– Kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre, heter det hos Høyre. Om hovedstadens kulturliv skriver partiet følgende: – Oslo består av mennesker og fellesskap fra ulike kulturer, religioner, med ulike interesser og ulike levesett. Dette er en berikelse som stimulerer kreativitet og skaperkraft og øker livskvaliteten. Oslo besitter kulturinstitusjoner i rikt monn, og mange av disse har nasjonal og internasjonal betydning. Høyre ønsker at disse institusjonene skal ha gode rammevilkår.

Kommunevalg 2003

Kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Kulturen bidrar med utveksling av ideer som kan foredle samfunnet. Et rikt kulturliv som gir impulser og stimulerer til kreativitet, bidrar til en positiv utvikling på alle områder. Åpenhet mot ny viten og andre kulturer gir impulser til menneskelig, kulturell og økonomisk vekst.

Selv om samfunnet blir mer mangfoldig, er en felles referanseramme i vår nasjonale historie og kulturarv viktig. Vi plikter å vedlikeholde den kulturarven våre forfedre har overlevert oss, og bringe den videre til våre etterkommere. Høyre mener at det er viktig å støtte våre bærende nasjonale kulturinstitusjoner.

Staten har et ansvar for å bidra til finansiering av kulturinstitusjoner over hele Norge. Høyre ønsker at det offentlige også bidrar til at nyskapende kunst og kultur får gode arbeidsvilkår.

Høyre vil stimulere til deltagelse fra den enkelte i kulturelle aktiviteter. Egen deltagelse i kulturaktiviteter stimulerer den enkeltes kreativitet og gir økt livskvalitet. Det frivillige kulturliv er mange steder viktig for å styrke den lokale identiteten. Høyre vil opprettholde offentlig støtte til frivillige organisasjoner innen kulturen. Støtten fra det offentlige må komme som et supplement til, og motivere til, eget inntektsarbeid.

Høyre vil arbeide for å verne og holde i hevd våre to skriftspråk, og for å beholde norsk skriftkultur som en bærebjelke i vårt kulturliv. I tråd med dette vil Høyre endre Norsk Språkråds formålsparagraf om å “støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen”. I respekt for den samiske kulturarven vil Høyre støtte opp om bevaring og videreutvikling av samisk språk og kultur.

Høyre vil la bibliotekene spille en sentral kulturpolitisk rolle. For å ta i bruk nye medier bør bibliotekene kunne innkreve egenandel til dekning av utgifter til kostbare nye tilbud. Boklån skal fortsatt være gratis.

Høyre er tilhenger av et sterkt kulturminnevern. Høyre vil at staten eller den som krever utgraving og undersøkelser av kulturminner, påtar seg kostnadene ved dette. Vern av historiske minnesmerker er av avgjørende betydning for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse opplevelsene må også sikres for fremtidige generasjoner.

Høyre mener derfor at det er en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Bruk og vern av kulturminner bør kombineres. Aktiv bruk av kulturminner kan hindre forfall. Høyre mener at eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern bør bli økonomisk kompensert for dette.

For å sikre kulturlivets frie og uavhengige stilling, vil Høyre arbeide for at kulturlivet finansieres fra flest mulige kilder. Private midler er i denne sammenheng like verdifulle som de offentlige. Høyre vil derfor gi mulighet for fradrag i skattbar inntekt for private gaver til kulturinstitusjoner, idretten og øvrige organisasjoner.

For å styrke arbeidet med bevaring av kulturminner, vil Høyre opprette et kulturminnefond i samarbeid mellom privat og offentlig kapital.

Innenfor den offentlige finansieringen av kulturlivet vil Høyre være på vakt i forhold til maktkonsentrasjon og ensretting. Høyre ser det derfor ikke som noe mål å samle de offentlige bidragsytere innenfor få instanser. I tråd med samfunnsutviklingen bør det arbeides for å skape flere store fondsbaserte bidragsytere til kulturlivet enn Norsk Kulturfond. Disse kan være etablert og drevet i kombinasjon med private interesser.

Om hovedstadskultur:

Storbyens fremste kjennetegn er mangfoldet. Oslo består av mennesker og fellesskap fra ulike kulturer, religioner, med ulike interesser og ulike levesett. Dette er en berikelse som stimulerer kreativitet og skaperkraft og øker livskvaliteten. Det som først og fremst kjennetegner Oslos kulturliv er mangfoldet og variasjonen i ulike aktiviteter. Oslo besitter kulturinstitusjoner i rikt monn, og mange av disse har nasjonal og internasjonal betydning. Høyre ønsker at disse institusjonene skal ha gode rammevilkår.

De store kulturinstitusjonene representerer en kontinuitet som spiller en viktig rolle for livskvaliteten i byen, men fremfor alt har kulturen en fundamental egenverdi. Videre må det pekes på alle frivillige organisasjoner som gir befolkningen et stort og variert kulturtilbud. Kirken har dessuten en naturlig plass i kulturbildet. Videreføring av arbeidet med et nytt hovedbibliotek på Vestbanen, ny opera og de statlige museene er særlig viktige kulturpolitiske saker som Oslo Høyre er, og har vært, opptatt av.

Sammen med staten har Oslo kommune et ansvar for at disse institusjonene får sine høyst tiltrengte nybygg. Oslos kulturhistorie er rik. Utviklingen av middelalderbyen i Gamlebyen har vært viktig og Høyre har ledet arbeidet med dette. Ungdomskulturen setter også sitt preg på byen. Oslos cafe- og uteliv og konsertscener er blant av de viktigste av byens magneter for unge mennesker som velger å flytte til byen.

Oslo Høyre har foreslått at Oslo skal bli internasjonal kulturby i 2011. Oslo Høyre mener at kultur, og samspillet mellom kultur, næringsliv og kunnskapsbasert virksomhet, er et viktig vekstområde for Oslo i årene som kommer. Prosessen frem mot kulturbyåret vil markere Oslo som en by med tette bånd til resten av Europa som er bevisst vår felles europeiske kulturarv.

Oslo kommune ønsker å samarbeide tett med Universitetet og med andre kunnskapsinstitusjoner om arrangementet for å sette fokus på kunnskapsarbeid som en del av kulturlivet.

Kulturoppgavene, sakset fra “Statsbudsjettet 2003” på Høyres nettsider

Kultursektoren ble skjermet i et ellers stramt budsjett. Budsjettet fulgte opp det viktige Arkiv-Bibliotek-Museumsområdet, i tråd med ABM-meldingen (se Høyres håndbok 2002).

Av 20 ledige garantistillinger for kunstnere ble 10 omgjort til arbeidsstipend, 10 ble videreført som garantistillinger, samtidig som det ble opprett 2 nye garantistillinger. Høyre mener det er et skritt i riktig retning å omgjøre flere av garantistillingene fra inntekt av varig art for noen relativt få, til arbeidsstipend for særlig unge og uetablerte kunstnere. Arbeidsstipendene er mer målrettede, og vil hjelpe frem flere unge talenter.

Det forelå en rekke planer for investeringer i kulturbygg og kulturprosjekt. Regjeringen holdt fast ved den vedtatte investeringsplanen for kulturbygg for perioden frem til 2006, og vil følge opp den forutsatte prioriteringen av igangsatte prosjekt med vedtatte tilsagn, nye tusenårssteder, og andre prosjekter og tiltak med særlig høy prioritet.

Kulturministeren klarte ikke å finne rom for nybygg for Hålogaland Teater i Tromsø i budsjettet. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ga kulturminister Valgerd Svarstad Haugland likevel en tilsagnsfullmakt for 2004 på 172 mill. kr. Dermed kunne prosjekteringen fortsette ved hjelp av lokalt bevilgede midler, i påvente av statlig midler.

For å styrke den audiovisuelle sektoren foreslo Regjeringen å opprette en ny tilskuddsordning til prosjektutvikling innenfor nye medier. Den nye tilskuddsordningen skal sikre bedre tilgang til alternative produkter med norsk språk og kultur, særlig til produksjon av alternativer til den ofte voldelige og actionpregede underholdningen som barn og unge møter gjennom dataspill. Videre ble det opprettet en tilskuddsordning til norske fjernsynsproduksjon av høy kvalitet. Målgruppen for begge ordningene er uavhengige produsenter.

Regjeringen fikk også flertall for å avvikle driften av Norsk Filmutvikling og å konkurranseutsette kurs- og etterutdanningsvirksomheten på filmfeltet. Norsk Filmutviklings øvrige oppgaver vil bli overført til Norsk Filmfond. Omleggingen var i tråd med Regjeringens arbeid for å modernisere, effektivisere og forenkle offentlig sektor.

Blinde- og Lydskriftbiblioteket fikk en budsjettøkning på 5,5 mill. kr til økt produksjon av lydbøker og blindeskriftbøker, samt til styrking av utskriftsservicen for døvblinde.

Budsjettforliket med Fremskrittspartiet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen innebar at Henie-Onstad senteret på Høvikodden kom inn som fast post på statsbudsjettet, og fikk en økning på 0,5 mill. kr. Dissimilis ble økt med 0,5 mill. kr og Jugendstil-senteret i Ålesund ble økt med 2 mill. kr. Inndekning ble tatt fra blant annet Filmfondet, Riksteatret og pressestøtten.(221)

Norsk Språkråd

Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å oppheve paragrafen i lov om Norsk Språkråd om den såkalte “tilnærmingslinja”. Etter dette skal Norsk Språkråd ikke lenger ha som formål å arbeide for å på sikt føre de ulike målformene sammen. Vedtaket underbygger holdningen om at målformene er selvstendige og likeverdige.(222)

Bokbransjeavtalen

Våren 2002 kom debatten om bokbransjeavtalen nok en gang til overflaten. Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman påpekte under litteraturfestivalen på Lillehammer at man må få i gang en prosess som er bedre tilpasset dagens situasjon og utviklingstrekkene i bokbransjen, som gir mindre kryssubsidiering, og som fremmer kvalitet og bredde i utgivelsene. Fremskrittspartiet fremmet forslag om opphevelse av bokbransjeavtalen. Forslaget vil bli behandlet sammen med kulturmeldingen, varslet fremlagt i august 2003. Høyre er opptatt av å sikre norske utgivelser av høy kvalitet, men er skeptiske til dagens bokbransjeavtale, blant annet fordi prisen på skolebøker blir høyere enn de ellers kunne vært.

Lotteriloven og spilleautomatene

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland ønsket å bremse utviklingen i spillemarkedet, som hadde ført til at antallet spilleavhengige hadde økt raskt (se Høyres håndbok 2002). Kulturdepartementet sendte 21. juni 2002 ut et høringsbrev hvor det ble foreslått ulike innstramminger for spill på automat. Blant annet skulle aldersgrensen på 18 år håndheves ved at tillatelse til oppstilling av automater kun skulle gis for adgangskontrollerte lokaler, og nøkkelen for fordeling av inntekter mellom lokaleinnehaver, operatør og spilleverdig formål endres slik at operatørene skulle få redusert sin andel av overskuddet fra 45 pst. til 35 pst., mens formålene skulle øke sin andel fra 35 pst. til 45 pst. Høringsbrevet ble møtt med sterk motstand fra lotteribransjen og fra formålsorganisasjonene som så ut til å få sine inntekter til formålstjenlig arbeid kraftig redusert.

Kulturdepartementet sendte derfor 25. oktober 2002 ut et nytt høringsbrev. Kulturministeren gikk her inn for at ingen av dagens operatører av spilleautomater skal få fornyet konsesjoner og oppstillingstillatelser. De fleste av konsesjonene går dermed ut i 2004, resten i 2005. Fra 2006 gis Norsk Tipping AS enerett til drift av spilleautomater. Antallet spilleautomater reduseres fra om lag 19.000 til om lag 10.000. 0,5 pst. av overskuddet fra spilleautomatene settes av til forskning og tiltak mot spilleavhengighet. Inntektene til de humanitære og samfunnsnyttige organsisasjonene sikres ved at fordelingsnøkkelen for fordeling av Norsk Tippings samlede overskudd endres.

Tre organisasjoner som har vært både operatører av spilleautomater og spilleverdige formål, Norges Røde Kors, Norges Handikapforbund og Redningsselskapet, ble sikret en forutsigbar andel av spilleoverskuddet. Regjeringen la frem disse forslagene i en proposisjon som samlet et bredt flertall i Stortinget bestående av alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Flertallet understreket i tillegg viktigheten av at organisasjonene kjent som “7H”(Kreftforeningen, LHL, Blindeforbundet, Flyktningerådet, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for Folkehelsen) også skulle ha forutsigbarhet for overføringene. Høyre og det øvrige flertallet ba Regjeringen utforme forskrifter som sikrer lokale lag og foreninger kompensasjon for bortfall av lotteriinntekter. Fordelingen skal avgjøres av en ny nemnd, med Lotteritilsynet som saksforberedende organ, og med klageadgang. Hele endringen i lotteriloven skal evalueres etter fem år.(223)

Folkebibliotekene

Ved behandlingen av både Oppgavefordelingsmeldingen og ABM-meldingen (Arkiv- bibliotek-museum) hadde Stortinget sluttet seg til Regjeringens planer om å forenkle kravene som stilles til kommuner og fylker i Lov om Folkebibliotek (se Høyres håndbok 2002). Til grunn for endringene ligger både et ønske om å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene, og et behov for å styrke formidlingen av moderne og “sømløse” bibliotektjenester. Stortinget sluttet seg dengang blant annet til at påleggene om fagutdanning for bibliotekssjef og fylkesbibliotekssjef, bibliotek i hver kommune og fylkesbibliotek i hvert fylke skulle opphøre.

Påleggene skulle erstattes av mer generelt utformede krav til lederkompetanse, og en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å tilby bibliotektjenester. Dette ville gitt kommuner og fylker anledning til å utvikle et bedre lokalt tilpasset tilbud.

Da forslagene ble sendt ut på høring stilte de fleste høringsinstansene seg svært kritiske, hovedsakelig på grunn av frykten for redusert bibliotektilbud. Regjeringen mente derfor at det var for tidlig å gjennomføre endringen, og ville avvente resultatene av et større utredningsarbeid om et nytt og helhetlig bibliotektilbud. Høyre og flertallet sluttet seg til at det likevel skulle lovfestes en mulighet til at Kulturdepartementet kan gi unntak for lokal forsøksvirksomhet med for eksempel interkommunalt samarbeid om bibliotekstjenester og fra kravet om at alle fylker skal ha eget fylkesbibliotek.(224)

Stavanger – Europeisk Kulturhovedstad 2008

Regjeringen anbefalte søknaden fra Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune om at det sendes søknad til EU om at Stavanger gis status som europeisk kulturhovedstad i 2008. I tråd med dette forslo Regjeringen at det ble gitt tilsagn om statsstøtte begrenset oppad til 100 mill. kr, som kommer til utbetaling i 2006-2008. Høyre og det øvrige flertallet var begeistret over å kunne slutte seg til en slik satsing på det kulturelle samarbeidet i Europa. Fremskrittspartiet sto alene om å stemme mot.(225)

Andre saker

Fremskrittspartiet foreslo en utvidet ordning med utleie av kunst og kulturgjenstander. Behandlingen av forslaget ble utsatt i påvente av Regjeringens stortingsmelding om kultur, varslet fremlagt i august 2003.(226)

På tampen av sesjonen la Regjeringen frem en stortingsmelding om “den kulturelle skolesekken” og en stortingsmelding om kunst og kultur i tilknytning til grunnskolen. (227)

Representanter for Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet foreslo å gi hurtigruteskipet “Gamle Finnmarken” i Stokmarknes status som hurtigrutemuseum og statsstøtte fra Samferdselsdepartementet. Behandlingen av disse sakene ble lagt til 2003-2004.(228)

Artikkelen er bygget på sitat fra Høyres hjemmesider, og er her presentert som et ledd i Ballades fokus på kulturpolitikken i forbindelse med Kommunevalget 2003.

Publisert:

Del: