Det er oppfordringen fra musikkbransje-skribent Kai R. Lofthus, som mener at mange plateselskap i mangel av en strategi for artistutvikling forsøker å påtvinge avisene et slags “kulturelt ansvar”, som strengt tatt bare er et kommersielt virkemiddel for deres egne artister. Musikkskribentens eneste ansvar er å skrive det som folk har utbytte av å lese, hevder Lofthus videre.

Kai R. Lofthus

Hold kjeft, drittartister!

En debatt på Ballade.no har som mål å finne musikkjournalistikkens hellige gral.

Noen nyanser mangler.

De aller fleste er motstandere av journalisters overfladiske og personlige stil, spesielt hvis det ikke fører til noe positivt for musikken de skriver om. Dermed blir den overordnede tanken at journalister og artister skal stå sammen om å få ut den beste musikken til folket.

Uansett hvor overfladisk musikken er.

Det er ikke bare en misforståelse, men like feigt og latterlig som om man skulle konferere med værmeldingen for å se om det stemmer at det regner ute.

For å kunne sortere seg gjennom de mengdene av musikk som utgis må man blant annet sammenligne og våge å være personlig. Det er et like stort privilegium for skribenter som det er for artister å kunne fronte meninger i sine låttekster. For ikke å snakke om privilegiet for A&R-ansatte å jobbe med de artistene de selv har lyst til.

Når en middelmådig plate blir harvet over i en avis er egentlig alle ganske enige.

Men på grunn av artisters selvfølelse og plateselskapenes forventninger til sine ansatte om lojalitet og entusiasme, oppstår ikke enigheten før noen måneder eller år etter at plata har tryna.

Medienes troverdighet hos leserne avhenger av at man våger å være ærlig om at enkelte artister faktisk trenger mer tid i studio eller på veien for å bli bra.

Bransjen mangler definitivt enkelte ledd for artistutvikling. Dette gjør at plateselskapene i enkelte desperate forsøk på å nå budsjettene påtvinger avisene – helst de som har flest lesere, ikke de som appellerer til de mest interesserte – et slags “kulturelt” ansvar, men som strengt tatt bare er et kommersielt virkemiddel.

Det finnes ingen fornuft i at artister og journalister nødvendigvis skal være kompiser. Artister kan gjerne klage over kvaliteten på spørsmålene i et intervju, men da får de også ta ansvar for svarene de gir – slik at vi har noe vettugt å sette på trykk.

Istedet for å irritere på seg dårlig helse bør man heller bruke tid på å jobbe seg gjennom systemet istedet for å forsøke å forandre det.

Det eneste som er en journalists ansvar er å skrive det som folk har utbytte av å lese. Og den eneste som er i en posisjon til å bedømme kvaliteten på artiklene er avisens redaktør.

Kai Lofthus er frilansjournalist, og arbeider primært som Nordic Bureau Chief i Billboard og korrespondent i Music & Media.

Om du vil melde deg på i diskusjonen om norsk musikkjournalistikk, kan du sende et innlegg i saken på e-post til ballade@mic.no. Nedenfor finner du som vanlig lenker til flere relevante artikler og innlegg om emnet.

Publisert:

Del: