DEBATTINNLEGG: – Hvor gode er vi på å ivareta kompetansen fra de artistene som har lykkes tidligere, spør Rolf Graf i dette debattinnlegget om hvordan artister oppnår suksess i utlandet. – Hvorfor er det ikke opprettet et utvalg der kapasiteter som Rune Lem, Arne Svare, Barry Matheson, Bjørn Nessjø og Sven Person kunne rådgi nye band og artister, spør Graf. Han synes det er urovekkende langt mellom 1987 og TNT på Billboard til Dimmu Borgir gjentar bedriften tyve år senere.

TNT_Knights of the New Thunder_2

Av Rolf Graf

Redaktør MusikkPraksis

I de siste dagene har det på nettstedet til FaroJournalen blitt diskutert om norske artister på utenlandstur får for lett oppslag i avisen. Selv mener jeg at det er vel fortjent med omtale basert på en opptreden på SXSW og MIDEM, all den tid dagspressen av en eller annen grunn må ha en vinkling for å omtale artister. Utenlandsopptreden er en slik vinkling. Men det bringer ikke artisten noe nærmere suksess.

Det er det hardt arbeid og profesjonelt nettverk som gjør.

Kontaktnett, klokskap og bransjeforståelse

Enslaveds maraton-turné i Statene er en del av den nødvendige aktiviteten et band må foreta for å ha mulighet til å bygge opp en fanbase og et renommé stort nok til at man i neste omgang kanskje får en supportjobb, en festivalgig eller plass på en turné som Ozzfest.

For å komme i posisjon trengs managere med større kontaktnett, klokskap og bransjeforståelse. Norske metalband er blant de som har nok guts til å orke hardkjøret. De er profesjonelle og er klare for å ofre tid og krefter.

Marion Ravn ser ut til å inneha samme stamina. Flere band i andre sjangere har forsøkt, men er ikke apparatet rundt proft nok ivaretas ikke utviklingen. Man blir stående på stedet hvil – hvis gjentatte utenlandsturnéer på sparebluss kan gå under denne betegnelsen.

Det har også i for stor grad blitt fokusert på det å få en stor deal med et major selskap (Babel Fish, M2M), med det resultat at albumet aldri blir utgitt og deretter dumpet. Vi ser at denne aktiviteten i dag har endret seg og rettes inn på en annerledes måte, blant annet med Waterfalls coop med Sony BMG i UK (Lorraine m.fl). Indie-veien ser bedre ut for uetablerte artister.

Forventningene blir skrudd noen hakk ned, og gir heller ikke like store oppslag i VG og Dagbladet.

Et gap på 20 år

Jeg synes det er urovekkende langt mellom 1987 og TNT på Billboard til Dimmu Borgir gjentar bedriften tyve år senere. Jeg hadde en lang prat med en tidligere plateselskap-executive Jim Lewis (TNTs mann i USA), da jeg var over i LA i vinter. Han undret seg over at han ikke fikk flere henvendelser fra andre norske management og band i kjølvannet av TNT / Stage Dolls’ suksess på slutten av 80-tallet.

Bjørn Nessjø er også en mann med masse kompetanse på området – norske band i USA, og er bl.a involvert i Secret Garden (Continental). Sven Person og Asle Nilsen (AVAB Cac) er lydmenn og en del mer for blant andre a-ha og Kyrkjebø. Sven Person sitter på et stort kontaktnett spesielt i Europa, Asle Nilsen i USA. Rune Lem i GEC dealer med de største managementene og agencyene på daglig basis, og Arne Svare og Barry Matheson er to andre størrelser med kompetanse på området. Sistnevnte har tatt over som Sissels manager og holder også orden på karrieren til Secret Garden.

Samme sak

Selv om verden ser annerledes ut musikalsk i dag enn for 20 åre siden og andre sitter i sjefsstolene, går et samfunn som USA saktere framover enn det mange tror. Det vil si at gamle mekanismer sitter lenger i enn her i Europa. Derfor er det smart å ta kontakt med utlendinger som kan ha tidligere forhold til norske aktører. Det er også lov til å ringe noen av de ovenfor nevnte, selv om de kanskje ikke har tid til å ta seg av alle henvendelser?

Opprettelsen av et utvalg finansiert av Kulturdepartementet med innslag av nevnte herrer kunne kanskje vært en bedre løsning.

Jeg undrer meg på om band som Gluecifer og J.R. Ewing med relativt store fanskarer i en rekke land utenfor Norge, hadde klart å komme videre med bedre samarbeidspartnere og kontakter. Ingen band orker 10 år med ørkesløse utenlandsturneer i dårlige varebiler, kjipe overnattingsfasiliteter og halvspiselig catering. For deretter å sitte igjen med lite eller ingenting ved hjemkomst Svinesund, og uten at pilen peker oppover på suksessbarometeret.

Kompetanse

Hvor gode er vi på å ivareta kompetansen fra de som har lykkes tidligere?

Hvorfor er det ikke opprettet et utvalg av ringrever der folk som Rune Lem, Arne Svare, Barry Matheson, Bjørn Nessjø, Sven Person, og for den saks skyld musikere med utenlandserfaring, kunne rådgitt band og artister som etter den femte utenlandsturnéen fortsatt står på stedet hvil?

Publisert:

Del: