Å turnere i USA kan raskt bli et tapsprosjekt. Music Norway mener norske band bør dele risikoen – og resultatet – med flere.

Susanne Sundfør på The Chapel i San Francisco 18. mai, 2015. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret.no

Det er tidlig kveld i bydelen Mission, hvor en salig blanding av hipstere, meksikanske pensjonister og hjemløse gjør nabolaget til et av San Franciscos mest fargerike kvartaler. Utenfor The Chapel vokser køen seg stadig lenger under skiltet som reklamerer for dagens program; «Susanne Sundfor».

Først i køen står tre fans som har kjørt fra delstaten Utah bare for å få med seg kveldens konsert.

– Over 110 mil! Vi elsker Susanne! Sier 20 år gamle Jared Cole som er på plass med lillesøsteren Madison og kompisen Tucker Robins, som også er store fans av den norske artisten.

– Hun er en mester, jeg er «so excited»! Jeg fant musikken hennes på nett for noen år siden og nå er jeg helt besatt, legger Tucker til.

Den unge trioen er et godt eksempel på internettalderens revolusjonerende muligheter til å skape nye fans på avstand. Men for å virkelig slå igjennom kreves en fysisk tilstedeværelse – fansen vil se sine idoler på nært hold.

– Konserter og turneer kan påvirke albumsalg. Ikke minst bør det bidra til økt oppmerksomhet, som igjen gir medieomtale, fans og genererer andre merverdier, sier Kathrine Synnes Finnskog hos Music Norway.

Hun forteller at flere norske artister har valgt å markedsføre seg i USA ved å bli med som support for andre band det siste året. Slik kan man treffe et større men relevant publikum, og bruke dette som utgangspunkt for å bygge sitt eget publikum. Avhengig av etableringsnivået har ulike band ulike målsettinger med sin turnéaktivitet, men visse kriterier som avgjør om en turné er en suksess forblir de samme.

Digital kronerulling
– Turnéen bør genere en bevisst verdiøkning, enten det er i form av å bygge fanbasen i en tidlig fase, om det er et virkemiddel for å lansere et album eller et nytt verk eller om det er å gå i økonomisk overskudd, sier Synnes Finnskog.

Et økonomisk overskudd kan derimot for mange bare bli med drømmen. Og til og med for etablerte band kan en USA-tur bli et rent tapsprosjekt.

Slovenske Laibach er et eksempel på det. De var i Norge i forbindelse med grunnlovsjubileet i fjor, og produserte Ultimafestivalens bestillingsverk, basert på Edvard Griegs uferdige opera om Olav Tryggvason. Den siste måneden har avantgardebandet turnert med det samme verket i USA, og har valgt å blottlegge sine budsjetter og økonomiske bekymringer for sine egne fans.

Utgiftene for bandet (som teller fem musikere på scenen, pluss mannskap, journ. anm.) skal ifølge deres diagram beregne seg tiltotalt 160.000 amerikanske dollar (ca 1,2 millioner kroner) for turneen som gjør 17 stopp over hele Nord-Amerika, med et forventet underskudd på 60.000 dollar (ca 460.000 kr).

Kathrine Synnes Finnskog

Kathrine Synnes Finnskog, © Music Norway

– Tallene ser realistiske ut, mener Kathrine Synnes Finnskog.

– Men utgiftene varierer i takt med sjanger, nivå, kapasitet, produksjon, hvor du reiser inn fra og hvor stor turne det er – så jeg tror disse budsjettene er veldig individuelle.

For å dekke underskuddet har Labach spurt fansen om hjelp via en folkefinansieringskampanje. Og ved kampanjens slutt, hadde 1040 fans spyttet 51.784 dollar (ca 401.000 kr) i potten – i bytte mot t-skjorter, eksklusive konsertopptak fra turnéen og andre Laibach-effekter. Kampanjens mål var i utgangspunktet å samle inn $25.000, men dro til slutt inn det dobbelte.

En god øvelse for norske band
Synnes Finnskog har ikke sett lignende tiltak i Norge og tror heller ikke folkefinansieringskampanjer alene kan finansiere en turné.

– Først og fremst krever det jo fans. Men det kan være et tilskudd og et ledd i en kampanje, bare man er bevisst at det krever mye både før, under og etter. At all ny aktivitet krever mer egeninnsats er vel en tommelfingerregel. Å få flere parter til å dele risiko er uansett smart, og jeg tror flere norske band har godt av å gjøre den øvelsen, at det ikke bare er bandet som tar risiko, men om det er fans, label, en annen samarbeidspartner. Flere må investere og flere vil dele kaken i fremtiden.

Madison Cole (18), Jared Cole (20) og Tucker Robins (23) har kjørt fra Utah til San Francisco for å se Susanne Sundfør live. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret.no

Madison Cole (18), Jared Cole (20) og Tucker Robins (23) har kjørt fra Utah til San Francisco for å se Susanne Sundfør live. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret.no

På The Chapel i San Francisco møter vi Susanne Sundførs turnémanager Lotje Horvers, som bekrefter at en USA-turné raskt kan sprenge budsjettene. Nederlenderen har jobbet i flere år med logistikken for band som Röyksopp, Robyn og The Knife i USA, og hun vet hvor lett uforutsette kostnader kan dukke opp.

– Det er så mange variabler – fly, transport av utstyr, hotell, visum, cargo, crew og instrumenter. Priser endrer seg i tiden som går mellom budsjettene er satt opp og billettene faktisk bestilles. Logistiske problemer må løses underveis – det koster. Selv om vi leier backline lokalt er det alltid instrumenter og utstyr som ikke kan erstattes, og må medbringes fra Norge.

Hun forteller at Sundfør-turneen har bydd på utfordringer siden de må kjøre bil mellom noen av konsertene og fly mellom andre.

– Vi har med 16 kolli fra Norge som skal transporteres mellom konsertstedene. Og utstyret vi leier lokalt her ble billigst å leie i Los Angeles, å få det kjørt til San Francisco, og så tilbake til Los Angeles hvor vi spiller i morgen. Slike ordninger kan fort bli både dyre og kronglete.

San Francisco

Lotje Horvers, turnémanager for Susanne Sundfør i USA. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret.no

Norsk eksport øker
Til tross for logistiske utfordringer utvikler norsk musikkeksport seg i positiv retning ifølge rapporten «Musikk i Tall 2013» som nylig ble lansert. Den viser en eksportøkning på 18 % i forhold til året før.

– Vi opplever generelt en stor interesse for norsk musikk for tiden. Norske navn innen flere sjangre blir internasjonale profiler, og dette genererer interesse både fra publikum og bransje. Norsk jazz, elektronika og klassiske utøvere er sterke merkevarer som har bidratt til økt interesse for norsk musikk. I løpet av de siste årene har vi også etablert større kommersielle suksesser ute, sier Synnes Finnskog.

Hun nevner navn som Nico & Vinz og Ylvis som har satt avtrykk på den amerikanske Billboard-listen, samt unge produsenter og låtskrivere innen EDM-sjangeren som Kygo, Cashmere Cat og Matoma, som opplever stor etterspørsel og spiller på noen av de største amerikanske festivalene i år.

– Flere norske artister som drar ut gjør det også på initiativ og muligheter skapt av sitt norske støtteapparat. De blir med på reisen, og dette er avgjørende for at norsk musikken blir eksportvare. Stageway, Mandelbaum, Toothfairy, Kid A Mgmnt og Propeller er blant de norske managementene og labler som viser konkurranseevne i det globale markedet.

Med riktig støtte og bra planlegging mener Synnes Finnskog at det er fullt mulig å tjene penger på en turné i USA.
– Men, som i andre markeder, er det viktig å gjøre et godt stykke arbeid i forkant av turneen for å gjøre seg synlig og bemerket. USA er et stort og uoversiktlig marked i en annen tidssone, og man bør samarbeide med lokale partnere. Reiser man på turné i USA uten å ha noen strategi overfor markedet, blir det fort en dyrekjøpt erfaring.

Publisert:

Del: