DEBATTINNLEGG: – Innholdet i helgens budsjettlekkasje var på noen områder svært gledelig for norsk musikkliv. Kulturministeren velger for 2008 å øke tilskuddet både til Musikkens venner, Ny musikk og til flere eksisterende støtteordninger på feltet. For de som er tilgodesett med økte midler er dette gode nyheter. Men vi forutsetter at statsråden i sitt endelige budsjettforslag også tenker helhet slik at ikke enkelte musikkområder faller utenfor, skriver Terje Adde i Norsk musikkråd her.

Terje Adde (Foto: Ann Iren Ødeby)

Av Terje Adde, styreleder Norsk musikkråd

Musikklivet skal og må sende en stor takk til regjeringen ved Trond Giske. Ingen kulturminister har sørget for så store overføringer til vår sektor noen gang. Men hans nye begeistring for øremerking av midler fører dessverre til at mange faller utenfor. Og det finner vi ikke logikk i.

Jeg skal ikke her dra frem igjen det Norsk musikkråd på vegne av og med støtte fra medlemsorganisasjoner har forslått når det gjelder forvaltning av støtteordninger. Og dette handler ikke først og fremst om nedleggelsen av LOK-ordningen, men det faktum at vi i 2008 vil ha flere støtteordninger enn noen gang tidligere på musikkfeltet. Det er fare for at vi har fått et forvansket og ikke et forenklet fordelingssystem.

Fredrik fortviler

For Fredrik og hans venner, som både synger og spiller og som skal arrangere en konsert i samarbeid med flere lokale arrangør, vil de i 2008 risikere å måtte sende søknad til kanskje mer enn fem ulike støtteordninger. Alle ordninger har ulik søknadsfrist, ulike retningslinjer, ulike søknadsskjema, ulik rapporteringsfrist. Forenklingen er blitt en forvanskning og medlemmet Fredrik fortviler.

Så når organisasjonene, sjangrene og Musikkrådet jubler over mer tilskudd og over at vi blir hørt og sett, risikerer vi samtidig at helheten forsvinner på sentralt nivå her og der,- den helheten som Fredrik opplever lokalt, og som ikke nødvendigvis bare er knyttet opp mot de organisasjonene han er medlem i.

Våre 33 medlemsorganisasjonene ønsker at Musikkrådet skal tenke helhet. Vi er også de eneste som legitimt taler på vegne av et variert og helhetlig musikkliv. Det ser nå ut til at statsråden velger å innføre øremerking som et prinsipp og å verdsette noen aktiviteter mer enn andre. På bakgrunn av vår bredde i organisasjonstilslutning og det faktum at flere av våre medlemsorganisasjoner samt Norsk musikkråd som sådan og våre forvaltningsordninger får styrket økonomien vesentlig, kan vel heller ingen beskylde oss for “sjalusi” overfor de som får. Men det er vår plikt å også ha omsorg for de som lite eller intet får.

Faller utenfor

Norsk jazzforum og folkemusikkorganisasjonene pekte i går på flere områder hvor det er uklarheter. Det er viktig at statsråden lytter på organisasjonenes vurderinger. Det er også viktig at han avklarer om det ønskes øremerking innenfor hver enkelt sjanger og organisasjon, eller om det ønskes en helhetstenkning som kan bidra til at norsk musikkliv står samlet og solidarisk.

Dersom statsråden ønsker øremerking, er det flere felt som bør øremerkes. Barne-, ungdoms- og amatørorkesterfeltet er blant dem. Kammermusikkfeltet et annet. Og hva med trekkspillklubber og alle type konserter som arrangeres av såkalt uorganiserte? Selv om korpsfeltet har fått en egen instrumentstøtteordning, så er det offentlige bidraget svært beskjedent også i forhold til korpsenes konserter. Og storband. Og spelemannslag. Listen i forhold til øremerking av tilskudd er som vi skjønner lang og etter Norsk musikkråds syn burde disse nye midlene heller blitt stilt til disposisjon gjennom en generell tilskuddsordning åpen for alle til å søke på.

Øremerking eller splitt og hersk?

De tilbakemeldingene Norsk musikkråd får fra det lokale musikklivet, viser at mange kommuner så langt ikke forholder seg til verken kulturlov eller bortfall av statlige støtteordninger. Vi vil derfor fremover ha særlig fokus på hva som skjer i den enkelte kommune. For det er i den retningen statsråden peker.

Så langt har musikkfeltet lykkes bra i å respondere på de utfordringene vi har fått, – ikke minst kravet til samhandling, det å tale samstemt og gi tydelige innspill og råd til regjeringen. Dette har medvirket til betydelige nye og styrkede tilskudd til norsk musikkliv, noe vi er meget glad for. Når det nå innføres øremerking av tilskudd der noen faller helt utenfor, blir vi bekymret. Når det etter min vurdering fører til mer komplisert og antakelig byråkratisert fordelig, blir vi ytterligere bekymret.

I stedet for udelt glede over hverandres fremgang, kan dette skape frustrasjon og føre til en “splitt og hersk”-situasjon i musikkfeltet. Etter det Norsk musikkråd erfarer, skal det være det siste statsråden ønsker. Norsk musikkråd håper derfor at skjevhetene rettes opp i innspurten av arbeidet med statsbudsjettet for 2008 slik at ordningene oppleves om helhetlig med like muligheter uansett sjanger og organisasjonstilknytning.

Norsk musikkråd er en paraplyorganisasjon for 33 landsomfattende musikkorganisasjoner. Hjemmesiden finnes her.

Publisert:

Del: