Skolekorps i Oslo får levere rester gratis på Grønmo. Men frakten etter loppemarkedene må de betale selv.

Loppemarked for Ila og Bolteløkka Foto: Anke Imsen

Levering av vanlig husholdningssøppel på fyllingen på Grønmo i Oslo er i utgangspunktet, inntil en viss mengde, avgiftsfritt. Næringer må derimot betale avgift. Restene etter loppemarkeder overskrider ofte mengden en vanlig husholdning kan levere gratis, men renovasjonsetaten i Oslo har gitt dispensasjon for levering av såkalte restlopper etter loppemarkeder i kommunen.

Likevel sitter en rekke korps ved Osloskolene igjen med store utgifter for å bli kvitt restene etter dugnadene de arrangerer.

Et eksempel er Tåsen skoles musikkorps, som holder loppemarked to ganger i året på Tåsen skole. Loppemarkedene har i følge styreleder Runi T. Hansen en omsetning på mellom 750- 850 000 kroner, og er korpsets viktigste inntektskilde.

– Når vi er ferdig med loppemarkedet, sorterer vi og kasserer både det som har kommet inn av faktisk søppel, og de loppene som ikke har blitt solgt. På den måten gjør vi renovasjonsarbeid i nærmiljøet for renovasjonsetaten, samtidig som vi ikke bruker lagringsplass. Alt dette leveres i det vi kaller knusebilen, hvor det ender som usortert avfall. Det river i hjertet, sier Hansen.

Må øke inntektene
Korpset samarbeider forsøksvis med veldedige organisasjoner om overtakelse av deler av de sorterte loppene. Dels fordi de ønsker å ta sosialt ansvar og dels av miljøhensyn. Men en annen årsak er den faktiske kostnaden ved å levere usortert avfall.

– Det er fryktelig dyrt å få levert dette avfallet slik. Vi må faktisk øke inntektene våre med mer enn 100 000 på bunnlinja for å klare å betale utgiftene for avfallshåndtering. Det er mange ekstra salg på et loppemarked hvor mesteparten av varene koster mellom 5 og 50 kroner.

– Samtidig føles det helt forferdelig å kaste alt sammen i én bil. Sist gang ble det 24 sekker med klær som gikk rett i søpla, siden organisasjonen som skulle hente dette ikke dukket opp. Så vi håper på at vi kan komme i dialog med renovasjonsetaten i kommunen slik at kun søplet går inn i det usorterte avfallet.

Ønsker dialog om kostnadskutt
Årsaken til de høye leveringskostnadene er at korpset leier bil til å håndtere avfallsleveringen. De siste årene har korpset i snitt hatt utgifter mellom 50 – 70.000 per loppemarked til Franzefoss for avfallshåndtering. Utgiftene i 2017 utgjorde kr. 110.000,- total fordelt på 2 loppemarkeder. Samlet hadde korpset i 2017 brutto inntekter fra loppemarked på 1 540 000, og avfallshåndteringen utgjør 30 prosent av de totale kostnadene. En avtale med Loomis Norge om kontanthåndtering av pengene som har kommet inn.

Les også: Oslo bystyre gir byens korps 2 millioner kroner

Arbeidet med et loppemarked er for øvrig basert på frivillig innsats, der korpsforeldre og andre frivillige nedlegger et stort antall arbeidstimer både til henting og sortering av loppene, til salgshelgen og til opprydningen etterpå. Hansen forteller at skolen skal leveres tilbake i vasket og ryddet stand før skolestart på mandag, og at det er derfor ikke kapasitet til å også ta seg av utkjøring av restene og annet avfall.

– Vi synes det er litt trist at vi ikke klarer å levere sortert avfall, når alt er sortert søndag kveld. Vårt håp og ønske er et samarbeid med renovasjonsetaten for å finne gode løsninger som gagner miljøet og økonomien.

Anke Imsen Foto: Privat

Betaler for å kaste det andre ikke vil ha
Også Ila og Bolteløkka skolekorps har stor omsetning på sine to årlige loppemarkeder. De har imidlertid funnet løsninger som gjør at utgifter til avfallshåndtering etter endte markeder blir lavere enn for Tåsen-korpset.

Kasserer Anke Imsen oppgir at de normalt betaler omtrent 10 000 kroner for leie av bil som kjører til Grønmo mandag morgen etter loppemarkedhelgen, til sammen altså 20 000 kroner i året. Høsten 2017 endte imidlertid prisen på hele 30 000 kroner, slik at den samlede summen for hele året ble doblet.

– Det var veldig trist. Årsaken var at i løpet av natten etter loppemarkedet hadde naboer kastet en mengde annen søppel i containerne slik at de ikke fulgte retningslinjene for levering. Containerne var for fulle, sier Imsen.

– Vi tjener mye penger på loppemarkedene. Men det skjer fordi en rekke mennesker stiller opp på dugnad og gjør en betydelig gratis innsats. Hadde man regnet på hvor mye tid som går med for foreldre og andre frivillige til å hente lopper rundt omkring, så hadde vi snakket store summer. Da blir det ekstra surt at vi må betale for å kaste det andre ikke vil ha lenger.

Ved Ila og Bolteløkka tar de seg ellers av en del av restloppeutkjøringen selv. De har fast avtale med Fretex om å levere klær ved deres hovedinnsamlingskontor, og kjører i tillegg alt spesialavfall, som glass og elektriske artikler til Grønmo. Containerne inneholder derfor i all hovedsak bøker og noen møbler.

– Vi forsøker å gi bort lopper, og da særlig møbler, på slutten av markedet for nettopp å slippe at det skal bli søppel. I tillegg har vi fått Grønne midler fra Bydel St. Hanshaugen, slik at vi kan kjøre ut lopper til folk som ikke selv får dem med seg hjem. Så legger vi også noe ut på Finn. Vi gjør det vi kan for å begrense mengden.

Jørgen Bakke Fredriksen Foto: Oslo kommune

Ikke urimelig
Kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i renovasjonsetaten i Oslo kommune forklarer at kommunen strekker seg så langt den kan når den tilbyr korpsene gratis levering av restlopper.

– Korpsene får levere gratis på Grønmo mandag og tirsdag mellom 07.30 og 15.00. Det vil si at de ikke betaler for leveringen, men selve transporten må de betale selv. Loppemarkedene klassifiseres som næring, slik at vi gir dem dispensasjon, men de må altså på det private markedet for å frakte avfallet. Vi syns ikke dette er urimelig. Man må huske at det finnes et stort antall andre ideelle og frivillige organisasjoner som ikke får levere gratis. Vi prøver å se det store bildet her og så komme frem til en middelvei som kan fungere for alle parter, sier Fredriksen.

Han foreslår videre at korpsene tar kontakt med dem og starter en eventuell dialog fra sin kant.

– Vi er og blir en offentlig etat – på godt og vondt – som ikke alltid kan gå aktivt ut og møte alle behov og ønsker som er der ute. Men vi prøver så godt vi kan, sier Fredriksen.

– Hva er årsaken til at dere ikke tilbyr transport?

– Vi har ikke lov til å subsidiere næringer. Vi driftes av husholdningene i Oslo kommune over renovasjonsgebyret. Den dispensasjonen korpsene allerede har fått er et unntak, ettersom det per definisjon ikke er husholdningsavfall når det kommer fra et loppemarked, selv om mye av det opprinnelig kommer fra husholdninger.

– I tillegg får korpsene i stor grad levere restloppene eller avfallet usortert, slik at vi må gjøre en manuell sortering hos oss. Det er en ressurskrevende oppgave.

– Det vil si at om for eksempel Tåsen skolekorps hadde sendt sortert avfall så ville det bli mindre jobb på dere?

– Nå vet jeg ikke hvor godt sortert Tåsen leverer sitt avfall, for det varierer fra korps til korps. Men det er klart: Jo bedre sortert det er i utgangspunktet, jo lettere er det for oss.

Alle loppene sorteres ifølge Fredriksen på et eget område på Grønmo gjenvinningsstasjon.

– Vi ønsker å ha et godt forhold til loppemarkedene, særlig med tanke på at mye av det de leverer til oss er fullt brukbare ting som vi gjerne vil ha videre ut i omløp. Men vi kan dessverre ikke strekke oss lenger med tanke på å dekke kostnadene deres, sier Fredriksen.

Publisert:

Del: