INNLEGG: De mindre organisasjonene som er dedikert til nyskaping er nedprioritert i budsjettforslaget for 2010, kanskje mindre som følge av bevisst kulturpolitikk enn som konsekvens av haltende forvaltningspraksis, skriver Trond Lossius ved BEK.

Trond Lossius 09-1/Foto: Eget

BEKs pressemelding og Ballades intervju etter fremleggingen av statsbudsjettet for 2010 har ført til kommentarer fra flere hold. Jeg vil særlig takke direktør i Norsk kulturråd, Ole Jacob Bull, for åpenheten omkring hvordan Norsk kulturråd opplever forvaltningen av statsbudsjettets kapittel 320 post 74. Våre bange anelser mer enn bekreftes.

Slik BEK ser det, er det to prinsippielle problemer knyttet til forvaltning av statsstøtten til de små organisasjonene:

Forvaltningen av kapittel 320 post 74

Ole Jacob Bull bekrefter våre mistanker om at prosedyrene for saksbehandling har alvorlige svakheter. Organisasjonene sender sine søknader til Kulturrådet. Kulturrådet leverer så en innstilling til Kulturdepartementet. Så vidt vites er denne unntatt offentlighet. Bulls uttalelser til Ballade dokumenterer at Kulturdepartementet gjennomgående ikke tar hensyn til Kulturrådets innstilling.

Kulturrådets arbeid synes å være bortkastet tid og ressurser, men det er ikke det mest alvorlige. Vårt spørsmål er: Hvordan sikrer Kulturdepartementet at det har den nødvendige kunnskap om virksomhetene i organisasjonene som de skal fordele tilskudd til? I hvilken grad mottar og gjennomgår departementet bakgrunnsdokumentasjon, det vil si søknader, årsberetninger, regnskap, budsjett, og lignende for de enkelte organisasjonene? Har departementet den nødvendige kompetansen til å vurdere søknadene? Hvordan sikrer Kulturdepartementet at saksbehandlingen knyttet til kapittel 320 post 74 har den forvaltningsmessige kvaliteten som må forventes?

Departementet melder til Ballade at de gjennomfører møter med enkeltinstitusjoner etter henvendelse. Dette har aldri vært kommunisert ut til organisasjonene på en ordentlig måte, og tilsagnsbrevene inneholder ingen slik informasjon. Da BEK i 2003 arbeidet for å komme inn på statsbudsjettet, opplevde vi tvert om at praksisen rundt post 74 aktivt hindret nye tiltak fra å komme i vurdering. Vi anmodet flere ganger Kulturdepartementet om møter, men ble avvist og henvist til Kulturrådet. Norsk kulturråd henviste på sin side tilbake til Kulturdepartementet som hadde innstillingsmyndighet overfor Stortinget.

Heldigvis ble BEKs situasjon fanget opp av stortingspolitikere fra flere partier. Med dagens flertallsregjering er maktbalansen mellom Storting og regjering forskjøvet. Det blir dermed enda viktigere at søknadsprosess mot departementet legger opp til ryddig saksbehandling på like vilkår.

Vårt inntrykk er at dagens praksis i stor grad gjør organisasjonene avhengige av direkte lobbyering, noe som favoriserer de større tiltakene, de rene interesseorganisasjonene og dem som er lokalisert i eller nær Oslo. De av oss som har primærfokus mot kontinuerlig faglig virksomhet har dermed et problem. I små kulturorganisasjoner med noen få ansatte kan det ikke være lobbyering som skal måtte være vår fremste kompetanse!

Etter vår mening må forvaltningen av post 74 gjennomgås og legges om. En mulighet er at vedtakskompetansen overføres til Norsk kulturråd og prinsippet om kunstfaglig skjønn med “armlengdes avstand” innføres på lik måte som for prosjekttilskudd bevilget av Norsk kulturråd. Alternativt må post 74 forvaltes og administreres direkte av departementet, som så fremmer sin innstilling til Stortinget. Uansett må det utarbeides tydeligere retningslinjer som gir likere mulighet for å komme i betraktning, slik at de kunstfaglige og politiske beslutningene kan treffes på best mulig grunnlag.

Budsjettrammer for prosjektvirksomhet i de små organisasjonene

I forbindelse med fremlegging av Statsbudsjettet for 2007 ble det signalisert at institusjoner som mottar statstilskudd som hovedregel ikke skulle kunne motta prosjekttilskudd fra Norsk kulturråd. Dette har senere har blitt moderert for de små organisasjonenes del, det vil si de organisasjonene som mottar tilskudd over kapittel 320 post 74.

For store institusjoner er det kanskje rimelig å forvente at faglig aktivitet skal finansieres over driftsbudsjettet. Men for mange små organisasjoner rekker driftstilskuddet ikke lengre enn til basisdrift på minimumsnivå. Ved BEK er prosjekter som medfører ekstrakostnader som regel ikke mulig å gjennomføre uten først å reise ekstern prosjektfinansiering for ekstrakostnadene. Dette er en alvorlig hindring for faglig virksomhet, og resulterer i at mye arbeidstid går med til arbeid med søknader, og at vi ikke lykkes i å gjennomføre mange prosjekter som ville bidratt til å utvikle virksomheten og vært til stor hjelp for kunstnerne vi skal betjene.

Det er paradoksalt at mens store organisasjoner er fullfinansiert, er mange små organisasjoner helt avhengig av ekstern prosjektfinansiering for sin faglige virksomhet. Løken-utvalget tok ikke fatt i denne problemstillingen, og som Kristin Danielsen i Ny Musikk påpeker ser det også ut til å være glemt i Kulturløftet II.

Avslutningsvis vil jeg si at vi verdsetter forståelsen for BEKs stiuasjon som uttrykkes fra NOTAMs side. Samtidig er det vanskelig å følge enkelte av styreleder Glenn Erik Hauglands resonnementer. Hvis man sammenligner innhold i virksomheten ved BEK og NOTAM, og samarbeidet med andre miljøer innen kultur og forskning nasjonalt og internasjonalt i den løpende faglige virksomheten, er det vanskelig å se at NOTAM og BEK er så vesensforskjellig at det begrunner en økning til NOTAM de siste to årene som er større enn samlet tilskudd til BEK.

Dette er en utvikling som slår beina under den desentraliserte strategien som har lagt til grunn for styrking av arbeid med kunst og ny teknologi de siste ti årene, siden Norsk kulturråd sin rapport “Skjønnheten og utstyret” i 1999. Så langt vi vet er det heller ikke i samsvar med Norsk kulturråd sine anbefalinger til departementet de siste årene.

Men til syvende og sist er dette et underordnet spørsmål. Forvaltningen av post 74 gjør mange av tiltakene der til tapere. Foreslåtte bevilgninger til tiltak under kapittel 320 post 74 viser en økning på 4.5% når det er korrigert for tiltak som er overført til andre poster i budsjettet. Det er nesten bare musikkrettede tiltak som opplever økninger ut over lønns- og prisvekst. En gjennomgang av andre bevilgninger til kulturformål viser at mange andre og tyngre institusjoner er foreslått økt mer. Konklusjonen må derfor bli at flere musikktiltak, særlig innen rytmisk musikk, opplever økninger, mens øvrige tiltak under post 74 er budsjett-tapere.

Dette har klare kulturpolitiske konsekvenser, som påpekt av Kristin Danielsen i Ny Musikk: De mindre organisasjonene som er dedikert til nyskaping er nedprioritert i budsjettforslaget for 2010, kanskje mindre som følge av bevisst kulturpolitikk enn som konsekvens av en haltende forvaltningspraksis.

Oppfordringen går til den nye kulturministeren om å se på hva som kan gjøres med dette, helst slik at tendensen kan snues allerede gjennom den videre politiske behandlingen av statsbudsjettet for 2010.

Trond Lossius er faglig ansatt i BEK – Bergen senter for Elektronisk Kunst.

Publisert:

Del: