profesjonaliseringsprosess:

— Styret og politikerne trodde vel at en ny fasade skulle løse alt. Hvis Tou plutselig så bra ut, så måtte vel kvaliteten på det Tou leverte også bli bedre. Men det motsatte ble tilfellet. Under gjenåpningen kom kulturministeren på besøk, og det ble hauset opp til veldig høye forventninger. Før hadde man INGEN forventninger. Folk som stakk innom ble eksponert for et program som sto i sterk kontrast til bygningen. Det så elendig ut, men opplevelsene var gode. Det var scenens program som fikset vinduer og tak. Å sette til side dette området så snart bygningsmålene er nådd, ville være et horribelt tilfelle av kynisk eiendomsutvikling, mener Reed.

”Martyn Reed har fått til utrolig mange kule ting i Stavanger. Jeg ser ham som en forbilledlig kollega, en ildsjel som ikke gir opp noe han har begynt, men går på med samme entusiasme. Martyn Reed er ansvarlig for å ha brakt veldig mange bra ting til Stavanger.”

Martin Revheim, Blå-grunder og tidl. Daglig leder for Kongsberg Jazzfestival

Mange jobber, ingen arbeidere, fullt kaos

Etter gjenåpningen hadde de som arbeidet med Tou scene plutselig et mye større prosjekt å drive. Samtidig fortsatte arbeidet med å utvilke eiendommen videre.

— Vi var ikke på langt nær ferdige med det vi trengte for å utvikle et program, men bekymret oss ikke alt for mye. Vi tenkte at alle ressurser ville gå til å kjøre et program, men nei. I stedet ble det laget studioer, og vi skulle jobbe med å få leid ut kontorlokaler for å genrere driftsmidler, forteller Reed, før han fortsetter:

— Hovedproblemet var at eiendomsutviklingen fratok oss viktige menneskelige ressurser som var nødvendige for å drive et effektivt hus. De vi trengte for å kjøre profesjonelle produksjoner og være brukervennlige for artistene, ble oversett til fordel for videre eiendomsutvikling. Dette er en litt håpløs prioritering fra styrets side så lenge vi ikke engang eier eiendommen, mener Reed.

Den 10. mai ga han også beskjed til sine arbeidsgivere om at prosjektet ikke fungerte:

— Dette var to uker etter nyåpningen, og Tou Scene var et eneste stort rot. Det var store huller i bemanningen og mange ting som måtte ryddes opp i for å unngå publikumsflukt, sier Reed, som etter sigende listet opp disse problemene i en epost:

    Menyen er for dårlig
    Vi har for få møbler
    Vi trenger bedre oppvarming
    Mye lys virker ikke
    Trenger dimmbart lys (folk går hjem hvis de kommer ut fra et mørkt konsertlokale til en café/bar med sterke fluoriserende lys)
    Billettsystem – virker ikke
    Treg service – folk blir leie av å vente i baren, drar heller andre steder
    Ingen har ansvaret for artister
    Vi har ingen produsent
    Det finnes aldri mat på backstage
    Staben betaler av egen lomme for ting stedet trenger

Reed forstår at småting kan bli satt til side i en stor prosess, men peker samtidig på konsekvensene: Hvis disse tingene ikke fikses, fører det til vantrivsel og publikumssvikt. Hvis folk ender opp med å besøke Tou Scene som et ”lokale” der velfinansierte institusjoner har ulike begivenheter, taper man penger. En business i privat sektor ville ha reagert umiddelbart, i stedet for å somle i månedsvis. Da hadde de sannsynligvis gått konkurs, tror Reed:

— Tou Scene har ikke råd til å oppføre seg som institusjoner gjør. Modellen vi bygget var å bruke småbedriftstenking i en institusjon. I stedet har styret påtvunget en institusjonell modell for å drive en liten forretning. Personlig ansvar og følelsen av å være medeier i noe var drivkraften bak det originale Tou-prosjektet. Dette fungerer ikke mer, Tou Scene er ikke en dynamisk privat forretning, heller ikke en skikkelig institusjon.

”Jeg opplever Reed som en visjonær, i forhold til både eksperimentell- og klubbmusikk. Han har vært viktig som en eksponent for både lav- og høykultur, på en sjenerøs måte. Å ha en så god festival som numusic i Stavanger er ganske bra jobbet. Reed er også opptatt av billedkunst, det er ikke så mange som klarer å realisere en klubbkveld som arena for mangfoldige kulturopplevelser. Han står for en crossover-filosofi jeg setter pris på og kjenner meg godt igjen i.”

Alexander Rishaug, produsent for Rikskonsertene og initativtager til Random System festivalen

Dugnadsåndens død

Til Ballade sier Reed at e-posten – og mange andre som denne – fikk passere i taushet, uten noen form for respons.

    Reed så også at dugnadsånden forsvant ut av vinduet i det nye bygget:

      – Når folk har ”jobber”, gjør de ikke det som trengs. Hvis en lyspære gikk før, ble den skiftet av førstemann som så det. Nå er det ingen som tar tak i det lenger. Vi har vært vant til frivillighetsjobbing, at alle gjør det som trengs, når det trengs. Plutselig fungerte det ikke lenger.

      Den raske overgangen fra falleferdig til flunkende nytt gjør at Tou Scene snart må begynne å betale for ting som tidligere har vært (nesten) gratis, mener Reed:

      — Det var greit å spørre artister om å spille gratis før. Alt var nedslitt – det var åpenbart at vi ikke hadde penger. Det er langt verre å få artister til å bidra vederlagsfritt i et flunkende nytt konsertanlegg, hvor alt lukter nye penger.

        Å skape kunstneriske opplevelser for få penger i de nye omgivelsene vil ikke funke lenge, tror Reed:

        — Tou Scene var basert på en helt sentralisert maktstruktur, som gjorde bruk av et globalt nettverk. Vi brukte og misbrukte lokale artister for å kunne sette sammen et program for svært få penger. Når man plutselig har blitt institusjonalisert, blir dette umulig. Musikerne ser at dette er et sted der folk får penger for å vaske og skifte lyspærer. Og det har de selvfølgelig helt rett i. Når du skjønner at alle andre enn deg får betalt, holder ikke dugnadsånden lenge, tror Reed.

        ”Reed er en ildsjel. Jeg vet at han har vært helst sentral for Tou scenes booking og profilering. Jeg har ikke fulgt så godt med de to siste årene, men det er ingen tvil om ar Martyn Reed har lagt ned en stor og imponerende innsats for å få til ting i byen. Spesielt i forbindelse med numusic har han lyktes svært godt med dette.”

        Andreas Meland, musiker og medeier av plateselskapet Melektronikk

        Nytt hus, nye krefter?

        – Plutselig trengte vi også helt andre egenskaper fra styret, for det er stor forskjell på å utvikle en eiendom og å drive den.

        Allerede her skulle burde ha trukket seg, mener Reed:

        — De burde forstått at de ikke var kvalifiserte til å drive et sånt hus. Jeg var den eneste som hadde noen slik erfaring, så jeg følte meg sikker på at dette ikke ville fungere.

        Reed forteller at han sluttet som ansatt i Tou Scene allerede i juni. I stedet overførte han sitt arbeid til en frilanskontrakt. Grunnen var at han ikke følte at noen lyttet til advarslene han kom med.

        Men Reed hadde enda ikke gitt opp. Det gjorde han først da styrelederne innsatte seg selv som daglige ledere:

        — Styret annonserte etter en daglig leder igjennom et headhunting-firma, selv om vi ikke hadde finanser til å dekke en slik stilling. De fikk fjorten søkere, intervjuet to, men ingen passet. Så stemmer styrelederne inn seg selv som daglige ledere. Da fikk jeg nok, og sluttet.

        I henhold til Reed, holdt denne modellen til oktober 2005.

        — Styret/ledelsen oppdaget plutselig at økonomien var alvorlig skakkjørt. Tou Scene var så godt som konkurs – igjen. Deres reaksjon var å leie inn en ny daglig leder fra Folken og Europris. Det gjorde de for å dekke sine egne rygger, påstår Reed, før han fortsetter:
        – Så gikk de til investorene, for å be om 2 mill kroner. Men investorene hadde punget ut en million året før, så de sa nei. Nå er Tou stort sett konkurs, mener Reed.

        Sint på styre og ledelse

        Han har også sterke meninger om den manglende mediehåndteringen Tou Scene har fått siden gjenåpningen.

          – Det er umulig å opprettholde Tou Scenes profil hvis de skal fortsette å markedsføre det som et salgs samfunnshus. Det vil blant annet bli mye vanskeligere å få internasjonale artister til å opptre. Det er fint at de bygger studioer for artister i huset, men det er katastrofalt at de har mistet kontrollen på mediaprofilen. Når man synes det er en god idé å bidra til overskrifter som ”Morten Abel har flyttet inn på Tou Scene”, er man ikke så smarte. Det er greit å leie ut til Morten Abel – og ingenting vondt om en flink artist – men det er samtidig 100-vis av musikere som trenger subsidierte spillesteder. Ledelsen burde bruke hodet litt bedre før de går ut med sånne håpløse frierier til politikerne, mener Reed.

          På direkte spørsmål om hvem som er ansvarlig for at det har gått som det har gått, kommer Reed raskt med to navn: Styrelederne Kristin Gustavsen og Nils Henrik Asheim, som også var daglige ledere i en periode. Han klandrer også resten av styret, som ikke tok affære:

          — Etter å ha jobbet med dette i 20 år, sitter jeg plutselig med en erfaringsløs Europris-person som sjef, freser Reed.

          At Line Røreng også har erfaring som daglig leder for Folken (studentersamfunnet i Stavanger, red. anm), fnyser han bare av. Reed mener Røreng har tatt Tou Scene i helt feil retning:

          — Hennes første pressemelding var at Tou Scene nå skulle åpne seg mer for nærmiljøet, igjennom fokus på ”lokale tiltak”. Tidligere har Tou Scene hatt en profil – nemlig som et internasjonalt senter for samtidskunst. Nå skal scenen også bli litt eldresenter og litt barne- og ungdomsklubb. Da flyr profilen ut av vinduet, uten at vi egentlig blir noe mer inkluderende. Dette er tankeløst tomprat fra en dame som er ute etter å pasifisere journalister og samtidig smøre sin egen politiske karriere, mener Reed (Røreng sitter også i Stavangers bystyre, som vararepresentant for SV, red anm.).

          Men når det først har gått på tverke, er det ikke da lurt å få tak i noen med økonomisk erfaring som kan ordne opp i rotet?

          — Jeg kan forstå logikken i å hyre inne en økonomisk kompetent person for å håndtere en økonomisk kriseperiode. Men å ta inn en daglig leder på langtidskontrakt for å ordne et kortsiktig problem, mener jeg er feil. Man kunne ha leid en finans-spesialist på kort sikt, slik at styret kunne få inn noen med den erfaringen som trengs for å drive en scene for samtidskunst.

          — Røreng var ikke engang vurdert for stillingen de seks månedene Tou Scene lette etter er daglig leder med riktig erfaring. Lokale uavhengige artister og produsenter blir nå fakturert for den hjelpen de gir. Dette er ganske langt fra det vi kaller et støttenettverk. De kunstnerne og musikerne vi ønsket å hjelpe og støtte, blir nå betraktet som potensielle inntektskilder.

          — Dette er en korttidsløsning som – etter min mening – vil forårsake lang tids skade på et prosjekt som vi har jobbet hardt og lenge for å skape. Uavhengige kunstnere og kunstformer som ikke kan se seg råd til prisene, vil rett og slett finne en alternativ scene.

          — Finn deg en advokat

          Mange har nok sett deg og Nils Henrik Asheim som et slags velfungerende Helan & Halvan-par i driften av Tou Scene. Men det har kanskje ikke føltes helt slik for deg?

          — Det er vanskelig å ikke bli personlig når jeg snakker om Tou Scene. Nils Henrik og jeg har bygget opp dette sammen, og det har alltid vært greit å jobbe med ham som en kollega. Å ha ham som sjef, er noe helt annet. Nils Henrik ville aldri sagt ”Martyn, dette er feil”…

          Og da mener du…?

          — Rett og slett at Nils Henrik skulle fortsatt med å utvikle eiendommen, en oppgave han tok på seg som styreleder. Som daglig leder skulle han være ansvarlig for alle budsjetter, administrasjon, café/bar/, programmering, PR, infrastruktur etc. Lederen for et prosjekt som dette krever gode lederegneskaper og erfaring fra et veldig bredt område. Alle avdelingene på huset, fra barpersonal til administrasjon, vet at Nils Henrik ikke er kvalifisert til å uttale seg om deres felt. Å utvikle et hus og å drive et hus er to forskjellige ting, men det burde være rimelig å forvente at en leder kan lære seg de grunnleggende aspektene ved en jobb, sier Reed, som føler at det haster å få ordnet opp:

          — For mange feil er begått. Problemer er feid under teppet, og dårlige rutiner har aldri blitt endret på, men bare forsterket. Akkurat nå har vi en ukvalifisert og ung stab som trenger sterke lederegenskaper og en leder med mye erfaring.

          I henhold til Reed selv, gjorde han til slutt et siste forsøk på å redde det han så på som en håpløs situasjon:

          — Jeg sa opp 20 desember på tre måneders oppsigelsestid. Det betydde at vi hadde frem til mars på å bli enige om ting, og utvikle en plan for den fremtidige driften av Tou og utviklingen av Numusic-festivalen. Vi hadde akkurat fått penger fra kulturrådet på en musikksøknad, som jeg ikke aner hvordan de har tenkt til å innfri. Planen var uansett å møtes 3. januar, for å diskutere hvordan vi skulle gjøre dette. På den 2. januar sendte jeg over en rekke forslag til temaer vi kunne ta opp under møtet.

          Men det skulle ikke gå helt slik. Den 1. januar hadde styret ansatt en ny booking manager. Stillingen hadde ikke blitt utlyst, ingen hadde nevnt noe for Reed:

          — På møtet den 3. ble jeg presentert med et skriv som leste ”heving av avtale”. Jeg ble også bedt om å kontakte en advokat. Grunnen til at Tou Scene ville ha meg ut umiddelbart, var at jeg angivelig skulle ha vært delaktig i en rekke misligheter, forteller Reed, som betegner anklagene mot ham som ”latterlige og grunnløse”.

          Reed føler seg brennsikker på å vinne saken, som vil havne i rettsystemet hvis partene ikke kommer til enighet.

          Hva skal til?

          I mellomtiden må det tas en del valg i styrerommene til Tou Scene. Etter som Reed har allerede kommet med en del kritikk av sin tidligere arbeidsplass, er det også naturlig å spørre: Hva bør Tou Scene gjøre nå? Svaret kommer fort:

          — Hele offentligheten vet at Tou er et kaos. Jeg vil anbefale dem å stenge ned alt i en måned og legge en skikkelig plan. Man rekker ikke å planlegge samtidig som man skal drive stedet med de ressursene man har i dag.

          Reed foreslør en rekke konkrete tiltak:

          – Scenen bør ansette en artistisk koordinator, som kan forholde seg til det nettverket av kunstnere, musikere og klubber som trengs for å drive Tou scene på en god måte. Tou Eiendom har et stort kommersielt potensial, så de bør fortsette som AS, mens Tou scenes programavdelingen bør skilles ut som stiftelse. Alle som bidrar i dag legger penger i noen andres private AS, uten å bli betalt. Det er ikke bra. Café/bar/restaurantdrift burde outsources til et profft firma. Slik det er nå mister man fullstendig følelsen for hvem man jobber for – jeg satt ofte med inntrykk av at jeg jobbet for et eiendomsutviklingsselskap.

          Hvem kan redde Tou nå?

          – Vi har en daglig leder som ikke har erfaring fra kunst og kultur, og vi har an barmanager som ikke kan styre en bar. Jeg tror de trenger å stenge huset, finne en ledelse og stab som er kvalifisert til å drive et slikt hus. Jeg tror de bør minne seg på at Tou Scene er et ”Norsk Kulturråd-prosjekt” og ikke et ”Stavanger Kommune-prosjekt”. Tou Scene var aldri ment å være noe kulturelt samfunnshus. Meningen var å få til et nasjonalt, kvalitetssterkt senter for samtidskunst, som kunne holde et høyere nivå enn det som ellers var tilgjengelig i Stavanger. Skal man bare vise frem lokale ting, blir man heller ikke noe mer enn et lokale. I stedet for å forsøke å pasifisere politikere og journalister, synes jeg det nye styret skal fatte mot nok til å gå med vårt opprinnelige motto, nemlig ”et nasjonalt samtidskunstsenter drevet av artister for artister – med en erfaren og kvalifisert stab og en artistisk leder med nasjonal profil.”

          — Jeg har kjempet for en ny styreleder og et nytt styre lenge, i tillegg til å få Tou Scene tilbake til sitt opprinnelige mandat. De to første forandringene har funnet sted, de nye styremedlemmene blir valgt inn i dag. Dette har selvfølgelig ikke skjedd på grunn av meg, men fordi det var nødvendig for å sikre Tou Scenes fremtid. Nå håper jeg inderlig at det nye styret velger riktig kurs for Tou Scene, avslutter Martyn Reed.

          Ballade vil følge denne saken videre. Om du føler deg berørt av denne saken, eller har en mening som du føler bør bringes til torgs, tar Ballade imot innlegg på ballade@mic.no. Redaksjonen vil gjerne gjøre det klart at sitatene fra Alexander Rishaug, Martin Revheim og Andreas Meland kun er ment å være beskrivende i forhold til deres kjennskap/samarbeid med Martyn Reed. Ingen av sitatene er ment som innlegg eller meningsytringer i forhold til de uenighetene som hersker rundt Tou Scene i dag.

          Publisert:

          Del: