Hiphop-duoen Tier’n og Lars albumdebuterer nå med ”Tilbake til stripa: Forberedelsen”, men plata er ikke til salgs. For guttas album gis bort, i form av 1000 trykte CD-plater og nedlasting fra plateselskapets hjemmeside. – Dette er den mest ambisiøse gratisplata noensinne, ment som lokkemat for publikum, festivaler, konsertsteder og distribusjonsselskaper. Det er ingen garanti for suksess, men et hederlig forsøk, forklarer Lars Vaular.

Tier'n og Lars 2 (foto: Kieran Kolle)

Av Øyvind Holen

«Og de snakker om at norske rap-album ikke selger i år 2005, det er fordi dette er gratis, din jævla tøs,» sier Lars Vaular i låta «Følg etter». Det er ett av hele 19 spor på albumet Tilbake til stripa: Forberedelsen av hiphop-duoen Tier’n og Lars, som gis ut på guttas eget plateselskap ATP Music.

Det er mange tolkninger på hva forkortelsen står for, men det mest catchy er Artistene Tar Pengene. Da blir det ekstra ironisk når Tilbake til stripa: Fortsettelsen slettes ikke er til salgs, men utelukkende gis bort. Lars tror selv dette er første gang en norsk gruppe gir bort hele opplaget av et album.

— Den er ikke til salgs, og etter det jeg vet har ingen gjort noe lignende før. Folk har gitt bort mixtapes og samleplater, men aldri et helt album på dette viset. Gatas Parlament har gitt bort hele album via nedlasting, som Bootlegs, b-sider & bestiser, men ikke uten at plata var til salgs først. Vår plate er dessuten også den mest ambisiøse gratisplata, mener Lars.

Et virkemiddel

Tilbake til stripa: Forberedelsen er ingen halvkokt mixtape med stjålne beats eller en slapp samleplate med gamle låter fra arkivet. Det er et fullgodt album, med bare originale produksjoner og rykende ferske låter. Spilt inn i løpet av en intensiv uke, og etterarbeidet i påfølgende to-tre uker.

— Vi har tenkt å gi ut et ”skikkelig” album neste år, altså ett som skal ut i platebutikkene. Men vi skriver uansett så mye musikk som vi er fornøyde med, så vi spilte inn nok låter til å lage en promoskive som kan legge grunnlaget for en fanbase og gi oss et utgangspunkt, slik at noen i det hele tatt ønsker å kjøpe en offisiell plate når den kommer ut. Plata er også tenkt som et middel for å knytte kontakter og bygge nettverk, samt å få oppmerksomhet hos presse, distribusjonssselskap, festivaler og andre konsertarrangører. Dessuten har vi såpass stor selvtillit og store ambisjoner at vi ikke tror det er noe problem å overgå denne med neste års offisielle debut.

Tilbake til stripa: Forberedelsen balanserer altså på stram line. Tier’n og Lars må spare de aller beste låtene og ideene til neste års offisielle albumdebut, samtidig som gratisplata må være bra nok til å lokke til seg fans og bransjefolk. For å få et så bra produkt som mulig inngikk gutta derfor et samarbeid med nettbutikken Steez.no og design- og filmselskapet Synopsis.

Tier’n og Lars delte utgiftene med Steez, og til gjengjeld fikk nettbutikken halve opplaget til å bruke som lokkemat for å lokke kunder til butikken. I en periode får dermed alle Steez-kunder Tier’n og Lars-albumet med som bonus, og som ikke det var nok tangerer Tier’n og Lars den gamle norske rekorden i produktplassering på plata. Det er ikke helt på nivå med Ute Til Lunch-låta med samme navn, men hiphop-duoen posererer kjekt med klær, logoer og handleposer fra Steez på omslaget. På plata hagler det videre med jingler for Steez og ATP Music, og sannelig namedropper ikke rapperne nettbutikken i enkelte av låtene også.

Tjener ikke stort

— Steez kan sammenlignes med Stress. De er fra Bergen, selger klær og litt plater, men driver bare på nett. Det er mange jingles, det er sant, og det er for at uansett hvem som hører musikken, så vet de hvor den kommer fra. Jeg føler ikke at vi har solgt oss noe særlig, for både Steez og Synopsis er folk vi har kjent lenge. Det er kompiser fra samme byen på vei opp, og som hjelper hverandre.

— Du sier at dere ikke har solgt dere ”noe særlig”. Er dette sellout eller er det bare et symptom på hvordan framtidens musikkbransje blir? En bransje der det ikke bare handler om platesalg og konserter, men også sponsing, produktplassering, ringetoner, sms-tjenester og lignende i store mengder.

— Jeg vet da faen. Vi hadde nok gitt ut plata uten hjelp fra Steez også, men det hadde ikke blitt en like bra pakke. Vi reklamerer for dem og de sender plata vår ut til alle som kjøper klær fra dem, noe som sprer musikken vår i en viktig målgruppe. Det er et samarbeid. Dagens musikere må maksimere produktet sitt, og vi vil framover helt sikkert komme til å finne på mye rart, slik at vi når så bredt som mulig på forskjellige arenaer. Nå tjener vi ikke stort på musikken vår, men vi prøver å tenke langsiktig og bygge oss opp gradvis. Men vi vet jo at det er dårlige muligheter for å tjene penger på å være rapper i Norge.

Med unntak av Ravi & DJ Løv, som ikke akkurat er reinspikka hiphop, er det ikke til å komme fra at norsk hiphop selger dårlig om dagen. Klovner i Kamp og Paperboys klamret seg fast på VG-lista i tre uker, mens Cast klarte to uker. Spetakkel var inne i en uke, mens verken Philip, Whimsical eller Kleen Cut kom seg inn på salgslista i det hele tatt. Det ligger jo en del sannhet i Lars’ fleipete kommentarer om at Tilbake til stripa: Forberedelsen gis bort fordi ingen kjøper norsk rap uansett.

— Norsk hiphop selger dårlig om dagen, og bak enhver spøk er det alvor. Men det er ikke det som er grunnen til at vi gir bort plata vår. Vi hadde uansett ikke solgt stort om vi hadde forsøkt å selge plata, for vi har fortsatt for dårlig utgangspunkt til å hevde oss på det store platemarkedet. Vi har laget en plate vi synes er dritkul, men som vi ikke har brukt ett år på å spille inn. Det er et lettere produkt, som først og fremst skal fungere som reklamere for den ordentlige debuten vår.

Mye nedlasting

Hvorfor selger så ikke norsk hiphop? Det er jo et paradoks at klesbutikker som Stress har millionomsetning på å pushe hiphop-mote til norsk ungdom, mens norske rappere maksimalt kan håpe å selge noen tusen plater. Og som regel bare noen hundre. Dette gjelder heller ikke bare norske artister, for amerikanske rappere som Talib Kweli og M.O.P. selger ut Rockefeller uten å være i nærheten av salgslistene. Kan vi skylde på nedlasting, eller blir det for enkelt? Det er tross alt vrient å laste ned klær fra nettet.

— Jeg vet ærlig talt ikke. Det er mange teorier som slår meg, men aldri en som virker å være dekkende for alt. Da må jeg nesten skrive en hel avhandling, men det er ingen tvil om at nedlasting spiller inn. Personlig laster jeg ned mye musikk, men kjøper også plata dersom den er bra nok. Når det gjelder norsk hiphop tror jeg ikke det er noen som har lagd et bra nok produkt ennå, i alle fall ikke etter min smak, sier Lars.

Tilbake til stripa: Forberedelsen reklamerer ikke bare for Tier’n og Lars og Steez.no, men slår også et slag for bergenskompisene og åndsfellene Freakshow og Vågard & Girson. Tiern’n og Lars var opprinnelig med i kollektivet Freakshow, som nå har fraksjonert i to duoer: Norskspråklige Tier’n og Lars og engelskspråklige Freakshow, bestående av Leeroy og Ali Kaazam. På Tilbake til stripa: Forberedelsen får vi dermed smakebiter fra begge disse duoene, som også lover to mixtapes på ATP Music: How stupid…canUget? av Freakshow og Fra Loddefjord til Sandviken av Vågard & Girson.

— De er ferdig når de er ferdig, men jeg tipper Girson & Vågard er klar før jul. Det offisielle Tier’n og Lars-albumet kommer sensommeren/høsten 2006, og det ser bra ut. Jeg gleder meg i alle fall. Musikken blir av ATPs husprodusenter og gjestene blir våre folk fra Bergen. Det blir jordnært og lokalt. Men vi har lyst til å få med noen eldre folk som gjestevokalister, kanskje Bjørn Eidsvåg eller Jan Eggum? Det hadde vært noe!

Spirende undergrunn

Følger du bare med i platebutikkene, kan det se ut som det bare kommer rundt ti norske hiphop-album i året. Du skal bare pirke litt i overflaten for å finne en stor og uoversiktlig jungel av album, demoer og mixtapes. Plater som På nye eventyr av The Rovers, The Vision av Blind Visionaries, The Seppeku Tapes og Maxim & Grotesk og La Vida Loka av Herreløse. Alt i alt snakker vi om minst 50 album, demoer og mixtapes, bare så langt i 2005. Det er i dette undergrunnsmiljøet det kan vise seg å være et sjakktrekk og tilby et gratisalbum.

— Det er en fin gimmick at plata er gratis, for da får folk lyst til å sjekke den ut. Vi har lyst til å vise publikum at vi vil gi noe til dem, så kan de gi noe til oss. Det er ingen garanti for suksess, men et hederlig forsøk, avslutter Lars.

Publisert:

Del: