Neste mann ut i Ballades serie om det nye operahuset er Michael McCarthy. Han er kunstnerisk leder og regissør for det britiske operakompaniet Music Theatre Wales, og siden 1998 har han også vært leder for operastudioet Operatoriet ved Den Norske Opera. Norsk samtidsoperas internasjonale utkikkspost melder at Operatoriet er unikt i europeisk sammenheng, men han mener også at det norske publikum trenger å se hva som foregår på internasjonale operascener.

Music Theatre Wales

Av Hild Borchgrevink

Siden det ble etablert i 1988, har Michael McCarthys kompani Music Theatre Wales stått bak 17 operaproduksjoner og fem helaftens bestillingsverk. Kompaniet turnerer jevnlig i Storbritannia og Europa og har nylig inngått en samarbeidsavtale med Royal Opera House. Innimellom alt dette finner Michael McCarthy tid til å engasjere seg i utviklingen av samtidsopera i Norge. – Hvordan kom du inn i arbeidet med Operatoriet i Norge?

— Under en workshop og en konferanse i 1997 som ble kalt Kulturkobleriet møtte jeg komponist Glenn Erik Haugland og Stein Henrichsen, som er kunstnerisk leder for Opera Vest i Bergen. Litt senere inviterte de meg til å arbeide sammen med dem om Operatoriet, et operaverksted som Haugland og Bjørn Simensen hadde idéen til. Operatoriet ble etter hvert et samarbeid mellom Norsk Komponistforening, Opera Vest og Black Box Teater. Jeg syntes dette var en fantastisk mulighet. Operatoriet skulle være et studio, et laboratorium for ny opera, som bare skulle drive utviklingsarbeid, ikke produksjon. En slik arbeidsform er ganske unik, det finnes ikke mange slike studioer i Europa. English National Opera (ENO) har drevet et lignende arbeid, men det har vært begrenset til ENO som institusjon. Operatoriet derimot, er tilgjengelig for kunstnere i hele Norge som vil arbeide med opera.

Operatoriet holdt sine første workshops på Black Box teater. Black Box hadde det sceniske utstyret, men de manglet grunnleggende musikkfasiliteter. Det var ikke noe piano der, ingen notestativer. Derfor begynte McCarthy å se seg om etter et annet sted å være. – Den norske Opera åpnet dørene for oss, og siden har Operatoriet holdt til her.

— Hva er det Operatoriet kan bidra med i utviklingen av en opera?

— Operatoriet kan komme inn på mange forskjellige stadier, avhengig av hvor langt prosjektet er kommet og hvilken assistanse kunstnerne trenger. Vi kan hjelpe komponister med å komme i kontakt med den riktige librettisten, vi kan presentere en tekst eller et musikalsk utkast for en dramaturg som kan vurdere hvordan dette kan tilpasses en scenisk presentasjon, og så kan vi eventuelt arrangere en workshop og sette komponist og librettist og dramaturg i kontakt med kunstnere her i huset. Generelt skal Operatoriet være veldig fleksibelt – vi skal gi assistanse til prosjekter på det nivået de befinner seg, være et laboratorium som kan hjelpe ny opera å nå sitt potensiale.

Musikere, tekstforfattere og scenekunstnere beveger seg ofte i veldig adskilte verdener. Utdanningsløpene er forskjellige. Men opera er en samarbeidsprosess mellom disse fagområdene. Se for eksempel på Mozarts librettist, Lorenzo da Ponte. Han spilte en sentral rolle i komposisjonen av Mozarts operaer. Da vi inviterte den danske komponisten Poul Ruders og den engelske librettisten Paul Bentley til operakonferansen New Op i Oslo i 2001, fortalte de mye om hvor tett de hadde samarbeidet. Bentley og Ruders skrev operaen Tjænerindens Fortelling, som hadde premiere i København i 2000 og som nylig er blitt satt opp igjen i London. Bentley snakket om hvordan han hadde forholdt seg til praktiske detaljer som hvor lang tid det tok for sangerne å forflytte seg fra sofaen til døren, og så kunne Ruders ta det med i beregningen da han skrev musikken. Librettistens rolle i en opera har kanskje vært litt underkjent, og komponistens rolle som demiurg tilsvarende overdrevet. Men komponisten har nå engang det siste ordet, i og med at musikken kontrollerer stemninger, følelser og selve fremdriften i scenene så mye som den gjør.

En annen ting Operatoriet arbeider for som jeg synes er veldig viktig, er å gi komponister muligheten til å lære seg å skrive godt for stemme, gjennom å prøve ut skisser sammen med sangere. Ideelt sett bør man ha en gjennomsynging av en ny opera, med pianoakkompagnement, ett til to år før premieren, ikke bare ti dager før publikum kommer. Et halvt år før bør man ha en gjennomlesing av verket med orkesteret. Dette er ikke bare gunstig for musikken og det sceniske, men også for markedsavdelingen som skal selge produksjonen, for ledelsen som skal sette opp budsjett, for alle. Min erfaring fra Music Theatre Wales er at de gangene vi har tatt opp igjen produksjoner som vi har spilt før, selv hvis det er noen nye sangere eller musikere involvert, så blir det alltid bedre enn den første oppsetningen.

— Hvorfor er det så viktig at opera opprettholdes som samtidskunst?

— Opera er en levende kunstform. Vi må ikke havne der at det å gå i operaen blir det samme som å gå på historisk museum. Det er viktig å kjenne tradisjonen og å ha tilgang til klassiske verk , men opera kan også være et fantastisk medium for politiske, sosiale og estetiske diskusjoner om samfunnet rundt den. Jeg tror absolutt at kunst har en funksjon i samfunnet. Se på den kinesiske komponisten Tan Dun, for eksempel – han kombinerer frekt gammel tradisjon, østlig og vestlig kultur og politikk i et uttrykk som er flerkulturelt og snakker til mange forskjellige publikum på forskjellige plan. Opera er på en eller annen måte også historisk knyttet til eldgamle samværsformer og kunstformer, til ritualer.

— Hva vil det nye operahuset i Bjørvika bety for Operatoriets arbeid?

— Et nytt hus betyr først og fremst en mulighet for et bredere repertoar, større aktivitet. Det vil kreve ny kompetanse, men det vil også bety at Operaen slik den er i dag vil utvikle en større kompetanse. Det blir spennende å se publikums reaksjoner. Det er også nødvendig å utvikle publikum, å gi dem utfordringer som de ikke venter seg. Operatoriet vil nok ikke være involvert i selve programsettingen for det nye operahuset. Men vi vil gjerne bli et informasjonsknutepunkt for samtidsopera i Norge, være oppdatert på hva som foregår i frie grupper over hele landet og bringe den informasjonen videre inn i huset til dem som legger programmet. Vi vil også fortsette å hjelpe frem bestillingsverk.

— Som utlending har du mulighet til å betrakte det norske operamiljøet fra utsiden. Hvor står den norske operascenen kunstnerisk i forhold til operaer i utlandet?

— Jeg må nok si at den norske operascenen ligger ganske langt etter sammenlignet med andre land i Europa. Det har mange årsaker. Publikum er kanskje ikke klare for ny opera her, men det handler også om at publikum hører lite opera fra etter 1945. En av de virkelig viktige tingene det nye operahuset kan bidra til, er å hente inn utenlandske kompanier til Oslo så det norske publikummet får kontakt med hva som foregår på kontinentet. I tillegg hadde det vært fint å utvide Den norske operas repertoar fra det 20. århundre, sammen med helt nye verk.

— Hvordan synes du samtidsoperaen har forandret seg i løpet av de siste tyve årene?

— Samtidsoperaen har definitivt forandret og utviklet seg i denne perioden. Darmstadtskolens strenge form er blitt mye mer åpen. Det er stadig en debatt om operaens relevans som kunstform, men jeg synes operaen er svært fleksibel. På den annen side er det så mange ulike komponenter i operaen som kunstform at det også finnes en fare for at operaen kan opp i seg så mange nye elementer at formen forvitrer. Ny teknologi kan også distrahere hvis den ikke er godt samkjørt med andre elementer.

— Hvilke prosjekter arbeider Operatoriet med for øyeblikket?

— Vi har hatt en gjennomsynging med piano av Gisle Kverndokks opera Den fjerde nattevakt. Den vil få en gjennomgang med orkester i løpet av 2004. Så har vi Glenn Erik Hauglands prosjekt, en opera til tekst av Ingvar Ambjørnsen. Vi har lest igjennom et operapartitur skrevet av komponisten Ketil Hvoslef, som senere er blitt bearbeidet med tanke på iscenesettelse. Og så har vi en workshop på trappene med komponisten Jon Øivind Ness. Han sier at han ikke liker opera! Nå får han tre sangere og seks musikere å arbeide med, så får vi se hva som skjer. Jeg er veldig spent på hva som vil komme ut av det.

Publisert:

Del: