– Musikkinformasjonssenteret vil uttrykke glede over at Norsk kulturråd her presenterer en utredning som på en spennende måte beskriver og analyserer rammebetingelser og utfordringer uavhengig av de enkelte sjangeres kunstneriske/estetiske ståsted, skriver MIC-direktør Morten Walderhaug om “MOM”.

Morten Walderhaug (Foto: Lisbeth Risnes)

Av Morten Walderhaug, direktør, Musikkinformasjonssenteret:

Vi viser til Norsk kulturråds brev av 13.9.2002 og til utredningen “Musikkliv og musikkpolitikk – en utredning om musikkensemblene i Norge”.

Musikkinformasjonssenteret vil uttrykke glede over at Norsk kulturråd her presenterer en utredning som på en spennende måte beskriver og analyserer rammebetingelser og utfordringer uavhengig av de enkelte sjangeres kunstneriske/estetiske ståsted.

Musikkinformasjonssenteret har få kommentarer til utredningen da utredningens konklusjoner og anbefalinger i mindre grad berører Musikkinformasjonssenterets virksomhet direkte, da senteret hverken administrerer ensembler eller produserer og arrangerer konserter. Det er dermed ikke sagt at vi stiller oss likegyldig til profesjonelle norske musikkensemblers rammebetingelser og utviklingsmuligheter.

Musikkinformasjonssenteret (MIC) arbeider med alle genrer i norsk musikkliv uavhengig av kunstnerisk/estetisk ståsted. Gjennom aktivt informasjonsarbeid og profilering skal MIC synliggjøre kvalitetene hos landets profesjonelle komponister, musikere og andre aktører i bransjen, og slik bidra til økt bruk av norsk musikk i inn- og utland. I tillegg er MIC et kompetansesenter såvel som et arkiv- og dokumentasjonssenter. MIC distribuerer også det alt vesentlige av partiturer og framføringsmateriell til norske musikkverk, og anser i så måte norske ensembler som en viktig brukergruppe.

Forenkling av støtteordningene
Utredningen beskriver en lang rekke støtteordninger som er innrettet mot feltet for å ivareta den ene eller andre kulturpolitiske målsetningen innen alle leddene i produksjons- og formidlingskjeden. Utredningen anbefaler at tilskuddene til norske ensembler økes.

I Musikkinformasjonssenteret er vi av den oppfatning at ensembler blir best ved å spille flest mulig konserter. Et ensemble foredles av møtet med sitt publikum – ikke av å skrive søknader. En betydelig konsertaktivitet vil, foruten å glede et større publikum i Norge, også kunne føre til at flere norske ensembler oppnår en internasjonal standard. Kun gjennom et langsiktig musikalsk arbeid og en rekke utenom-musikalske strategier vil norske musikkensembler kunne etablere seg på markeder utenfor landets grenser. En hyppigere konsertaktivitet vil dessuten også være av faglig og økonomisk betydning for norske komponister og bidra til å etablere framføringstradisjoner knyttet til norske musikkverk.

Med dette som utgangspunkt vil Musikkinformasjonssenteret understreke at det for ensemblepolitikken i Norge bør være et mål å utvikle et fåtall, enkle, men vesentlige støtteordninger. Slik at ensemblene spares for å måtte bygge opp tunge administrasjoner for å overleve i et komplekst søknadstyranni.

Tilskudd til norske ensembler må videre være betinget av en uomtvistelig kunstnerisk kvalitet, en omfattende konsertvirksomhet i inn- og utland og at ensemblene viser vilje til å utvikle og/eller vedlikeholde et norsk repertoar både på konserter og ved plateutgivelser. For å sikre en enkel og fleksibel støtteordning for norske musikkensembler kan det være klokt å samle forvaltningen av feltet i Norsk kulturråd, slik utredningen anbefaler.

Det er et tankekors at mange av landets kulturhus og øvrige konsertarenaer ikke har kjøpekraft tilstrekkelig til at norske ensembler innen mindre kommersielle uttrykk kan møte sitt publikum på regelmessig basis. Det er i dag liten eller ingen forskjell mellom kommunale kulturhus og øvrige arrangørers krav til lønnsomhet. i denne forbindelsen må det være en utfordring å etablere ordninger som makter å omsette støttebeløp til ensemblene og arrangørene til flest mulig klingende manifestasjoner landet over.

Musikkinformasjonssenteret er enig i utredningens konstatering av behovet for å styrke og utvikle kompetansen, nettverkene og samarbeidsånden i arrangørleddene. Vi peker i den sammenheng på at slikt utviklingsarbeid vil være vel så nyttig for de sjangerspesifikke arrangørnettverkene som for kulturhusnettverket, konsertforeninger og andre.

Statlige tilskudd til styrking av arrangørleddet i Norge bør forutsette en økonomisk og kompetansebyggende vilje fra landets kommuner og fylker.

Med vennlig hilsen,
Musikkinformasjonssenteret

Morten Walderhaug

Publisert:

Del: