Daglig leder for Forum for Kultur og Næringsliv, Elizabeth C. Bjørn-Hansen Føllesdal, mener miljøet for kultursponsing i Norge fremdles er umodent kjøpers marked. I dette innlegget kommenterer hun samarbeidet mellom Den Norske Opera og ConocoPhillips, og uttrykker håp om at flere bedrifter vil alliere seg med aktører innenfor kultursektoren.

Den Norske Opera - logo

Av Elizabeth C. Bjørn-Hansen Føllesdal, daglig leder av Forum for Kultur & Næringsliv

Sponsor Service har solgt Den Norske Opera for billig, hevder noen kritikere, og synliggjør hvordan og hvorfor det stadig blir viktigere med klargjøring av hensikt, mål og forståelse for hvilke verdier kunst og kultur besitter i forhold til næringslivet. Et samarbeid mellom kultur og næringsliv er en kompleks relasjon mellom to organisasjoner og mange individer. De beste synergieffektene og mest verdifulle elementene oppstår etter flere års samarbeid. Prisen er derfor meget vanskelig å fastsette, men det er minst fire faktorer som påvirker verdien.

1. Definisjon av behov: Den bevisste bedrift og kulturinstitusjon har definerte behov og ønsker for en allianse, det være snakke om alt fra økt profilering, økt anerkjennelse, insentiver for ansatte, tilgang til kreativ kompetanse og ønske om å vise samfunnsansvar.

For kultursektoren kan det være snakk om penger, markedsføring og markedsføringskanaler, tilgang til nye publikumsgrupper osv. Den store utfordringen for kulturlivet er å identifisere sin unike salgsverdi. (Unique Selling Point) ” – hvilken bedrift etterspør det vi, og bare vi kan tilby? Det er ikke utenkelig at det faktum at Konserthuset nesten er vegg i vegg med Manpower var en medvirkende årsak til at Manpower valgte akkurat dem som sin partner.

2. Avklaring av hva som kan tilbys: En åpen dialog om behov vil avklare hva parter kan tilby hverandre. For kultursektoren er det spesielt viktig også å ha definert hva de ikke ønsker å tilby, og om det finnes noen bedrifter som er uønsket som Smitteeffekten går begge veier. En bedrifts negative omdømme kan overføres til en kulturorganisasjon like mye som kulturens positive image overføres til bedriften. Uansett vil verdiene utvikles og foredles over tid.
.
3. Markedet: Jeg vil hevde at markedet er umodent. Det finnes mange tilbydere på kultursiden, langt færre kjøpere. Bedrifter kan velge fra øverste hylle enten de ønsker å assosiere seg med tradisjonelle kulturelle verdier, eller morgendagens; om de ønsker en lokal, nasjonal eller internasjonal profil; et stort eller lite prosjekt, dans, drama musikk eller billedkunst. Det er kjøpers marked. Dessuten vil rasjonelle ansvarlige for sponsorsamarbeid i bedriften lete etter den mest økonomiske avtalen. Unntaket her er selvfølgelig hvis motivet for bedriftens engasjement primært er filantropisk, eller å vise samfunnsengasjement og ansvar.

4. Kompetanse og ressurser: En allianse vil raskt forvitre hvis en eller begge parter mangler tid og ressurser til å utløse verdiene. Dette gjelder like mye i næringslivet som i kulturlivet. Det er de færreste bedrifter som har satt av nok tid og ressurser for å utnytte sine avtaler. Dette er fordi de fleste bedrifter dessverre anser et slikt engasjement for relativ perifert i forhold til sin kjernevirksomhet. For å hindre skuffelse og misnøye er det viktig med en edruelig holdning til hvor mange aktiviteter og felles prosjekter som kan gjennomføres i løpet av et år. Det kan være smartere å starte et samarbeid nøkternt, evaluere skikkelig for så å utvide omfanget og øke prisen på sikt. Dette kan forankres i en første kontrakt.

Hvis man bruker noen av disse punktene til å analysere samarbeidet mellom operaen og ConocoPhillips, er det mulig at prisen ikke er så gal. For det første; Den Norske Opera må ha estimert sin markedsverdi til rundt fem-seks millioner kroner, ikke 700.000. ConocoPhillips er en av seks partnere til operaen, målet er syv. Fem millioner kroner er ikke småpenger!

At selskapet deler operaen med fem andre bedrifter kan bidra til å forringe avtalens verdi, eller øke den. Det kommer an på hvordan de har definert sine behov.

Hva som er ConocoPhillips’ spesifikke motivasjon for denne avtalen er meg ukjent, men hvis filantropiske grunner var fremtredende ville jeg tippe at valget hadde falt annetsteds. ConocoPhillips’ omsetning, overskudd, størrelse og betydning er derfor irrelevant. Antakelig er operaen nyttig for synliggjøring i Oslo, den besøkes tross alt av nærmere 150000 mennesker i året med en gjennomsnittsalder på rundt 34 år. Selskapet vil sikkert også bruke alliansen som et verktøy overfor viktige målgrupper. Kan hende det også vil brukes internt i forbindelse med den nylig inngåtte fusjonen med Conoco. Det som er helt sikkert er at ConocoPhillips’ ikke vil makte å utnytte alle operaens muligheter i løpet av det første året, til tross for at de erfarne med samarbeid innen kultur både i Oslo og andre steder.

Man kan alltid ønske seg mer penger til gode kunstneriske initiativ og kulturelle arrangement. Norge trenger utvilsomt flere mesener som uselvisk gir av sin rikdom. Men når det gjelder markedet for partnerskap mellom kultur og næringsliv må vi nok smøre oss med noe tålmodighet å jobbe for at flere bedrifter vil alliere seg kultursektoren, og derved bidrar til å gjøre markedet strammere.

Publisert:

Del: