Regjeringen vil legge til rette for at mer av kulturlivets inntekter kommer fra private aktører. Hvordan står det til med næringslivets vilje til å sponse musikk – og vil musikklivet ha dem der?

Mindre penger, men mer for pengene, er hovedspørsmålet under årets konferanse under Førdefestivalen og bakgrunnen er den nåværende regjeringens varslede reform for det offentlig støttede kulturlivet.

Er det private næringslivet klare til å ta på seg ansvaret som staten ønsker å legge på dem, er et av spørsmålene som blir stilt. Og kan regjeringens initiativ skape kultur for kultursponsing?

Vi har snakket med forskere, arrangører og sponsorene selv.

– Ikke virkemidler alene
Professor Anne-Britt Gran på Handelshøyskolen BI mener kulturdepartementet ikke alene har virkemidler som kan skape mere sponsing. Hun viser til at det er mest veldighet når norske bedrifter støtter kulturlivet. Hovedandelen gir gaver uten å forvente noe igjen. Men de store profesjonelle sponsorbedriftene ønsker gjenytelser. De vil sponse der de har mest å tjene på det ettersom det er snakk om ren kommersiell virksomhet.

Anne-Britt Gran

For å utløse flere sponsorkroner er det opp til kulturlivet å aktivere sponsoratet på en slik måte at næringslivet blir fornøyd, hevder Anne-Britt Gran.

– Generelt har ikke kulturlivet vært villig til å gi nok til sponsoren. Det er derfor lettere for norsk næringsliv å gå til idretten, og det gjør de jo også. Der får de mer igjen for den investeringen de har gjort i sponsoratet. Dessuten er norske bedriftsledere mer interessert i idrett enn i kultur, og det er primært lederne som bestemmer hva som skal sponses. For å utløse flere sponsorkroner er det opp til kulturlivet å aktivere sponsoratet på en slik måte at næringslivet blir fornøyd. Det handler ikke om å endre program eller repertoar. Det handler om å pakke inn sponsoratet og kompetanseoverføring som er relevant for sponsoren, sier Gran.

For tilfredse kulturaktører
Hun har siden 2004 undersøkt bedrifters bidrag til å finansiere kulturlivet. Inntil den siste rapporten, som ble fremlagt tidligere i år, var musikk et av feltene som ble undersøkt. Årets undersøkelse har ikke studert noen felt spesielt, men sett kulturlivet under ett. Men i tidligere rapporter har musikk vært vinneren, etter idretten.

– Undersøkelsen viser at det er mye høyere tilfredshet hos kulturaktørene enn hos næringslivsaktørene. Mange får ikke innfridd forventningene sine. Det er jo et dårlig utgangspunkt for at de skal fortsette å investere på kulturfronten, sier Gran, og fortsetter:

– Hvis kulturlivet skal få utløst flere kroner fra de store kommersielle sponsorbedriftene, må aktørene sette seg bedre inn i hvorfor næringslivet sponser. Kulturaktørene kan også være mer kreative i å komme med forslag til hva sponsoratet kan brukes til. Digitaliseringen har ikke riktig nådd sponsormarkedet, men den kommer nok.

Festivalene mener hun er et relativt hederlig unntak, og kaller dem de beste gutta i klassen når det kommer til sponsorpleie. Men hun understreker at det også blant festivalene er stor variasjon, fra det helt profesjonelle til de små eller uerfarne.

Ansatte veien til markedsbudsjettet
Den norske festival og arrangørfloraen er bred og ulike kunstneriske uttrykk tiltrekker seg kanskje både ulike sponsorer og forventinger? Noen som synes å ha forstått hva sponsorer vil ha er uansett arrangørselskapet Momentium på Sunnmøre. Tidligere i år vant selskapet bak blant annet Sommerfesten på Giske, Jugendfest og Midtsommerjazz Sponsor- og eventforeningens pris som årets innovatør.

– Vi tenker nytt om hvordan vi jobber opp mot samarbeidspartnere og sponsorer. Det er ikke lenger sånn at festivalene får mange penger fra et sponsorbudsjett, men vi får bra igjen for det som handler om velferd for ansatte. I tillegg handler det om å komme inn i markedsbudsjettet, og der jobber vi med å skape kampanjer både før, under og etter festivalen, sier sponsorsjef Idar Ove Giskegjerde i Momentium.

Giskegjerde forteller videre at de har beveget seg bort fra bannere på scenen og liknende av det han kaller wall-of-shame-elementer som tidligere har skapt misnøye hos enkelte musikere.

I stedet er det altså kampanjer det satses på, og Giskegjerde har flere eksempler å vise til. Blant annet et samarbeid med møbelprodusenten LK Hjelle. Fra dem mottok festivalen overskuddstoff, som de laget eksklusive egenpromo-artikler av, såkalt merch. Overskuddet fra dette gikk til barnesykehus i Ukraina.

Disse veskene selges under årets sommerfest på Giske. Inntektene går til veldedig arbeid.

Disse veskene selges under årets sommerfest på Giske. Inntektene går til veldedig arbeid.

Et annet eksempel er et samarbeid med kraftselskapet Tafjord. Festivalarrangøren gav selskapet plass til å holde konkurranse på området og vinneren fikk jagerflyopplæring. Giskegjerde anser begge deler som god omdømmebygging, og dermed tiltrekkende for andre sponsorer. Men det har også en annen positiv økonomisk side.

– Inngangen for bedriftene som vil inn på området vårt er kjøp av en markedspakke som inneholder billetter til de ansatte. Vi har tre festivaler og de fleste kjøper full pakke, og så kan de velge hvilken festival som passer deres profil eller kunder best.

Han forklarer at bakgrunnen for deres satsing har vært å skape et langsiktig forhold til sponsorene. Ved å satse på ansattvelferd, og få etablert festivalene som et ansattegode vil bedriftene se det også som en intern markedsinvestering. Nøkkelen til suksess mener han ligger i å få til et nært samarbeide.

Lite logo
Dette ligger tett opp til det DNB Trøndelag tenker rundt sin sponsorvirksomhet.

– Vi deler opp sponsormidlene mellom kultur og idrett. I Trøndelag er de rene kultursponsoratene Trøndelag Teater og Nidarosdomen Guttekor. Vi opplever at disse ikke er like gode i synlighetsøyemed, men er bra til kulturbygging både internt og eksternt sammen med kunder. For oss har det vært veldig positivt, og bedre enn idrett sånn sett, sier regionbanksjef Torgeir Skirstad i DNB.

Han kan og fortelle at det for deres del ikke lenger er like interessant med logo-eksponeringer. Det er enten noe de kjøper seg, eller får gjennom idretten. Han kommer derfor med et hjertesukk til lokale arrangører som kontakter DNB om dette.

– Alle skal fortelle meg hvor mye logo-synlighet vi skal få. Det må de slutte med. Det er de som selger gode opplevelser vi kan dele med kunder og ansatte vi vil ha. Vi trenger ikke et sceneteppe med navnet vårt på.

Ingen olje-smitte
Det har vært uttrykt bekymring for at fjorårets reaksjoner på Statoils brutte engasjement med by:Larm kan ha hatt ringvirkninger for andre aktørers ønske om å gå inn i musikklivet. Det tror hverken Gran, Skirstad, Giskegjerde eller Red Bull – en annen aktør som er tungt inne i nettopp by:Larm.

Bakgrunnen for energidrikkens engasjement i musikklivet forklarer Bjørn Erik Hagen, talsmann for Red Bull i Norge slik:

– Jeg håper og tror vår involvering innen kultur innebærer mer enn hva begrepet sponsing betyr for folk flest. Red Bull jobber for å være en engasjert, kredibel og involvert samarbeidspartner. Kultur, og da spesielt musikk, er en viktig del av vår alles hverdag. Formålet med Red Bulls involvering i musikk er å inspirere artister og tilrettelegge for unge talenter – det vår måte å kunne bidra til en spennende fremtid innen det norske musikklandskapet på, sier Hagen.

Sistnevnte er årsaken til at Red Bull er var synlig under årets by:Larm. Hvordan Red Bull måler effekten av samarbeidet med by:Larm er ikke klart, men Hagen mener at deres musikksatsing deler mange av de samme grunnverdiene som by:Larm og at de derfor spiller godt sammen.

– Vi utfyller hverandre og har jobbet tett med utvikling av innholdet som ble presentert under årets festival. Gjennom by:Larm blir Red Bull Music Academy kjent for flere nordiske og norske artister, og forhåpentligvis vil noen av årets deltagere være norske når RBMA finner sted i Tokyo i høst.

I tillegg til spørsmål om kulturlivet og private midler, reiser Førdekonferansen også spørsmål om hvordan regionalisering vil kunne virke på kulturlivet. Se hele konferanseprogrammet.

Publisert:

Del: