Hvordan nå ut til et større publikum, programmere bredere og være en relevant arrangør? Nå er håndboka her.

Utsnitt av omslaget til håndboka "Mangfold i kulturlivet", © Interkultur, Drammen kommune

I dag lanserer Interkultur i Drammen håndboka «Mangfold i kulturlivet». Målet med håndboka er i følge Interkultur, som er ansvarlig utgiver, “å gi kulturarrangører og aktører både inspirasjon og konkrete tips og verktøy, slik at terskelen blir lavere for å satse mer på kulturelt mangfold både på, foran og bak scenen”.

I samarbeid med Norske konsertarrangører (NKA) skal Interkultur reise rundt til utvalgte norske byer for å holde arrangørsamlinger med kulturelt mangfold i kulturlivet som tema.

Les også leder Tone Østerdals innlegg på NKAs nettsider om å ta ansvar for mangfold og inkludering på konsertarenaene.

Ballade gjengir her en av tekstene i håndboka, “10 tips til ansvarsfraskrivelse for den lokale kulturarrangøren”. Teksten er skrevet av Igor Dundervic, som også skriver kritikker, anmeldelser og andre saker fra musikklivet i Norge her på Ballade.no. Nederst i saken kan du lese mer om ham.

Igor Dunderovic, © Nicolai Claesson

10 TIPS TIL ANSVARSFRASKRIVELSE FOR DEN LOKALE KULTURARRANGØREN

For å være kulturarrangør kreves det ganske spesiell spesialkompetanse.

Av Igor Dunderovic

En kulturarrangør må kjenne byen sin. Derfor vil en agent som regel formidle bookingen, men overlate selve konserten til en som kjenner lokale forhold, til en som kan koble artist til publikum. For oss om driver med arrangementer virker dette selvfølgelig, men jeg måtte nylig forklare dette selvfølget til en utdannet gitarist som prøvde å sette et musikkprosjekt på hjul.

En kulturarrangører er gjerne født i en familie med overskudd. Kulturelt og økonomisk overskudd. Kun familier med oppegående økonomi har tid og penger til kulturskole, teater, jazz, reggae, tango, eller en annen nisje. Det finnes mange nisjer nå til dags. Disse nisjene har sine miljøer, og kulturarrangøren kjenner gjerne til flere av disse miljøene. Dem skal han koble mot artisten.

En kulturarrangør må dessuten ha en utdanning, ikke minst innen byråkrati, økonomi og språk, helst norsk.

Det sier seg selv at en førstegenerasjonsinnvandrer vanskelig kan bli kulturarrangør.

Det sier seg selv at den typiske kulturarrangøren opererer innen de miljøene hen kjenner.

Det sier seg selv at etniske minoriteter blir glemt som publikummere på grunn av disse mekanismene.

Jada, også etnisk norske hiphop-entusiaster blir diskriminert. Kanskje fordi de er fattige. Kanskje fordi hiphop er forbundet med bråkmakere, og ingen ordentlige kulturarrangører ønsker å arrangere for bråkmakere. Heller ikke for metalheads eller tatoverte MC-gjengmedlemmer som liker strupesangkøntri. Dessuten er de også fattige.

Jada, både minoriteter og tatoverte narkiser kan vel anstrenge seg litt og begynne å høre på ordentlig musikk, klassisk, jazz, opparbeide seg kompetanse og kjennskap til vin og gourmetoster. Så vil de nok finne nytelse i kulturtilbud i ordentlig kultur. Enn så lenge må de vente.

Og likevel er det typisk norsk kulturelt å mene at også de fattige har rett på kulturtilbud. Ikke bare de pengefattige, men også de kulturfattige. De som ikke har peiling på regnskap og ikke kjenner noen som kan sende en søknad om støtte til kultur.

Derfor, å kjære leder i kommunens kulturavdeling og kulturhusets bookingkomité! Her er 10 hull som du har ansvar for å tette, men som du ikke kommer til å gjøre noe med fordi du har det fint slik du har det nå.

1. Sørg for at din beste kulturprodusent ikke får til å møte opp til avdelingsmøtet kl. 09:00 fordi han har vært på studietur natta før på den lokale MC-klubben og ble nødt til å drikke seg full med studieobjektene.

2. Sjekk demografistatistikken i bøgda, og send en agent til det kurdiske bryllupet som går i gymsalen på skolen til ungene dine mens du er på hytta.

3. Se fire Bollywoodfilmer sammen med den gamle barnløse tanta di over de neste to helgene!

4. Spør den polske snekkeren din hva slags musikk han liker! På polsk.

5. Ansett en som ikke er blåkopi av deg selv.

6. Kjøp grønnsakene dine på Asia Mat. De er bedre, billigere, og det er åpent på søndag. Selv om folk flest handler på Rema, kan du tillate deg å være litt kreativ, du som driver med kultur, da.

7. Meld deg på salsakurs hos han kjekke Carlos med den stramme rumpa.

8. Send to ansatte av forskjellig kjønn på språkkurs i Brasil.

9. Vær synlig i bybildet, en fredag kveld etter midnatt, mens kultur ennå pågår.

10. Spis en kebab som folk flest etter konserten du også.

Og da har jeg ikke en gang nevnt 17-åringer.

Igor Dunderovic er en norsk komiker, dramatiker og visesanger fra Sarajevo, bosatt i Skien. Han har produsert og gitt ut balkanisert festmusikk sammen med Fetterforeningen og UDI-orkesteret. I 2014 ble han nominert til Spellemannprisen for Årets beste barneplate, og kåret av magasinet Utrop som en av 100 mannlige forbilder med minoritetsbakgrunn. Dunderovic skriver blant annet om norsk musikkbransje og om minoritetenes forsøk på å ta del i den.

Publisert:

Del: