I tråd med sitt kall markerer Ballade 2018 med en runde blant taleføre folk og organisasjoner i norsk musikkliv for å høre deres vyer for det nye året. Her er et knippe svar. Kjør debatt.

© Simon Clayson / Flickr.com
Larry Bringsjord i FONO, her sammen med Marte Thorsby (IFPI)

– Jeg var nettopp i India og besøkte noen landsbyer der innbyggerne langt på vei lever slik de gjorde for 2000 år siden. Men noe helt nytt er det, de har nå fått mobiltelefoner. Over en milliard mennesker i India har fått muligheten til å strømme musikk. Hva skjer når Kina og India kommer for fullt med strømming av musikk mot betaling med dagens fordelingsmodell, spør styreformann Larry Bringsjord i den uavhengige platebransjens organisasjon FONO.

FONO ønsker å få innført en såkalt «user centric» fordelingsmodell for strømming.

– Prinsippet er at det beløpet den enkelte abonnent betaler tilfaller de låtene denne abonnenten faktisk har lyttet på. Dette vil også kunne bidra til å skape nærere relasjoner mellom artister og publikum, da den enkelte lytter i større grad vil føle at det han eller hun betaler tilfaller den/de hun faktisk lytter på.

Like viktig for Bringsjord er å få minuttsatser for musikkstrømming. I dag måler strømmetjenestene klikk, etter 30 sekunder. Hvor langt et kutt er spiller ingen rolle for betalingen.

– Dagens regime er sterkt genre-diskriminerende. Omleggingen vi ønsker oss vil for eksempel gi et musikkstykke som varer i 15 minutter 15 klikk, mens et som varer i tre minutter får tre klikk. Et klikk vil gi x antall øre.

Ikke minst vil FONO bidra til at publiseringsstøtteordningen for fonogrammer “bringes opp på et nivå som tåler en viss sammenligning med ordningene for bøker og film”.

– Det vil styrke både bredde og kvalitet i norsk plateproduksjon. Støtten bør i størst mulig grad tilfalle profesjonelle produksjonsmiljøer, som best vet hvordan publisering gjøres, og som kan utnytte tilskuddene på en god måte. Det ligger et stort potensial i eksport av norsk musikk men det mangler tilgjengelig kapital i Norge, rettighetene går utenlands. Flere utvalg nedsatt av Kulturdepartementet har kommet med gode ideer på dette området, men intet har skjedd.

Til slutt lover Bringsjord å “fyre opp samtalen med den nye kulturministeren” for å gjennomføre noen av de beste forslagene fra de nevne utvalgene.

– Og så skal vi jobbe for mer norsk musikk i alle norske og utenlandske mediekanaler, sier Larry Bringsjord.

Thorbjørn Tønder Hansen

I 2018 skal Ultima, i følge direktør og kunstnerisk leder Thorbjørn Tønder Hansen, fortsette arbeidet for å styrke norsk samtidsmusikk, eksperimenterende musikk og lydkunst.

Målet hans er å styrke arbeidet på tvers av musikalske sjangere og møtet med andre kunstformer som samtidskunst, dans og film.

Blant annet er det Hansens ambisjon at ny musikk og lydkunst skal spille en sentral rolle i den nye Oslobiennalen, som arrangeres for første gang i 2019.

Internasjonalt skal Ultima fokusere på samarbeid med utenlandske ensembler og arrangører med tanke på nyproduksjoner av både norsk og utenlandsk musikk.

– Slik kan Ultima styrke det kontinuerlige og viktige arbeidet at for at norsk musikk skal bli “et naturligt led i det internationale kredsløb”, sier den innvandrede festivaldirektøren.

2018 er det andre året da Ultima, sammen en rekke andre arrangører, samarbeider med Music Norway om å presentere norsk musikk på festivalen Big Ears i USA, en av de viktigste plattformer for publikum og bransje tvers av sjangrene i USA.

– Det styrker både norsk musikk i utlandet og samarbeidet mellom norske aktører på tvers av sjangergrensene.

Endelig er det Tønder Hansens ønske for 2018 at det vil lykkes å styrke opphavsretten i det digitale universet, og at det politiske arbeidet på europeisk plan vil få aktører som YouTube til å betale for bruken av musikk som strømmes.

Kathrine Synnes Finnskog, © Ilja C Hendel

Hovedtalsperson for norsk musikkeksport, Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway, velger ut Danmark, Sverige, USA, Storbritannia, Tyskland og Kina som hovedreisemål for norsk musikk i 2018.

– Norsk musikkbransje er i vekst og planlegger for videre vekst. Det norske markedet er lite. Derfor er det viktig at norsk musikkbransje har ambisjoner om aktivitet i de viktigste markedene for norsk musikk der ute, som er Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia og USA, samt i fremvoksende markeder der spesielt Kina blir viktig.

Hun vil dessuten ha mer b2b-trøkk i eksportarbeidet.

– Vi bidrar til å bygge nettverk mellom norsk bransje og bransjen i de viktigste internasjonale markedene. Av våre tilskuddsordninger, vil jeg særlig nevne bransjens muligheter til å søke for ta egne møter internasjonalt. Tilstedeværelse ute gir deg både markedsinnsikt og nettverk, som til sammen gir både troverdighet og muligheter til å påvirke beslutningsprosesser. Det er viktig å være der det skjer, og Music Norway skal fortsette med å lage relevante møteplasser der norsk bransje ønsker å være.

– Hva med den litt dystrere visjonen om at veksten av strømmebruk i utlandet fører til at den fordelen norsk musikk (her: særlig pop) har hatt i forhold til andre markeder, nå forsvinner?

– Vinduet til verden har IKKE gått opp i røyk. Norsk bransje har opparbeidet seg høy kompetanse i den perioden skandinaviske land dominerte streaming og har benyttet dette vinduet til bygge sterkere internasjonale nettverk. Det blir tøffere tider for norske artister å konkurrere i, men samtidig har norske låtskrivere, komponister og produsenter tatt plass på scenen. Jeg tror mulighetene er like store eller større enn før, ettersom musikk fra Norge i mye større grad er etablert internasjonalt enn for fem år siden.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

Musikernes fellesorganisasjon (MFO) har, i tråd med sin rolle, det forestående tariffoppgjøret øverst på sin forventningsliste for 2018. Her er forbundsleder Hans Ole Rians kjøreplan for året som bare nesten har begynt:

• Gjennomføre et hovedtariffoppgjør der vi i år skal forhandle om en ny offentlig tjenestepensjon. Resultatet av disse forhandlingene vil kunne gi store konsekvenser for de kulturarbeiderne, kunstnerne og musikerne som er ansatt – fast eller midlertidig – på Den Norske Opera & Ballett, ved orkestrene, teatrene og andre virksomheter innenfor offentlig sektor og/eller offentlig finansiert sektor.
• Vi skal gjennomføre et landsmøte som skal gi vår organisasjon retning og moment for de neste fire årene.
• Vi skal sette agendaen og være et kraftsenter i kulturpolitiske spørsmål ved å drive aktiv lobbyvirksomhet overfor departementene, Regjering og Storting, og samtidig dyktiggjøre regionlagene til å drive regionalt og lokalt kulturpolitisk arbeid.
• Vi skal bevisstgjøre egne medlemmer og andre aktører i bransjen om hva som menes med en profesjonell bransje og hva som skal til for å overleve som kulturarbeider.
• Vi skal iverksette arbeidet med musikerhelse ved å utarbeide sak til neste Landsmøtet og å følge opp vedtak der med målrettede tiltak.
• Vi skal arbeide for faste og større stillinger ved blant annet å ta initiativet til en Musikerallianse i Norge, og ved å være pådriver for flere og lengre prosjekt/ensembletildelinger i Kulturrådet.
• Vi skal arbeide for en reversering av kutt i UDs midler til kultur- og Norgesfremme.
• Vi skal arbeide for å styrke arbeidsmarkedet for næringsdrivende og frilansere. Og arbeide for bedre sosiale rettigheter for disse gruppene.
• Vi skal kjempe for å sikre forsvarskorpsenes størrelse og rammevilkår.
• Vi skal arbeide for å sikre at Kulturtanken og andre liknende ordninger i kommunene (Den kulturelle bæremeis/spaserstokk etc.) samordnes med henhold avlønning og avtaler.
• Vi skal holde kurs for alle våre medlemmer, i alt fra tillitsvalgtarbeid til søknadsskriving, næringsvirksomhet, skatt og pensjon og andre viktige tema.
• Og vi skal selvfølgelig bistå våre medlemmer og alle våre tillitsvalgte i forhandlinger, kontraktskriving og arbeidstvister, utvikle og videreutvikle våre medlemstilbud og bli en enda mer effektiv, fleksibel og synlig organisasjon til beste for medlemmene våre.

Atle Bakken

Atle Bakken, musiker og styremedlem i Norsk Artistforbund, vil ha mer realisme inn i vurderingen av norsk musikkbransje.

– Det må bli slutt på hypingen av norsk musikkbransje. Vi må begynne å skille skarpt mellom promotering og produktlansering og være mer realistiske når vi beskriver hvor langt vi har kommet. Spesielt overfor publikum. Hvorfor skulle artister og en bransje som gjør det så sinnssykt bra fortjene noe mer av noe som helst?

Bakken slår til lyd for lovbeskyttelse for eksisterende spillesteder.

– Spillestedene forsvinner. I Storbritannia har nå politikere og bransjerepresentanter vunnet frem for en lovendring som krever at nyetableringer i bransjen tar hensyn til eksisterende klubber. Det samme bør kanskje skje i Norge hvis vi skal ha nok gode og profesjonelle artister å ta av?

Som både FONO og Music Norway (over) er også Bakken opptatt av å styrke bransje-aktørene.

– Norge er på verdenstoppen når det gjelder stipender til kunstnere og artister. Det er flott og enestående. Samtidig er infrastrukturen og arbeidstilbudet så magert og så svakt at de fleste som holder på aktivt ikke ville ha klart seg uten offentlig støtte. Men heller ikke dette tilbudet er bærekraftig, og alt for mange faller ut av yrket og blir lærere, byråkrater eller journalister.

Bakken har gått gjennom Ballades side for ledige jobber og mener det manglende tilbudet om jobber i private firmaer illustrerer hans poeng.

– Jeg fant ingen direkte bransjejobber tilgjengelig fordi de omtrent er ikke-eksisterende i Norge, mens det ikke er langt mellom jobber innen akademia, utdanning, byråkrati og organisasjonsliv. Problemet er at disse alternativene hverken generer penger eller musikk-kataloger.

Bakken innrømmer muligheten for at enkelte jobber ikke utlyses, men mener likevel at skjevheten han peker på er gyldig. Bransjen her i landet er alt for svak, ikke minst sammenlignet med alle bransjeorganisasjonene.

Derfor etterlyser Bakken, som Bringsjord, reelle grep for å styrke bransjen, utover det som “skrives i offentlige utredninger.”

Publisert:

Del: