«Skjoldmøyslaget» ble i fjor kåret til tidenes beste norske folkemusikkplate. Gjermund Kolltveit har skrevet bok om det sagnomsuste albumet.

Gjermund Kolltveit, © Ann-Turi Ford

Skjoldmøyene var kvinnelige krigere. De mytiske figurene ga seg til kjenne ved å blåse på lur. I sagnene om dem møtes norrøn mytologi og nyere folketro. Albumet «Skjoldmøyslaget», som består av slåtter over det samme mytestoffet, virker å ha blitt nesten like legendarisk i sin egen samtid.

En bauta
Platen, som ble spilt inn av Hallvard og faren Torleiv Bjørgum på hardingfele og munnharpe i 1990, har hatt appell langt utover folkemusikkens grenser. I 2011 havnet «Skjoldmøyslaget» på 14. plass da Morgenbladet lanserte listen over tidenes 100 beste norske album. Dermed ble den også det best plasserte folkemusikkalbumet.

Nå utkommer boken om «Skjoldmøyslaget» på Falck Forlag.

Forfatter Gjermund Kolltveit er førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, Institutt for folkekultur i Rauland. Han har publisert en rekke vitenskapelige tekster om folkemusikk, og er også musiker. Kolltveit har lenge hatt en sterk interesse for albumet, som vant Spellemannsprisen i 1990.

– Jeg er klassisk musiker i utgangspunktet, men jeg har surfet i utkanten av folkemusikkmiljøet i 25 år. Helt fra jeg begynte å snuse på folkemusikken, har dette albumet vært det største. Det er utvilsomt noe av det ypperste fra den norske folkemusikken, sier han.

Følg Ballade på Facebook

Kompromissløst og tradisjonelt
Paradoksalt nok er en av årsakene til at «Skjoldmøyslaget» appellerer til folk på utsiden av folkemusikkmiljøet at musikerne ikke har gjort noen forsøk på å modernisere slåttene, mener Kolltveit.

– Albumet er tvers gjennom tradisjonelt. Det betyr ikke at de spiller slåttene likt som andre gjorde før dem, for det er i høyeste grad en individuell utforming. Men jeg synes det er interessant at albumet ikke er arrangert, slik mye nyere folkemusikk er, sier han.

Kolltveit bruker ord som «saftig, arkaisk og autentisk» for å beskrive tonaliteten og rytmikken i setesdalmusikken. Han betegner «Skjoldmøyslaget» som en svært spesiell utgivelse, og en bauta i moderne norsk folkemusikk.

– Det er kanskje det rytmiske som mange vil legge merke til ved denne musikken. Jeg har forsøkt å ta for meg drivet, og måten man tramper takten med begge beina på, i et slags hjerteslagsmønster. Dette er veldig spesielt ved setesdalmusikken.

Følg Ballade på Twitter

Historiebevisst
Under skriveprosessen besøkte Kolltveit Hallvard Bjørgum i Setesdal. Intervjuet med hardingfelemusikeren varte i flere timer i strekk. Bjørgum er levende opptatt av å formidle detaljer om folkekulturen.

– Historien og folkemusikken henger naturligvis tett sammen, men det er ikke mange som tør å trekke så store musikalske paralleller som Hallvard Bjørgum har gjort, sier Kolltveit.

I den nye filmen «Rammeslåtten» av Ulf Myrvold, som lanseres samtidig med boken, skildres Bjørgums reise til Aserbajdsjan for å lete etter røttene til vårt eldste folkemusikkmateriale. Thor Heyerdahls teori om den norrøne guden Odin som en historisk person, satte Bjørgum på tanken om å lete etter Setesdalslåttenes opprinnelse i Kaukasus.

Kolltveit mener at boken vil være av interesse også for lesere som ikke er svorne folkemusikkentusiaster.

– Bøker om plater er gjerne skrevet for en indre kjerne, men jeg har virkelig forsøkt å skrive også for et bredere lag, sier Kolltveit.

Publisert:

Del: