© bno.no

Hva er en god opera?

Det viktige skal skje i salen, mener dramatiker Tale Næss, mens komponist Eivind Buene er avhengig av et framoverlent publikum.

Kalender

– Det er svært sjelden man ser en god operalibretto, sa Bergen Nasjonale Operas leder, [link id=66938 title=»Mary Miller»], da hun la fram sitt første sesongprogram i 2011.
Nå stimulerer operaen til utforsking av formatet i et eget librettoakademi i Bergen, som starter 11, oktober.
Ballade har spurt et knippe av deltakerne om deres syn på operateksten.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Eivind Buene, komponist
– Operateksten er en utfordring til komponisten, som komponisten må løse, gjerne i samarbeid med librettisten. Hvor god en operatekst er, vet man ikke før operaen er ferdig. Hverken teksten, musikken eller iscenesettelsen eksisterer på egne premisser i opera. En tekst kan ha litterære kvaliteter, men likevel bli en svak opera.
– Hvordan tenker du om forholdet mellom tekst og musikk i operaarbeidet?
– For meg er det viktig at teksten uttrykker seg i samme rom som musikken, som lyd. Tekst kan gjerne fremstå som ren fonetikk eller meningsløse stavelser, men hvis teksten skal høres og forstås legger det andre føringer for arbeidet. Personlig liker jeg å høre teksten i en opera, ikke lese den på stolryggen foran meg eller på skjerm over scenen. Utover det har jeg ingen faste idealer. Alt kommer an på hvilken historie man vil fortelle og hvordan man vil fortelle den.
– Tenker du på publikum i dette arbeidet?
– Vi som lager ting, lager det for noen. Jeg har ingen ideallytter, men jeg er avhengig av et publikum som vil lene seg fremover med åpne ører. I ny musikk og teater kommer ikke verkene nødvendigvis med en oppskrift for opplevelsen. Dette kan være frustrerende for lytteren, men samtidig vil hundre mennesker i en konsertsal kunne få hundre ulike opplevelser, avhengig av hvordan man kommer verket i møte.
Les også: [link id=67900 title=»Lerche skriver opera«]
Judith Weir, komponist, librettist og akademiveileder
– Det tar lenger tid å synge en tekst enn å si den, så en operatekst bør være kort. Mange kunstneriske virkemidler går parallelt, og «historien» kan være vanskelig å følge. Da hjelper det om teksten fokuserer på essensen. Men det finnes ikke noe ideal for hva historien skal handle om eller hvor og når den skal finne sted.
– Hvordan vil du rådgi dem som skriver operatekst?
– Arbeidet er ideelt en lang diskusjon mellom librettist og komponist: Opera er jo en diskusjon mellom ord og musikk. Så man bør være glad i å argumentere! Det kan være lurt å involvere regissøren tidlig, og lese librettoen for noen som ikke kjenner prosjektet.
– Bør man tenke på publikum i arbeidet?
– Man kan ikke vite nøyaktig hvem som kommer, og man skal være forsiktig med å bestemme hva publikum vil forstå og ikke. Men det hjelper alle om operaen er skrevet så klart som mulig.
Les også: [link id=67520 title=»Trekkjast mot det konforme«]
Tale Næss, dramatiker
– En god operatekst er en musikalsk tekst med en bevissthet om at den skal framføres. Den bør gi muligheter for gjentagelser og alliterasjon, være enkel og samtidig kompleks nok til å fascinere. Den må ta høyde for at den ikke skal stå alene, men i en sammenheng av musikalsk forløp og framførelse.
– Hvordan tenker du om å skrive en operatekst?
– Jeg tenker at det er en fantastisk mulighet til å arbeide i et format med plass for det enkleste enkle – og for de helt store gestene.
– Tenker du på publikum i dette arbeidet?
– Her gjelder det vel som i all scenekunst: Det viktige skal skje i salen, ikke på scenen. Hver forestilling bør ha en bevissthet om hvordan publikum skal oppleve den og i hvilken sammenheng møtet mellom scene og sal skal finne sted.
Les også: [link id=67404 title=»Den nye bohemen«]
Ruben Sverre Gjertsen, komponist
– En god operatekst er ikke begrenset til libretto som sjanger. Jeg er like interessert i lyden av ulike språk, hvor betydninger bare i øyeblikk kommer til overflaten.
– Hvordan tenker du om forholdet mellom tekst og musikk i operaarbeidet?
– Musikk og tekst kan gjerne eksistere i parallelle sjikt. Jeg vil heller finne et rom omkring teksten enn å forsøke å dramatisere den. For meg kan operateksten være en collage, klippet fra mange parallelle tekster.
– Tenker du på publikum i dette arbeidet?
– Jeg tror det kan bli nedlatende å skrive «enkelt så folk kan forstå det». Jeg må begynne med en type mangfoldighet jeg selv ønsker å høre.
Librettoakademiet arrangeres av Bergen Nasjonale Opera, Dramatikkens Hus og AdOpera!

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.