I et nylig innlegg på Ballade spurte jazzmusiker Frode Gjerstad: – Burde ikke Jazzforum kunne tre støttende til og hjelpe Trygve (Seim) ut av en situasjon der han er totalt uskyldig? (…) Eller er Norsk Jazzforum blitt så distansert fra musikerne at man ikke engang tenker slike tanker? Musikerkollega Jan Gunnar Hoff uttrykker her støtte til Gjerstad og griper videre tanken om å “vekke til live” Foreningen Norske Jazzmusikere. – Det faktum at norske jazzmusikere ofte står alene med sine krav har aktualisert behovet for et uavhengig talerør á la FNJ, mener Hoff.

Jan Gunnar Hoff Group (Foto: jangunnarhoff.no)

Av Jan Gunnar Hoff

— Jeg vil med dette uttrykke min støtte til musikerkollega Frode Gjerstad når han antyder at FNJ (Foreningen Norske Jazzmusikere) burde vekkes til live og sier at “det ser for meg ut som om balanseforholdet mellom musikerne og arrangørsiden kunne behøve en korrigering“. 

Gjerstad er inne på noe svært viktig. Det er klare problemstillinger ved at musikerne organiseres i og representeres av det samme organ som skal representere arrangørleddet. Selv om NJF ikke er en ren fagforening kanaliseres mye av ressursene og strategien i norsk jazz via NJF, noe som har åpenbare konsekvenser for alle som har ambisjoner om å leve og virke som jazzmusikere i dette landet. 

Men bare for å ha det sagt: Norsk Jazzforum gjør en fantastisk jobb og er uhyre viktig for jazzmiljøet. Selv har jeg vært heldig å få reise på turné i regi av Norsk Jazzforum en rekke ganger siden 1995 og er svært takknemlig for dette. Det er også riktig som Petter Petterson sier at mer penger er kommet inn til norsk jazz og at forholdene sånn sett er bedre enn noensinne. Jazzmusikerne er videre godt representert i NJF, noe som i utgangspunktet burde gjøre dette til en tilfredsstillende løsning. 

Når såpass mange av musikerne allikevel føler distanse til Norsk Jazzforum er dette signaler man bør ta på alvor. Innenfor alle fagområder er det helt nødvendig med rene “arbeidstakerstyrte” korrektiver som kan fange opp signaler på grasrota, innad i yrkesgruppen. FNJ ivaretok mange av disse funksjonene og var et musikerstyrt organ som klarte å engasjere musikere til faglig arbeid for egne interesser, en bevisstgjøring som er svært viktig. 

Jeg har selv sittet i FNJ’s styre og husker ikke først og fremst knapphet på ressurser som hovedinntrykket fra disse årene (jfr Pettersons innlegg). Tvert imot opplevde jeg FNJ som et vitalt, ryddig og nødvendig organ for norske jazzmusikere. Jeg var dengang skeptisk til både “fusjonen” av de to organisasjonene og opprettelsen av DNJ fordi jeg fryktet at for mye makt ble lagt på for få hender, primært arrangørstyrte. Jeg så for meg at dette kunne bli en problemstilling i framtida, ikke minst for musikerne. 

I den pågående Vossajazz-konflikten har vi et eksempel på at Norsk Jazzforum kan få problem med å “velge side”, siden NJF pr. definisjon representerer begge parter. Det er viktige avgjørelser som skal tas, spesielt i saker der musikernes økonomi og levekår er direkte berørt. I den grad NJF er involvert eller engasjerer seg i en slik sak mener jeg det vil være vanskelig å representere begge sider like godt. 

Jeg har fått med meg at Harald Devold har vært inne med korrigering til Gjerstad og det virker som om Norsk Jazzforum tar saken alvorlig bl.a med MFO i spissen og prøver å finne en løsning for de impliserte. Dette er positivt men allikevel:

Det faktum at norske jazzmusikere er en sterkt økende gruppe og at freelancere ofte står svært alene med sine krav, aktualiserer nødvendigheten av et eget uavhengig talerør, á la “gamle” FNJ. Det er mulig dette kan skje innenfor Norsk Jazzforum, men da bør organisasjonsformen og musikernes representasjon innad i NJF tas opp til ny vurdering, noe jeg med glede registrerer at Jazzforum v/Devold er åpen for.

Publisert:

Del: