Henning Kvitnes_1 2006 (Foto: Raymond Mosken)

Henning Kvitnes: – Om Gjøk-unger og egne reir

Henning Kvitnes er for tiden aktuell med albumet «Ut Av Veggen», som har blitt belønnet med gode anmeldelser og foreløpig fem uker høyt oppe på VGs albumliste. I dette innlegget tar han til orde for «et Tono med et styre som gjenspeiler medlemsmassen og deres interesser, hvor solidaritet og gjensidig støtte er selvvalgt – ikke påtvunget»: – Som mangeårig plateartist og TONO-medlem ønsker jeg å støtte Tore Hansen og Trond Giske i debatten rundt det jeg føler er en nødvendig demokratiseringsprossess av bla. TONO. Jeg vet også at jeg har mange av mine kollegaer med meg i de synspunktene jeg legger fram, skriver Kvitnes, som også har svar til Komponistforeningens Synne Skouen: – Det er mulig av vi skiter i eget reir når vi ønsker å få ut gjøk-ungene, men det er fortsatt vi som kommer med maten.

Kalender

Av Henning Kvitnes, populærkomponist, musiker og sanger

Meg bekjent har Norsk Komponistforening kun meget motvillig og etter sterkt press fra de som genererer mesteparten av pengene i Tono, dvs. Populærkomponistene, blitt med på å forandre litt, ikke mye, på sjangersystemet og strukturen I TONO.

— NKF melket populærkomponistene
Etter mange år med nærmest uinnskrenket makt og store privilegier i systemet, har NKF vært nødt til å gi litt etter for å hindre full revolusjon.

Med krav på solidaritet som en fane, har de melket populærkomponistene for store deler av våre potensielle inntekter og rettigheter- uten så mye som en takk eller nevneverdig respekt for oss som kunstnere og kreative mennesker. En kunstform og sjanger vi har valgt fordi vi elsker den, og som vi ønsker å videreutvikle oss innenfor.

— Kvalm og opprørt
Derfor blir det å lese listen over hvor store stipend som Tono delte ut til NKF-medlemmer og såkalt ”seriøse” komponister ved siste utdeling noe som gjør meg både kvalm og opprørt. Det er tydelig at man har funnet nye jur på kua!

Hvem representerer tekstforfatterne?
En gruppe som historisk sett har fått lide mest er tekstforfatterne. De vil uten unntak alltid havne i laveste kategori, og ble tidligere også kun tilgodesett med 33,3% – i laveste kategori – av et verk ifølge Tonos regler.

Til tross for at mange av våre mest kjære og populære opphavsmenn/kvinner de siste 50 årene primært har vært tekstforfattere; Alf Prøysen, Erik Bye, Anne Grete Preus, Åge Aleksandersen, Inger Hagerup, Odd Børretzen, Bjørn Eidsvåg m/mange flere – finner vi ingen rendyrket representant for dem og denne kunstformen i Tonos organer, selv om tekst anslagsvis genererer minimum 35% av Tonos totale inntekter.

Og som ikke minst har vært med på å skape vår norske indentitet. Det er bare i festtalene de blir framhevet, ikke ved fordelingsbordet. Her gir man 3 ganger så mye til et liveopptak av en jamsession som til en god tekst som kommuniserer med folk i deres liv. På toppen av dette må tekstforfattere betale 2% av sine Tonoinntekter til Norsk Komponistfond – uten å ha rett til å søke!

Frivillig solidaritet – ikke tvang
Jeg ga for mange år siden Tono enerett via mitt medlemskap til å innkreve mine åndsverksinntekter som komponist og tekstforfatter. Ikke for at de skulle gi dem til andre.

Det eneste vi ønsker oss er et Tono med et styre som gjenspeiler medlemsmassen og deres interesser, hvor solidaritet og gjensidig støtte er selvvalgt – ikke påtvunget. Dette kan trolig kun skje via ordinære generalforsamlinger hvor alle andelshaverene har stemmerett på lik linje. Det vil også gi mange flere innsikt i de problemene vi vil stå ovenfor i åra som kommer.

Derfor Synne Skouen; Det er mulig av vi skiter i eget reir når vi ønsker å få ut gjøk-ungene

— men det er fortsatt vi som kommer med maten.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.