Den 24 . – 27. august var det svarte dager i Bergen. Hole in the Sky: Bergen Metal Fest IV har blitt en festival som trekker til seg noen av verdens fremste utøvere innen metal-genren. I år stod blant andre Enslaved, Opeth, Sodom, Obituary, Anathema og Blood Red Throne på scenen. Ballades utsendte benyttet anledningen til å snakke med Grutle Kjellson.

Enslaved 2005 foto: www.enslaved.no / Asle Birkeland

Av Jon Jolly Kramer Johansen

Enslaved har holdt det gående i snart 15 år. Siden den spede starten i Haugesund har de fått både nasjonal og økt internasjonal oppmerksomhet. Fredag 26/8 spilte de en forrykende konsert på USF Verftet, med låter utelukkende fra platen ”Eld” (Osmose, 1997). Dagen etter måtte en noe trøtt, men oppegående Grutle Kjellson naturlig nok måtte begrunne at de kun spilte fra denne.

— Det har vært en del etterspørsel etter låter fra ”Eld”. Vi har spilt utallige konserter i det siste så vi var ganske lei, og bestemte oss for å gjøre noe litt spesielt. Så når gitarist Ivar Bjørnson kom på ideen om å bare spille fra denne, så var jeg helt med på det.

Dette medførte at bandets signaturlåt, ”Slaget i skogen bortenfor”, falt ut.

— Akkurat det tærte ikke på sjela mi, men kanskje på sjela til publikum! Jeg hørte en del ønsker etter den under konserten, ler Grutle og legger til at en Enslaved-konsert uten ”Slaget i skogen bortenfor” blir litt som en Mötorhead-konsert uten ”Ace of spades”.

Hole in the Sky

Selv om Kjellson var så sliten at han spilte med krampe gjennom flere låter, er han likevel fornøyd med både konserten og festivalen generelt. Han trekker særlig frem den gode stemningen på Hole in the Sky:

— Stemningen er helt spesiell, det sier alle, også utenlandske band mener det er en helt annen aura enn på lignende festivaler. Det er noe helt spesielt med bergenslund og vestlandslund, sier Grutle og føyer til at HitS er både upretensiøs og fredelig sammenlignet med mange andre festivaler.

— Folk som spiller i band står som dørvakter i god dugnadsånd. Det er ingen slossing, men bare folk som drikker seg fulle, gliser og hører på metall. Det er en veldig gammeldags old school metallstemning her. Kanskje litt for positivt for en metallfestival, ler Grutle.

Isa vs. Stein Østbø

Enslaved slapp ”Isa” (Tabu, 2004) til mye god omtale. VGs Stein Østbø skrev blant annet: ”Jørgen Træen og Eirik ”Pytten” Hundvin skaper metal-godlyd – nesten for ren og snill – på Enslaveds nye album, ”Isa”, som har en tittellåt så fengende at den faktisk er radiovennlig på lik linje med Satyricon”. Er det sånn at låta var bevisst laget ”lyttbar” eller ”radiovennlig”?

— Da må jeg arrestere Stein Østbø igjen, sier Grutle med trykk på ”igjen”:

– Jørgen Træen har ikke vært med i det hele tatt på skiva og Pytten var ikke involvert i miksinga. Låta er selvfølgelig ikke bevisst laget lyttbar eller radiovennelig, utbryter en smule irritert vokalist. Den er først og fremst inspirert av Celtic Frost.

Da er det jo på sin plass å spørre om kompetansen til norske musikkjournalister, hvordan er den?

— Dagbladet er ok, men Østbø bruker dårlige kvasi-intellektuelle standardkommentarer som alle kan bruke. Tabloidene er generelt ikke noe tess. Man kan ikke la en som bare hører på Linkin Park anmelde Enslaved. Man må jo ha grunnleggende kunnskaper om musikkstilen for å skrive om en plate, mener Grutle.

Norrøn mytologi og positiv nasjonalisme

Tekstene til Enslaved er i stor grad preget av norrøn mytologi. Denne interessen startet tidlig for Grutle Kjellson.

— Jeg vært inspirert av norrøn mytologi siden veldig ung alder, mye takket være at moren min har skrevet litt om dette. Det er veldig all right å ha en base å hente inspirasjon fra. Man kan se på diverse tanker og skeivheter i verden gjennom denne kanalen kan du si. Tekstene representer mange krefter og følelser i meg, og fungerer uttømmende.

Hva er det Enslaved ønsker å formidle?

— Vi lager musikk først og fremst for oss selv. Tekstene er mer sekundære.

Kjellson har likevel noen synspunkter om bandets budskap: – Hvis folk hadde vært stolte av sitt opphav, hadde det vært mindre krig, ler han.

— Du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Når folk er usikre på sitt opphav skaper dette frykt. Det skaper mindre konflikter hvis man er sikker på ting, akkurat som rasisme og nazisme oppstår av usikkerhet rundt sin egen identitet. Man bruker nasjonalismen på feil måte, istedenfor å la seg rive med av sitt opphav, være stolt, og ta del i det som noe positivt.

Mange kaller stilen deres for vikingmetall. Hvordan definerer du selv musikken du spiller?

— Jeg liker ikke den betegnelsen. Det er ingen sjanger, og har ingenting til felles med den virkelige vikingmusikken, som er inspirert av europeisk folkemusikk. Det er lite viktig for Enslaved å bli satt i bås. Det er folk som liksom skal diskutere om Windir er black metal, eller dark-folkmetal, eller dark-carrotmetall, ler han.

— I bunn og grunn er jo alt metall – eller rett og slett rock.

Fortid og framtid

Enslaved er i dag et kjent internasjonalt navn. Grutle Kjellson ser på ”Frost” (Osmose, 1994) som en viktig utgivelse for bandet.

— Internasjonalt var det ”Frost” som ble vendepunktet, og den solgte veldig bra. Vi turnerte i USA med svenske Marduk i 1995, på den mest besøkte Osmose-turneen til dags dato. Enslaved var det andre norske metallbandet som turnerte i USA, etter TNT.

Enslaveds stabile kjerne er ved siden av Kjellson gitarist Ivar Bjørnson. Kjellson forteller at dette er de andre i bandet inneforstått med. Det er disse to som tar avgjørelsene i bandet, Bjørnson lager musikken og Kjellson godkjenner. Han kan fortelle at han refusert kun ett riff på 15 år!

Nå jobbes det med nye riff:

— “Isa” har solgt tre ganger mer enn ”Below the Lights” (Osmose, 2003) forteller Kjellson. Det inspirerer til videre arbeid. Bandet er godt i gang med oppfølgeren, og fire låter er allerede klare. Ved siden av Enslaved driver Grutle Kjellson et prosjekt som heter Håv sammen med folk fra Enslaved, Isdal og Emmerhoff and the Melancholy Babies. Han har også samarbeidet med jazzmusikeren Terje Isungset:

— Han har et band som heter VOX, som han ville gi et ekstremt utrykk. Han tok derfor med seg meg i studio, og ville at jeg skulle improvisere. Så jeg stod nå der og skreik og hylte, avslutter Grutle Kjellson.

Publisert:

Del: