“Jeg har ikke noe imot et musikkick, men å omtale en musikk som sann indikerer at en annen er usann og det er en dikotomi som bør diskuteres i filler!” Dette skrev komponist Christian Blom i sitt svar til Terje Boye Hansen i den pågående debatten om den klassiske musikkens formidlingsproblem. I dette åpne brevet viser Boye Hansen til historien som en rettesnor for hvor vi er i dag, samtidig som han utdyper den omtalte “sannheten”.

Terje Boye Hansen 2006

Av Terje Boye Hansen, dirigent

Kjære Christian Blom

Ditt innlegg i Ballade i 26.10.06 er jeg helt og holdent enig i.

Legg merke til at mitt innlegg er et svar på en debatt som går i Aftenposten og som jeg er refusert fra å kommentere. Derfor havnet den i Ballade.

Som du kanskje vet så har jeg arbeidet i mange år som dirigent og før det, som du kanskje ikke vet, både som musiker og dirigent, samtidig.

Jeg har gjennom historien (min) urframført flere verk, både som musiker og dirigent, norsk som utenlandsk. Når jeg i mitt svar til Aftenposten skriver om ”sann musikk” så er det i betydningen av musikk som har sin ”egenverdi”, musikk som er gjennomarbeidet, gjennomtenkt, opplevd og ukommersiell, gammel som ny.

Sparket var ment for Aftenposten og pressen for øvrig som neglisjerer meninger som dine.

Det er ingen motsetning mellom oss i så henseende.

Når du skriver: ”på den måten trekkes en linje helt fram til vår tid, og dermed også fra vår tid og bakover – en forbindelse til den klassiske musikken”, håper jeg du mener at fundamentet er viktig, at historien også kan vise hvem vi er, hvor vi er i dag.

Dette er årsaken til at jeg graver i vår egen hemmelige historie, for å finne de kunnskapsrike og talentfulle mennesker som er glemt, også i vårt fag, også i Norge.

Dette mener jeg vil være til fordel for oss alle. Man glemmes fort i vår fag. Takk for et bra innlegg.

Publisert:

Del: