ANMELDELSE: Havfest er kanskje ikke en opera, men den er uendelig mye mer enn en bygderevy eller en musikal.

Fra Opera Omnias "Havfest", © operaomnia.no

En reise til Os for å se folkeoperaen Havfest og huset den innvier, Oseana, er full av morsomme paradokser. En FrP-ordfører har bygget kulturhus i rekordfart og trenger nå statlige penger til drift. En skipsreder og fiskeoppdretter har sponset både bygningen og operaforestillingen, som handler om hvordan oljeleting og klimaendringer truer mangfoldet i havet.

Utgangspunktet var at skipsreder Per Grieg ønsket seg et hus til kunstsamlingen sin, og kanskje et minnesmerke over eget virke. Men mer enn noe annet sier Oseana noe om hvordan ideologiske norgeskart blir fullstendig uforutsigbare når man beveger seg fra nasjonale talerstoler til en lokal hverdag.

Ved byggeplassen foran Oseana stod ordfører Søviknes i refleksvest og guidet publikum på riktig side av bilene. Etterpå stod han i døra og rev billetter.

Les også: Kulturordføreren i Os

Musikalsk mangfold

Komponist Glenn Erik Haugland, som selv er osing, plasserer Havfest i en folkelig operatradisjon etter verk som Tolvskillingsoperaen.

Jeg vil heller kalle Havfest for musikkteater, først og fremst fordi det er en stilmessig ganske mangfoldig fest, og dernest fordi all musikken tilsynelatende var forsterket.

Bra bak bassforsterkeren

Klassisk sang, musikal, bygderock, teatersang og folkemusikk kokte om hverandre i gryta til øydronningen Guri Kunne. De tre folkeslagene – gurifolket, havfolket og isfolket, hadde muligens hver sin musikalske stil.
Kanskje var forsterkningen nødvendig i rommet, men mer akustiske partier kunne kanskje fått fram forskjeller og musikalsk nærvær som man av og til kunne ønsket seg mer av. Bak bassforsterkeren var det nemlig høyt nivå på mye.

En trio av tre unge lokale sangere på vei til klassiske studier i utlandet var en fornøyelse å høre på. Det samme gjaldt mange av amatørene fra lokale folkehøgskoler og kor. Barna imponerte, og de profesjonelle sangerne løftet helheten på en god måte.

Sammensatt kvinnerolle

Heidi Tronsmo har laget en sammensatt og utradisjonell kvinnelig hovedrolle.

Øyfolkets leder Guri Kunne er en litt usympatisk middelaldrende dame, tiltrukket av makt, blind av kjærlighet og lei av å regjere. Med økologi som tema kunne man fort henfalt til sjablongmessige motsetninger mellom riktig og galt. Karakterene i Havfest er mer sammensatte, og det er ofte ikke mulig å forutsi utfallet av en scene.

Jeg liker at vanskelige beslutninger får lov til å ta tid, både hos underjordiske Guri og hos folket hennes, som finner ut at ekteskap mellom henne og mennesket Arnfinn vil være fatalt for livsvilkårene deres.

Les også: Næringsspons gir enorm frihet

Utydelig menneske

Men akkurat mennesket blir en utydelig karakter. Arnfinn kommer på scenen fra salen. Han er pregløst snill, og hvis alle mennesker var som ham, ville ikke naturen være truet av noe som helst. Dette blir påtrengende mot slutten, når vi får en løsning på kjærlighetsdramaet, men mister klimaspørsmålet litt av syne.

Folksomt

Av og til er det så mange på scenen at vinden nesten ikke får plass til å vifte med seilene sine (uten at jeg tror det er ment som et økologisk poeng). Av samme grunn kan det være vanskelig å få med seg hvem i de store gruppene som synger. Regissøren kunne fint fått fram historien med færre hoder.

Men for å skape tilhørighet til Havfesten lokalt er deltakelsen tydelig vellykket. Havfest er skrevet for osingene, og de tok den varmt imot. Så får forestillingen heller strammes litt hvis den skal ut og reise.

I rett element

Språket i librettoen snubler enkelte steder i noe stivt og departementalt. Ord som bekymringsmelding og delegater bringer ufrivillig tankene til norske politikere som reiste til Brussel med gitar og sang om EU-forhandlinger. Men dette er unntak i en tekst som ellers flyter godt.

Les også: - Søviknes har hatt det travelt

Mer enn musikal

Havfest er kanskje ikke en opera, men den er uendelig mye mer enn en bygderevy eller en musikal. Merverdien ligger i hvordan Heidi Tronsmo og Glenn Erik Haugland i Opera Omnia har kombinert egen profesjonell erfaring, profesjonelle utøvere og lokalt talent. Både publikum og de unge osingene på scenen har fått en unik erfaring som sikkert vil sende flere av de sistnevnte ut i verden om noen år.

Havfest ville aldri blitt noe av uten sponsorpenger fra næringslivet. Men som Haugland sier i et intervju på Ballade, ville den heller aldri blitt noe av hvis ikke ekteparet Haugland-Tronsmo hadde hatt statlig kunstnerlønn. Det siste er tilfelle også for flere av maleriene i Per Griegs samling.

Jeg tror ordføreren i refleksvesten ser dette.

Havfest – en folkeopera av Heidi Tronsmo og Glenn Erik Haugland

Regi: Hege Gabrielsen

Scenografi og kostyme: Kristine Gjems

Lysdesign: Ståle Tråsdahl

Produsent: Lisa Nøttseter

Produsent/inspisient: Åsa Nord

Musikalsk innstudering: Glenn Erik Haugland, Heidi Tronsmo og Elise Varne

Regiassistent: Ine Terese Hogstad

Lyd/lys: LLprod

Publisert:

Del: