Flere mener det ser ut til at Kulturdepartementet har bestemt seg for hvor de vil med Rikskonsertene, allerede før den varslede gjennomgangen har begynt.

Det ble nylig kjent at statssekretær Lubna Fjell skal lede en gjennomgang av Rikskonsertenes rolle. En slik gjennomgang har vært på trappene etter at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverte sin rapport om Rikskonsertene i september i fjor. Til Ballade ville Fjell ikke si noe om hvilken retning utredningen eventuelt skulle ta, men at “et ordentlig stykke arbeid” skulle settes i gang etter at statsbudsjettet var presentert.

— Hadde vi visst hva som var best nå, ville vi gjennomført det med en gang, sa Fjell.

Liksom-gjennomgang
I regjeringens forslag til statsbudsjett ble arrangørstøtteordningen styrket med 5 millioner, inkludert 3 millioner som var omdisponert fra Rikskonsertene. Dette får Renée Rasmussen i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) til å tro at departementet allerede har bestemt seg for hvor de vil med utredningen.

— Når departementet allerede nå overfører tre millioner fra Rikskonsertene til arrangørstøtteordningen ser det uvegerlig ut som om departementet allerede har bestemt seg for konklusjonene. Jeg håper i det minste at den varslede gjennomgangen vil skje på en åpen og fordomsfri måte, og at det ikke bare blir en liksom-gjennomgang. Men man kan jo begynne å lure, sier hun.

— Et tap å miste Rikskonsertene

Rasmussen har tidligere vært ute i Ballade og forsvart Rikskonsertenes rolle med innlegget «Ingen grunn til å rasere noe som fungerer».

— MFO er ikke uenige i at arrangørstøtteordningen økes, det er viktig å få sagt. Men forskjellen på arrangørstøtteordningen og Rikskonsertene ligger i hva de to ulike ordningene kan få til. Rikskonsertene har mulighet til å innta en spesiell rolle i utviklingen av nye uttrykk og spesielle oppsetninger, i en helt anen grad enn andre, mindre arrangører. Derfor mener jeg det vil være et tap å miste den offentlige delen av Rikskonsertene. Men vi har også medlemmer som er kritiske til Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet, så dette er en debatt som må gjøres ordentlig.

Mer bekymret enn håpefull
Ole Marius Hylland, kulturhistoriker og forsker ved Telemarksforskning, skriver i blogginnlegget “Når bukken forsker på havresekken” at den varslede utredningen av Rikskonsertene er blant sakene som “gjør oss langt mer bekymret enn håpefulle for den uavhengige kulturpolitikkforskningens fremtid.”

Hylland viser til Ballades sak om at Kulturdepartementets egen statssekretær Lubna Fjell skal lede gjennomgangen, og skriver at “dette skjer et drøyt halvår etter rapporten fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) om Rikskonsertene, som forøvrig også var et omdiskutert eksempel på at Kulturdepartementet bestilte en gjennomgang fra en annen del av regjeringsapparatet. (DIFI er underlagt Fornyingsdepartementet).”

Skaper uro
Rikskonsertenes direktør Åse Kleveland sier til NTB at hun ser fram til gjennomgangen.

— Politisk ledelse i departementet har forsikret at ingen konklusjoner er tatt på forhånd, men det er klart at det skaper uro når virksomheten blir svekket i forkant.

Statssekretær Lubna Fjell sier at departementet ikke har konkludert.

— Vi har varslet en prosess på dette, der både Rikskonsertene og andre sentrale aktører vil være del.  Med omdisponeringen av 3 millioner kroner i dette budsjettet blir ansvaret for programmeringen av offentlige konserter i større grad desentralisert. Vi har ikke konkludert i denne saken, og er opptatt av å ha en skikkelig prosess, sier Fjell.

Publisert:

Del: