Maia Urstad: Lydmur (2003)

Høringsnotat fra PNEK

PNEK, produksjonsnettverk for elektronisk kunst, har utarbeidet et høringsdokument til kulturkomiteen på Stortinget. Her skisserer PNEKs daglige leder Janne Stang Dahl blant annet fordeler med nettverksmodeller i kulturlivet, behovet for aspirantstillinger og muligheter for det elektroniske kunstfeltet i forholdet mellom kunst og næringsliv. «Det elektroniske kunstmiljøet er et ekspanderende, tverrfaglig felt. En investering i det elektroniske kunstmiljøet er en investering i et kreativt miljø, som også gir store ringvirkninger ut til næringslivet. PNEK kan sikre at de lokale initiativene blir en del av et nasjonalt løft, snarere enn en serie atskilte lokale tiltak. Dette gir store ringvirkninger internasjonalt,» skriver Dahl.

Kalender

Av Janne Stang Dahl. koordinator for PNEK

Om PNEK nettverket
PNEK – Produksjonsnettverk for Elektronisk Kunst, er et fireårig prosjekt (2001-2005) finansiert av Norsk Kulturråd med årlig tilskudd pålydende kr. 2. millioner. PNEK er organisert som et nasjonalt nettverk for produksjonsenheter som arbeider med kunst og ny teknologi. Etableringen av PNEK har medført en vesentlig styrking av det tverrfaglige samarbeidet og utveksling på nasjonalt og internasjonalt plan. PNEKs fleksible, organisatoriske nettverkmodellen har allerede høstet anerkjennelse og interesse både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet går inn i sin siste periode våren 2005, og det er søkt om fast tiltak (kap. 320 post 74) etter endt periode – dvs. kr. 1 millioner.

PNEKs oppgave er å være en samlende ressurs for produksjon av elektronisk kunst i Norge, og virksomheten består i å koordinere ulike prosjekter og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers av geografi og fagfelt. Kjernen i nettverket består i dag av fire noder:

Atelier Nord – driver verksted for produksjon av elektronisk kunst og arbeider med styrking av infrastruktur for kunst i nye medier. Faste driftsmidler fra og med 1993 (kap. 320 post 74)
NOTAM (Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk) er et produksjonssted for nyskapende arbeid med lyd – i komposisjon, forskning, utdanning og formidling. Faste driftsmidler fra og med 1993 (kap. 320 post 74)
BEK (Bergen senter for Elektronisk kunst) arbeider med musikk, billedkunst, scenekunst m.m., og fokuserer særlig tverrestetiske uttrykk. Faste driftsmidler fra og med 2004 (kap. 320 post 74)
TEKS (Trondheim Elektroniske Kunstsenter) fokuserer tverrestetiske uttrykk og nettverking mellom kunstneriske og teknologiske kompetansemiljøer i regionen og internasjonalt. Går inn i 3. år med midler til prøvedrift fra Norsk Kulturråd. Søker som fast tiltak 2006 (kap. 320 post 74).

Etableringen av PNEK har medført en vesentlig styrking av samarbeid mellom ulike felt og genreoverskridende prosjekter, og kobler kunst, forskning, teknologi og samfunn sammen på en unik måte. Bruken av elektronikk tiltar i alle områder i samfunnet. Nettverket forholder seg til dette, og jobber samlet om et bredt nedslagsfelt som favner områder innen så vel kunst og populærkultur som forskning og formidling. Det norske feltet er internasjonalt anerkjent, og høster spesiell oppmerksomhet for sitt høge kompetanse nivå og interessante organisasjonsstruktur, nemlig nettverksmodellen.

Nettverksmodellen:
Ekspertisen i samfunnet er voksende. Kunst og ny teknologi er under sterk utvikling, og en ny generasjon internasjonalt orienterte kunstnere preger kulturlivet stadig tydeligere gjennom nye uttrykksformer. Faktisk er det slik at at dette er den størst voksende kunstnergruppen i Norge, jamfør Østlandsforsknings rapport om Kartlegging av kulturnæringen i Norge. Det stadig voksende feltet, kombinert med nye uttrykksformer, gir utslag i behov for stadig endringer i produksjons- og formidlingsforholdene, både teknisk, organisatorisk og innholdsmessig. Muligheten til å operere fleksibelt og foreta fortløpende vurderinger av situasjoner, er essensielt for å fange opp nye strømninger fra så vel etablerte miljøer som det frie kunst- og kulturfeltet. Nettverksmodellen er en særdeles god struktur for å fremme dette arbeidet. Som organisasjonsstruktur er den utvekslende og desentralisert, i motsetning til en sentral enhet som i praksis kan føre til topptung organisering med mindre fleksibilitet og flyt. Dette er særlig viktig å merke seg nå i disse monumentale byggetider med for eksempel Nasjonalmuseet som eksempel.

Vi er nødt til å fange opp nyskapningen som ofte skjer utenfor de etablerte institusjonene. I Norge er det mange aktive miljøer, for eksempel ioLAB i Stavanger, som sammen med PNEK samarbeider med Kulturbyen Stavanger 2008 om et større utstillingsprosjekt og symposium.

Uten dynamikken mellom institusjonene og aktiviteten på utsiden vil hele kulturfeltet stagnere. PNEK ser også at denne typen organisering burde benyttes mer aktivt som en kulturell ressurs for de større institusjonene, for å komme i nærmere dialog med det frie kunstmiljøet og ulik spisskompetanse i feltet. PNEK har selv vært aktiv i dette feltet, og har samarbeidet med for eksempel Riksutstillinger om vandreutstillingen DETOX, Utsmykkingsfondet for Offentlige Bygg med publikasjonen Elektronisk Kunst i Offentlige Rom, Ultimafestivalen med to unike lydinstallasjoner, Office for Contemporary Art om utveksling av internasjonale aktører, UKS med utstilling og faglig seminar og Ny Musikk om den rullerende tverrfaglig workshopen ”Tverrkunst”. PNEK er også med på utspillet ”Samtidsmusikkscenen 05” – et felles notat fra sentrale aktører fra Samtidsmusikkscenen – i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 1 (2004-2005) for Kultur- og kirkedepartementet. Her tydeliggjøres behovet for å innrette satsinger slik at nyskaping og fleksibilitet fremmes. For å ivareta dette, er det helt nødvendig at mindre organisasjoner gis varige ordninger til både drift og produksjon.

Utspillet nevner også Aspirantstillingssituasjonen, som samtlige noder i PNEK nettverket har hatt gleden av å benytte seg av. Det er ikke gitt midler til nye aspirantstillinger i forslaget til statsbudsjett for 2005, og Kultur- og kirkedepartementet vil først komme tilbake til ordningen i budsjettproposisjonen for 2006. Aspirantstillingene er av uvurderlig betydning for kunstproduksjonen både for aspiranten selv, og for organisasjonene som har fått mulighet til å benytte seg av denne ordningen. Denne ordningen må ikke bare opprettholdes, men styrkes, slik også evalueringsrapporten til Norsk kulturråd anbefaler. Det å være kunstner i dag omfatter løsning av mange oppgaver, som produsent-, tekniker- eller kuratoroppgaver. Ordningen knytter seg til mangfoldet av oppgaver den nye kunstnerrollen krever: å etablere nettverk og få kjennskap til ulike miljøer, samt å få innføring i økonomi, administrasjon og samarbeidsrelasjoner.

Konklusjon: Nettverksetableringer nasjonalt og internasjonalt bør inngå som en viktig del av både produksjon og formidling. Det bør derfor etableres tydelige kulturpolitiske virkemidler tilpasset samfunnsutviklingen. Nettverksmodellen er som nevnt fleksibel, og den er også en rimelig modell sett i forhold til sitt store nedslagsfelt og aktivitetsnivå. En permanent investering i et nettverk som PNEK er nyttig, og har store ringvirkninger ikke bare i kunstproduksjonen, men også samfunnsfeltet for øvrig. Det understrekes også at PNEK i Kulturmeldingen nevnes spesielt som et viktig tiltak som bør videreføres. Det vil også snart foreligge en evalueringsrapport om PNEK fra Norsk kulturråd, og alle signaler tyder på at det også sterkt oppfordres til en videreføring her.

Tverrfaglig samarbeid, forskning og næringsliv
PNEK har gitt innspill til kommende Stortingsmelding om Kultur og Næring, og gir her en kort oppsummering:
Det elektroniske kunstfeltet føyer seg inn i betegnelsen ”kreativ kulturnæring”, og ligger stadig frempå med innovative fornyelsesstrategier innen kunst og ny teknologi. Det er likevel viktig å understreke at PNEK og nodene knyttet til nettverket er avhengig av offentlige støtte, og at fruktbare samarbeid med næringslivet ikke påvirker nettverkets viktigste inntektskilde som i utgangspunktet er offentlige midler. Det elektroniske kunstfeltet er lite institusjonalisert, og tradisjonelle arenaer for visning og mottakelse er ofte uklare i og med at nettverket først og fremst er aktive innad i en produksjonsprosess. Dette åpner for nye og viktige diskusjoner mellom kunstproduksjon og næringsliv: Kunsten trenger ikke alltid være et tydelig merke i miljøet rundt oss, men knytter seg snarere til kultur- og samfunnsmessig meningsproduksjon. Eksempler her er softwareproduksjon som open source, internett og øvrige elektroniske medier.

Det elektroniske kunstmiljøet knytter seg dessuten til en rekke aktiviteter som ikke føyer seg direkte til kunstproduksjon, og er en ressurs i utdannelsen av for eksempel programmerere i Norge. Dette gir stor effekt ut til næringslivet, som ofte endrer produkter og ideer fra kunstmiljøet og gir dem en kommersiell plattform. Her er det meget viktig å gå inn i nærmere dialog mellom nærings- og kunstliv for å finne alternativ finansiering, og overføre erfaring og kunnskap til aktuelle samarbeidspartnere. Dette gjelder virksomhet som for eksempel knytter seg til forskning, opplæring, teknisk utvikling og teknisk support til ikke-kunstneriske prosjekter hvor det benyttes teknologi beregnet på kunst. Et eksempel som kan belyse dette er Trondheimsbaserte Eksperter i Team, et tverrfaglig prosjekt ved NTNU der TEKS samarbeider med Institutt for datateknikk. Dette arbeidet har vært med på å bane vei for tettere samarbeid mellom forskning og kunstnerisk ekspertise, som igjen gir ringvirkninger for modeller og strategier i det kommersielle marked.

Konklusjon
Det elektroniske kunstmiljøet er et ekspanderende, tverrfaglig felt. En investering i det elektroniske kunstmiljøet er en investering i et kreativt miljø, som også gir store ringvirkninger ut til næringslivet. Bedrifter som samarbeider med en kunstorganisasjon kan både forbedre sin posisjon i markedet, og også kommunisere nye budskap og verdier som når de går inn i samarbeid med Norges mest innovative, voksende kunstfelt.

Det er imidlertid viktig å understreke at kunsten har en egenverdi og uavhengighet, som neppe kan ivaretas av næringslivets kommersielle interesser. Hensikten med et tetter samarbeid mellom kunst- og næringsliv bør derfor ikke bli en diskusjon om hvordan man avlaster offentlige budsjetter. Dette vil i så fall ført til at kunstfeltet mister en inntektskilde og må arbeide for å skaffe nye.
Det elektroniske kunstfeltet, som i utgangspunktet har marginalt med ressurser, skal ikke bruke disse på å fremskaffe nye økonomiske midler fordi andre går tapt. Kunstens oppgave ligger i å skape ny, interessant kunst som gir ringvirkninger ut i hele samfunnet.

OPPSUMMERING
Det har de siste årene blitt satset systematisk på styrking av produksjonsvilkårene for elektronisk kunst i hele landet, med temporær etablering av PNEK og egne midler i Kulturrådet øremerket kunst- og ny teknologi. BEKs inntreden i årets statsbudsjett med 1. 2 millioner har gitt nok et løft, og er med på å styrke et fellesrom og nettverk som krever dialog, samarbeid og utveksling for å skape god, ny kunst. TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter, bør også sikres videre drift etter endt såkalt ”3-årig prøveperiode” i 2006. TEKS er en særdeles viktig ressurs i PNEK-nettverket, og som et regionalt produksjons- og kompetansesenter for ny teknologi på tvers av ulike fagfelt. PNEK må også bestå, og bør ha en soleklar sentral plass i rollen som en samlende, nasjonal paraply.

PNEK kan sikre at de lokale initiativene blir en del av et nasjonalt løft, snarere enn en serie atskilte lokale tiltak. Dette gir også store ringvirkninger internasjonalt.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.