INNLEGG: Gammeldags kontrollopphavsrett kan ikke håndheves uten å avskaffe sivile rettigheter og krenke menneskerettigheter, skriver Thomas Gramstad i elektronisk forpost Norge.

© Per Inge Østmoen

Dette innlegget er en utvidet og bearbeidet versjon av høringsinnlegg fra Elektronisk Forpost Norge holdt på Stortingets åpne høring om Endringer i Åndsverkloven, proposisjon 65 L, i familie- og kulturkomiteen torsdag 7. mars 2013.

Vi må bort fra følgende utbredte likhetstegn: Eksklusiv enerett til å kontrollere eksemplarer/kopier = opphavsrett. Opphavsrett er veldig mye mer og annet enn enerett til å bestemme over eksemplarer/kopier. Opphavsrett bør tolkes eller utvikles til å være først og fremst en enerett til å ta betalt for verket, istedenfor en enerett til å kontrollere eksemplarer, kopier eller spredning av verket. Dette er en utvikling som tvinger seg frem både pga. den teknologiske utviklingen og fordi folk flest ikke lenger er villig til å akseptere at opphavere ikke tar ansvar for å holde publiserte verk tilgjengelige, eller somler med å publisere verk med samme grad av tilgjengelighet samtidig over hele verden. Og et slikt fokus på global kontinuerlig tilgjengelighet og nye forretnings- og inntektsmodeller vil åpne nye markeder for dem som skaper, produserer og selger åndsverk.

Dette er en god grunn til at opphavsretten må utvikles mot et moderne fokus på kontinuerlig tilgjengelighet og nye betalingsmodeller. Enda viktigere er det at den gammeldagse kontrollmentalitetsopphavsretten ikke kan håndheves uten å avskaffe sivile rettigheter og krenke menneskerettigheter.

Sivile rettigheter er viktigst
Retten til privat kommunikasjon er grunnleggende i en rettsstat. Dette innebærer at borgere som ikke er under etterforskning for kriminelle forhold skal ha beskyttelse mot vilkårlig telefonavlytting og brevåpning. Denne rettigheten er og må være teknologiuavhengig, dvs. den må også gjelde for kommunikasjon via digitale medier og nettmedier slik som Internett.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i en rettsstat. Lovverk som fører til at ytringer sensureres eller slettes bare fordi opphavsrettsindustrien påstår at ytringen inneholder noe som er i strid med opphavsretten, undergraver ytringsfriheten.

Opphavsrettsindustriens stadig økende krav om mer kontroll over eksemplarer/kopier og fildeling, og forslag om lovendringer av åndsverksloven er uforenlig med å bevare disse to rettighetene. Men både retten til privat kommunikasjon og ytringsfrihet er hver for seg viktigere enn en hvilken som helst bransje eller forretningsmodell. Med andre ord: Dersom opphavsrettsindustrien skulle ha rett i sin påstand om at de ikke kan opprettholde sin gamle forretningsmodell uten å fjerne disse rettighetene, så må et edruelig svar til denne påstanden være: “Finn frem til en ny forretningsmodell, og dersom dere ikke kan – eller vil – så er det nødvendig for demokratiet at dere får gå over på arbeidsledighetstrygd!”

Ingen bransje har rett til å fjerne og frarane borgerne deres sivile rettigheter. En bransje som har mistet evnen eller viljen til å sameksistere med grunnleggende sivile rettigheter i en rettsstat har ikke lenger livets rett.

Trenger nye modeller
Når dette er slått fast er det viktig å påpeke at opphavsrettsindustriens påstand er feil: Det er IKKE nødvendig med denne typen lover for å kunne tjene penger på å lage, utgi eller selge åndsverk.

Det finnes etter hvert mange undersøkelser og dermed empiri om virkningene av ulovlig fildeling, og denne viser at den ulovlige fildelingen ikke eller i liten grad skader omsetningen til industrien. Tvert imot er det oftere tilfellet at den ulovlige fildelingen fungerer som reklame som øker salget enn det motsatte. Det betyr at samfunnet ikke har noe behov for disse nye lovene, selv gitt (det feilaktige) premisset om at lovene vil fungere på den måten som opphavsrettsindustrien hevder.

I tillegg kan Spotify dokumentere 25 % nedgang i ulovlig fildeling pga. sin tjeneste[1]. Dette illustrerer at ulovlig fildeling er etterspørsel uten et tilbud.

Tiltakene vil ikke hindre ulovlig fildeling
Hvordan kan vi slå fast så kategorisk at de stadig mer omfattende og inngripende overvåknings- og håndhevingsutvidelsene til Åndsverkloven ikke vil hindre ulovlig fildeling, og hvorfor vil opphavsrettsindustrien ha disse lovene når det forholder seg slik?

Det korte svaret er at etablerte aktører vil ha lover som gjør at de minst eller senest mulig må tilpasse seg en ny medie- og markedsvirkelighet. De ønsker lover som hindrer innovasjon og konkurranse fra nye aktører, og ønsker at dagens frie grasrot-Internett skal omdannes til en mer tradisjonell type medium med store, sentraliserte aktører og høyere pris på inngangsbilletten enn i dag, fordi en slik modell er mer forenlig med deres gamle forretningsmodell.

Dagens lovforslag er altså ikke endestasjonen for opphavsrettsindustrien, men kun ett enkelt slag i en langvarig krig for å omdanne Internett til noe helt annet enn det er i dag.

Et lengre svar kan vi finne i innlegget til signaturen “Fetter Anton”[2], som i en kommentar til kulturminister Hadia Tajiks innlegg om lovendringsforslaget på Digi.no[3] på en forbilledlig klar og enkel måte viser logikken i fremdriften av slike lovforslag.

Et hovedpoeng er at når blokkering/sensur av nettsider ikke virker, så vil industrien i neste omgang kreve mer omfattende blokkering, såkalt Deep Packet Inspection, som vil gjøre enda større inngrep i rettighetene til privat kommunikasjon og ytringsfrihet ved å innføre kontroll av alle strømmer eller meldinger på nettet.

En enkel lakmustest for å vurdere foreslåtte endringer: Vil endringene fjerne forskjeller mellom oss og land vi ikke liker å sammenligne oss med, og vil de foreslåtte endringene innføre og normalisere teknologier og praksiser som diktaturstater vil sette stor pris på å ha til rådighet?

Blokkering er sensur
Opphavsrettsjuristen Olav Torvund definerer “sensur” slik[4]:

“For meg er det sensur når man vil hindre en ytring å nå ut til et publikum, eller hindrer folk tilgang til ytringer. Sensur er for meg tiltak for å forhindre formidling av et (menings)innhold.”

Ut fra dette er det utvilsomt at blokkering av nettsteder som f.eks. The Pirate Bay (TPB) er sensur. TPB er bare en søkemotor, det ligger ikke filer med ulovlig innhold på TPBs servere, kun lenker til slike. Derimot finnes det diskusjonsfora på TPB, der folk kan skrive innlegg og diskutere. Blokkering av TPB vil kun hindre tilgang til og formidling av meningsinnhold, og det er bare meningsytringer, muligheten for å lese eller kommentere slike innlegg som blir sensurert. Materiale som evt. er vernet av opphavsrett blir ikke blokkert, for det ligger helt andre steder.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter

Dersom mitt åndsverk ligger ute et sted og jeg vil be om hjelp via forum på TPB med å få det fjernet, så er det umulig hvis tilgangen til nettstedet er (effektivt) blokkert. Jeg kan da ikke ytre meg i diskusjonen på TPB, og jeg kan heller ikke velge å bruke TPB til å promotere mine egne verk via den nye tjenesten Promo Bay. (Etter det jeg forstår er Pirate Bay i dag noe annet enn for noen år siden, i dag legges det stor vekt på å tilby og bygge ut promotering av uavhengige artister, og det aller meste innholdet som lenkes eller rutes via TPB i dag er lovlig å dele gjennom fribrukslisenser, avtaler eller verk som er i det fri.)

Problemet med selektive lover mot enkelte søkemotorer og verktøy (påståtte “medvirkere”) er at de teknisk sett bare kan brukes til sensur av meningsytringer og ikke reell blokkering eller fjerning av ulovlig innhold[5] – et innhold som fortsatt er nøyaktig like mye tilstede og tilgjengelig som før og som kan søkes opp via f.eks. Google.

Forøvrig er denne typen teknisk blokkering enkel å omgå, og vil ikke fungere etter hensikten. Vi kan vente oss at det vil bli satt opp nettsteder og tjenester som automatiserer omgåelse av slike blokkeringer, og at disse vil bli populære i bruk (jo mindre/dårligere lovlige tjenester som tilbys, jo mer populære og utbredte vil slike ulovlige tjenester bli.) Da vil mange mennesker bli lovbrytere, samtidig som de ikke aksepterer at de gjør noe galt. Dette undergraver ikke bare folk flest sin respekt for lover og regler, men undergraver i tillegg Stortingets legitimitet. Denne hviler på folkesuvereniteten, dvs. folkets vilje og rettsoppfatning, som Stortinget har til oppgave å kodifisere, følge og beskytte. Når Stortinget i økende grad vedtar lovendringer som er i strid med folkets rettsfølelse, så undergraver Stortinget seg selv og sin rolle i samfunnet.

I strid med menneskerettighetene
Verdenserklæringen om menneskerettighetene artikkel 27.1 og 27.2 sier:

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Åndsverksloven gir allerede opphavsrettsinnehavere mange flere rettigheter enn de har etter artikkel 27.2, og flere av disse ser ut til å være i strid med artikkel 27.1, spesielt disse: Altfor lang vernetid; uthuling/beskjæring av retten til privat kopiering; lovvern av DRM (kopisperrer); uthuling/beskjæring av borgeres rett til å bestemme over privat bruk av åndsverk. Dette skyldes systematisk lobbyering fra opphavsrettsindustrien, ikke minst på overnasjonalt nivå. Og nå fremmes det altså lovforslag som proposisjon 65 L “Endringer i åndsverkloven” som går enda lenger i den samme skjeve og gale retningen og som i tillegg også undergraver andre sivile rettigheter som retten til privat kommunikasjon og ytringsfrihet. Når skal vi få lovgivere og politikere på banen som klarer å si et tydelig og ettertrykkelig nei til denne glideflukten bort fra demokrati, rettsstat og sivile rettigheter?

Thomas Gramstad er leder for elektronisk forpost Norge

KILDEHENVISNINGER

[1] Spotify ‘helps curb music piracy
[2] Se i kommentarfeltet til [3], eller alternativt:
[3] En åndsverklov for vår tid
[4] Hva med en edruelig diskusjon om endringene i åndsverkloven?
[5] Se utdypende diskusjon i kommentarfeltet til [4], med bl.a. flere innlegg av Sturle Sunde.

Publisert:

Del: